Har suksesserien Tiger King verdi utover det spektakulære og underholdende?

Netflixalgoritmene er uransakelige, hvordan en produksjon finner veien til publikum kan være vrient å fatte. Sannkrimserien Tiger King – drap, kaos og galskap er i skrivende stund strømmegigantens suverent mest populære program, seertallene rager over alt annet innhold. 97% prosent av amerikanske anmeldere er positive, ifølge nettsiden rottentomatoes.com. I denne anmelders sosiale medier konkurrerer serien bare med følgene av et visst virus i kampen om oppmerksomheten.

I en tid der både samhandling og underholdning foregår digitalt, er det altså sju episoder om dyremishandling, maktkamp og drapsforsøk som har blitt det dominerende nye kulturuttrykket. Hva er det ved Tiger King som kommuniserer så godt med tidsånden?

Homofil, våpengal, narkoman fanatiker

Den iøynefallende og eksentriske hovedpersonen kan være et godt sted å begynne. Mannen som kaller seg Joe Exotic er gift med to menn og omtales allerede i første episode som en «helt sinnssyk, homofil, våpengal, narkoman fanatiker». Beskrivelsen akkompagneres av bilder som bekrefter inntrykket: Den middelaldrende Exotic, iført trailerbart, hockeysveis, frynsejakke og neonfargede artefakter, fyrer av sprengstoff og skyter med halvautomatiske våpen. På eiendommen i Oklahoma avler han frem og stiller ut tigre, han har over to hundre.

Sekt

En oppglødd konflikt med dyreverneren Carol Baskin (som også driver en tigerpark) driver historien fremover, og den er langt fra snorrett. Dette miljøet er så fullt av «fargerike» typer og historier at det synes umulig å ikke ta spektakulære avstikkere. Vi er innom lederen for et narkokartell, ekteskap med dødelig utgang, tungt rusmisbruk, selvmord, en selvutnevnt tiger-guru og sektlignende tilstander.

Utemmet

På papiret synes seriens virkemidler trauste. Snakkende hoder, bilder fra Exotics rikholdige arkivklipp, stemningsbilder fra tigerparker, gamle nyhetsklipp. Men de snakkende hodene er typer man sjelden har sett på fjernsyn før: En en-tannet, homofil meth-misbruker som insisterer på å bli intervjuet i bar overkropp. Den fargeglade og mistenksomme familien til Carol Baskins avdøde mann. Mennesker uten armer og ben. Alt foran et bakteppe av tigre, slanger, våpen og Exotics hjemmesnekrede countrymusikk.

Hovedpersonens utemmede narsissisme får ham til å prøve seg som tv-stjerne og presidentkandidat, men han makter ikke å kontrollere hatet mot fienden Baskin. Det får ham til slutt i fengsel.

Jålete profitører

I dag lever flere tigre i fangenskap i USA enn i det fri i sine naturlige habitater, opplyser en innledende tekst om. Store biter av stridens eple i serien handler om et lovforslag – The Big Cat Act – som vil gjøre det vanskeligere å drive med privat oppdrett og eierskap av ville kattedyr. Mye tyder på at serieskaper og dyreverner Eric Goode har skapt Tiger King som et innlegg i debatten. Men der den gjennomsnittlige aktivistfilm monotont viser grusomheter begått mot dyr som lever i kummerlig fangenskap, zoomer Goode ut og viser oss menneskene og miljøene som står bak. Bildet han tegner er ikke av uvørne dyre-entusiaster, men av oppmerksomhetssyke jålebukker og profitører – mennesker som utnytter publikums nysgjerrighet, særlig på nyfødte tigerunger.

Posthum diskusjon

Dokumentarfilmhistoriens kanskje sterkeste portrett av forholdet mellom mennesker og dyr er Werner Herzogs Grizzly Man fra 2005 - en slags dialog mellom den avdøde bjørneelskeren Timothy Treadwell som ble spist av en mannevond grizzly og filmskaperen - som har tilgang til Treadwells filmopptak fra villmarka. Høyst ulike natursyn kommer til overflaten.Der Treadwell ser iboende harmoni i naturen, ser Herzog bare det han kaller kaos, fiendtlighet og drap.

Tiger King legger ikke opp til slike ansporinger eller nye tankerekker, som det meste av sannkrim ønsker den bare å skape spekulativ underholdning av virkeligheten – riktignok med en dyrevern-agenda.

Forstemmende forbruksvare

Resultatet er en forstemmende og deprimerende krim-utgreiing med et fryktelig menneskesyn, nesten samtlige involverte fremstilles som amoralske og usympatiske. Her er lite «snert» eller det Herzog kaller «ekstatisk sannhet».

Hvis serien, med sine Covid19-oppumpede seertall skulle påvirke amerikanske lovgivere til å stramme inn på kommersiell bruk av ville dyr, er prosjektet naturligvis prisverdig. Men fraværet av varme og undring gjør at Tiger King, vurdert som filmkunst, kun blir en blir en lettglemt forbruksvare.

LES OGSÅ:

Digital anbefaling fra Arne Borge: NRKs hørespillarkiv rommer det beste norsk krim har å by på

Bob Dylans første låt på åtte år: En 17 minutter lang meditasjon over drapet på JFK. Hvorfor nå? spør Ole Johannes Åleskjær

---

TV: True crime/ dokumentar

• Tiger King - Drap, kaos og galskap
• Netflix
• Serieskaper: Eric Goode
• 7 episoder

---