Lærebok for styggevêr

Anmeldt av Bjarte Botnen kultur@vl.no

I går natt «kjemmet» orkanen Urd norskekysten og strøkene innenfor. Det var likevel lite i forhold til det verst av alle uvêr – Orkanen, slik den omtales. Med en fart på 223 ­kilometer i timen raserte den både granskoger og boliger. Det var 1. nyttårsdag 1992. Det var mange hus som gikk overende, men ofte var det slik at mens vinden tok de nye husene med seg, så ble de gamle stående. Kanskje var de lavere, kan hende lå de tryggere til bak hauger og trær. Kanskje noen flere spikere, eller større spikere, hadde vært nok til å redde heimen? Enda bedre hadde det vært å sette bo litt lavere i terrenget? Eller hva med en mindre overbygd terrasse?

Rett mann

Det er klart at Oddgeir Bruaset er rette mann til å skrive om vestlandsk vêr og uvêr. Slik avslutter han det korte og kontante forordet: «Vi har mykje å lære av det som hende uhyggjesdagen 
1. januar 1992.»

Nå, 25 år etter orkanen, kommer spørsmålene om hva vi har lært og hva har styresmaktene lært? Vi er flinke til å snakke om manns minne, sterke lærepenger, og mye annet flott og fint. Men hvor godt sitter det? Eller er det slik at naturkreftene med jevne mellomrom må komme med noen oppvisninger slik at leksjonene sitter?

Og Bruaset skulle være rett mann til å ta seg av dette, det er jo lærer han egentlig er.

LES OGSÅ: Vi bruker ti ganger mer på å repararere klimaskader enn på forebygging

Storemannen

Tidligere snakket vi ikke så mye om naturkreftene heller, det var Storemannen vi snakket om, det var Storemannen vi hadde respekt for og vi så hvordan han samlet sine styrker ved foten av Heilefjellet. Dette var ikke til å spøke med.

Det er sterkt å lese Bruaset når han skriver om uthus som blir kastet til fjells av stormen mens eieren roer seg med at fargene viser at det ikke var hans byggverk. Senere kommer et hus med hans farger. Dette egner seg for salt og sterk vestlandsk humor, men så veldig morsomt er det egentlig ikke.

Men som Bruaset sier, så er det mye å lære. Lærdommen skal vi hente inn fra det som hendte, og vi skal gå alvorlig fram. Men først og fremst skal vi repetere det som hendte. Ja, kanskje skal vi gå så langt at vi pugger noen viktige regler for opptreden i orkaner?

Noen spøker av og til med at Norge og Israel er blant de få land som måler avstand i steinkast. Kanskje burde vi gå over til å måle med vindkast eller stormkast?

Orkanen

Oddgeir 
Bruaset

Samlaget

Nærmest en lære­bok for stygge­vêr

Lærebok

Det som er sikkert, er at vi kan bruke Bruasets orkan­bok som lærebok for styggevêr. Og med jevne mellom­rom må vi ta en repetisjon, og det skikkelig pedagogisk og riktig.

Oddgeir Bruaset har snakket med mange som har hatt nærkontakt med orkanen. Noen sliter i motbakker, og det er ikke lett å ta seg fram.

KOMMENTAR: Tiden er inne for å vise dem at vi er redde

Opp igjen

Men folk ser ulikt på det. Peder Vatten på Straumsnes ser det slik etter orkanen hadde rast fra seg: «Livet har lært meg at det løner seg å vere optimist. Det blir alltid ei råd.»

Orkanen tok mye av skogen som Vatten skulle leve av, men han kom seg i gang igjen, med gardssag og annen aktivitet. Det blir alltid en råd, men det er ikke så lett når orkanene melder seg.