Anmeldelse: Filmen prøver, men finner ikke noe godt svar på den modne kvinnens dilemma

Det mannlige blikket suges gjerne mot ungdom, mot det plettfrie, rynkefrie, ubrukte. Biologien vår er brutal, urettferdig og kjønnsdiskriminerende – hvor mange kvinner som har nådd overgangsalderen, har ikke opplevd å bli skiftet ut fordi ektemannen vil ha sex med en ung kropp? Menn oversett lett at også de har en overgangsalder.

Den motsatte situasjonen – en moden kvinne med et forhold til en yngre mann – er sjeldnere, og kan rammes av hån. Et grovt eksempel er den sexistiske kommentaren som nylig ble Frankrikes president, Emmanuel Macron, til del fordi han er gift med en 25 år eldre kvinne. Spotten kom fra Brasils president Jair Bolsonaro som i sitt tredje ekteskap er gift med en 28 år yngre kvinne.

Her er det bare å heie på Macron (heldigvis fikk han mye støtte i etterkant). Tilgi meg en hånlig reaksjon på macho-menn av alle slag: Alfahanner ser ikke hvor patetisk det er når de må ha smellvakre «modeller» ved sin side for å ta oppmerksomheten fra egne grå hår, rynkefjes og pæreformet mage.

LES MER: Det imponerende og forstyrrende hvor vanskelig det er å føle sympati med ­hovedpersonen, skriver Einar Aarvig om filmen Joker

Cougar.

Når det går opp for Claires venner at hun som fraskilt alenemor pleier kontakt med en ung mann på facebook, spør de om hun vil bli en cougar – en moden kvinne som dater en yngre mann.

Men Claire (Juliette Binoche) tør ikke – i alle fall ikke i filmens første time – å prøve noe slikt. I stedet roter hun seg inn i et oppdiktet, virtuelt univers der hun i rollen som 25 år gamle Clara chatter med den unge fotografen Alex.

Jeg skal ikke røpe hvem hun stjeler bilder og videoer fra for å kunne lokke Alex med et vakkert utseende; det holder å si at nettbedraget utvikler seg og etter hvert blir umulig å håndtere. Flotte Juliette Binoche gjør som vanlig en utmerket tolkning av den kjærlighetslengtende Claire.

LES MER: Almadóvar avslører den fysiske og psykiske smerten han selv lider av i ny film

Snedig spill.

I Forført balanserer regissør Safy Nebbou hele tiden på kanten av det troverdige med et manus så fullt av snedige tvister og vendinger at det til slutt virker for konstruert.

Men henger man med i det litt intrikate spillet mellom fortid og nåtid, mellom hva som har skjedd og hva som er oppdiktet fra hovedpersonens side, er det mulig å trekke ut noen detaljer som er verdt en refleksjon.

Claires virtuelle lureri følger av at hun er den bedratte kvinnen som gråhårede Gilles har skiftet ut etter 20 års ekteskap. Det hjelper ikke at en kvinnelig psykiater ber Claire huske at evig ungdom er en illusjon, ja, at vi må tåle å aldres og tåle å dø.

Claires svar er at hun saktens holder ut tanken på å dø, men at hun ikke tåler å ha blitt forlatt. Hun trenger desperat en mann å leve sammen med og bli elsket av resten av livet.

Forført er en trist film som prøver, men ikke finner noe godt svar på den modne kvinnens dilemma så lenge ungdommelig skjønnhet trumfer alt annet i mannens hode.

Det gjelder å finne menn som også ser andre verdier i samlivet med en partner.

---

Film

• Forført (Celle que vous croyez)
• Drama
• Regi: Safy Nebbou
• Med: Juliette Binoche, Nicole Garcia, François Civil, Marie-Ange Casta, Guillaume Gouix
• Baserte på en bok av Camille Laurens
• Frankrike 2019
• 1 time 42 minutter
• Aldersgrense: 9 år

---