Med Te Deum som et av temaene på årets Kirkemusikkfestival, er det duket for mektige opplevelser. Mens åpningskonserten presenterte festivalkomponist Arvo Pärts Te Deum, var torsdagens hovedverk Anton Bruckners komposisjon ved samme navn. Kor og orkester fremførte også Haydns Harmoniemesse, med en hymne av Richard Strauss plassert i midten som en velkommen variasjon i den ellers litt ensformige messen.
Til Guds ære
Domkirken egner seg dessverre ikke like godt til all musikk. Det er vanskelig å balansere fullt orkester og to kor, og dessverre drukner detaljene ofte i romklangen så alt blir litt ullent. Det krever ekstra mye av korene i form av presisjon og tekstuttale. Særlig i Haydn ble det tydelig hvor viktig det er med en ekstremt nøye konsonantplassering i et slikt rom, og deler av verket fremsto noe upresist og uinspirert. Orkesteret kunne nok tjent på en mer stringent utforming av frasene i Haydn.
Bruckners verk slo likevel godt fra seg, og her viste kor og orkester seg fra sin beste side. Fraseringen i orkesteret spente fra elegante og vennlige melodilinjer til lumske crescendi i de dramatiske partiene. Det profesjonelle Solistkoret og amatørkoret Norges Ungdomskor klang uventet godt sammen – Solistkorets noe direkte klang og eminente sangteknikk blandet seg med Ungdomskorets rundere og enklere tone, og skapte til sammen en fyldig korklang som tok med seg det beste fra begge verdener.
Overbevisning
Dette ble spesielt tydelig i kveldens andre høydepunkt, Richard Strauss' 16-stemte hymne Der Abend. Allerede i øyeblikket dirigent Grete Pedersen løftet armene for å sette inn korene, skjedde det noe. Stillheten i opptakten løftet rommet. Et eterisk klangteppe la seg over publikum i Domkirken idet Strauss' hymne klang ut i rommet. De fallende melodilinjene med et meditativt preg ledet videre til en harmonisk leting etter en stadig utsatt sluttakkord, som viste med all tydelighet hvordan Strauss – i likhet med Bruckner – var influert av Wagners avanserte harmonikk. Det var senromantisk og kromatisk, melodisk men med uventede vendinger. Sammen formet de to korene Strauss med eleganse og overbevisning.
Det må nevnes at Norges Ungdomskor ikke et helt vanlig amatørkor. Kveldens konsert er en del av to års samarbeid med Solistkoret i såkalte mestermøter. Til sommeren skal ungdomskoret delta på verdenssymposium i kor i New Zealand sammen med samarbeidspartneren for de neste to årene, Nordic Voices.
Kveldens eneste savn er at utøverne og dirigent kunne gått litt lenger ut på kanten av stupet – der de svake partiene blir sitrende, der de lange senromantiske linjene får enda mer tyngde, at og at man som publikummer innimellom må holde pusten i spenning. I den utfordringen møtes både profesjonell og amatør.
SUNNIVA THOMAsSen
kultur@vl.no