Ny sesong av Heimebane gir mye mer enn fotball

Gode filmatiseringer våger å nesten knuse hovedpersonene vi heier på. Regissørene Yngvild Svee Flikke og Stian Kristiansen gnir våre helter ned i kunstgresset og søla. Visst finnes det jubelscener da ballen treffer nettmaskene, men oftest møter vi svette og slit, tårer og ydmykelser. Selv i siste episode lurer du på om Varg IL og idealistene som slåss for dets eksistens, har en framtid. Men filmskaperne må få skuespillerne til å levere bedre diksjon og slutte med utydelig mumling.

Helena og Espen

Trener Helena Mikkelsen, stødig spilt av Ane Dahl Torp, får gjennomgå. Men nå er det ikke bare andres feil, slik det som var i første sesong da hun møtte skepsis som kvinne. Jeg røper ikke hvilke tabber hun begår. Det holder å si at hennes ærgjerrighet som trener av et uerfarent eliteserielag får henne til å mene og gjøre mye dumt.

Også Espen Eide, idealisten på Varg-kontoret, får det verre enn vondt. Skuespiller Morten Svartveit skaper den mest rørende skikkelsen av alle. Han får oss til å juble med Espen, men sannelig også å felle en tåre for ham.

Nye eiere?

Sesong 2 åpner med at Kristin, representant for Fotballforbundet, er på inspeksjon hos Varg-sjefen for å se om laget driver økonomisk forsvarlig. Hun, utmerket framstilt av Marika Enstad, plager Espen med sitt mas om sponsorer.

Nå kunne vi jo synes at det var en velsignelse at Bjørn Ove Tangsrud, Ulsteinviks sure investor, trakk seg da Helena fikk trenerjobben tilbake i forrige sesong.

Men ting blir ikke enklere i denne runden. Som en fantastisk, konfliktskapende motor introduserer manusforfatterne et søkkrikt søskenpar, Petra og Peder Nagelsmidt. De vil kjøpe 51 prosent av aksjene i Varg. Nei takk, svarer idealistene og stritter imot.

Løs kanon på dekk

For hvordan skal de nå bevare klubbens sjel? Hva gjør man med ambisiøse rikinger som kan kjøpe stjernespillere fra øverste hylle? Har Nagelsmidt redelige intensjoner eller vil de bare smykke seg med et suksessrikt fotballag?

Skuespillerne Marian Saastad Ottesen og Ole Christoffer Ertvaag utformer det rike søskenparet som to sterke skikkelser. Ertvaag er suveren i sin framstilling av Peder der han agerer som en løs kanon på dekk. Han kan virke som en komisk karikatur, men utvikler seg til en farlig manipulator.

Livet og karrieren

Er noe viktigere i livet enn karrieren? Michael Ellingsen (John Carew) grubler mye på det etter at han har latt kona Marianne oppdra barna mens han selv reiste rundt som fotballproff. Nå sliter foreldrene med å skape et godt liv etter å ha skilt lag på grunn av hans utroskap.

Heimebane viser hvor vondt det gjør når skilsmisse og foreldresamvær ikke avtales på ryddig vis. Skildringen er tankevekkende og godt løst. Det gjelder også det vanskelige valget om å ta abort som en ung kvinne står overfor etter å ha blitt gravid. Dilemmaet framstår som vondt og avgjørelsen smertefull.

Også Helena må ta følgene av at hun har valgt trenerkarrieren foran morsrollen. Store prøvelser møter henne i forholdet til datteren Camilla som skuffet flyttet tilbake til Trondheim i sesong 1.

Stjernespilleren

Konflikten blir ikke enklere av at Camilla blir kjæreste med Helenas yndlingsspiller, Adrian Austnes, uten at moren/treneren vet om det. Mange tårer vil bli grått over valg som får konsekvenser for egen og andres framtid.

Fra sesong 1 husker vi hvor dårlig fotballtalentet Austnes ble behandlet av sin overambisiøse far. Nå er pappaen ute av bildet, men holdningene hans har invadert Adrian og driver ham til tvilsomme handlinger og dumme utsagn.

Dermed får skuespiller Axel Bøyum bruk for all sin evne til å forme en fortvilet figur som kommer på kant med mange og knapt klarer å slappe av.

Homofobi og homofili

– Homo! Homo! gauler fansen under et dramatisk oppgjør mellom Nærelven og Varg på en sliten bane i en østlandsk granskog. Det klassiske skjellsordet i mange fotballmiljøer gjør at ingen tør å stå fram som homofil.

I Ulsteinvik går ryktene om hvem som har en utradisjonell legning. Manusforfatterne fletter dessuten inn et element av seksuell trakassering som ikke gjør ting enklere. Et av de mest rørende øyeblikk i sesong 2 er hvordan homofobi-byllen sprekker opp i 8. episode og tømmes for grums og gørr. Frampek underveis om hvem som bærer på en hemmelig identitet, er godt regissert.

Et prisme

Heimebane er lite opptatt av idrettstekniske og taktiske finesser. Da ville bare fotballfrelste giddet å se. Tiltrekningskraften hos et bredt tv-publikum av begge kjønn og ulike aldersgrupper skyldes at fotballmiljøets konflikter blir et prisme for hvordan vi generelt forholder oss til hverandre.

Det flotteste er hvordan manusforfatterne igjen og igjen fletter inn motsetningen mellom ensomhet og solidaritet. Skravlete Nils mislykkes i å vinne en jente, det nye fotballtalentet Aron fortviler etter å ha sendt ballen i eget mål.

Først når en venn eller lagkamerat strekker ut hånden og inkluderer den som har tabbet seg ut, kan den ensomme og mislykkede finne fotfeste igjen. Klarer et fellesskap å gjøre det, har man ikke mistet sin sjel.