Langt unna stjernekampen

Det er gøy at en talentfull fyr som av forskjellige årsaker ennå ikke har vist sitt fulle potensial som artist, får presentert seg i beste sendetid. Men skal vi komme under huden på Knut Anders Sørum som låtskriver og menneske, er det soloalbumet Audiens 1:1 som gjelder.

Plata viser noe helt annet enn Melodi Grand Prix-fyren (2004) og dagens Stjernekamp-finalist (kan egentlig noen i Stjernekamp kalles stjerner?), men tvert imot en mann som har kjempet med sin sårbarhet, ikke minst når det gjelder tro og seksuell legning. Men plata­ viser også et menneske som endelig våget spranget ut på 70.000 favners dyp. Og det er den konfrontasjonen med seg selv, og løsrivelsen fra andres og egne strenge argusøyne, totningen her innvier til.

[ LES FLERE MUSIKKANMELDELSER HER ]

Livskraftig

Det er ikke den store stemmen vi lar oss fange­ av, men den såre, lengselsfulle og livskraftige stemmen som på kav totning bærer frem ord om usikkerhet og avskjed («Tankekors»), misforståelser («Stirre rætt fram»), brutte relasjoner («Je gikk lei»), og nye relasjoner som dukker opp («Je visste du fænns» og «Prins»). Knut Anders Sørums tekster dreier seg i stor grad om den skjøre, vanskelige og vidunderlige forbindelsen som kan oppstå mellom to mennesker som finner en dyp tone, hvor ord og kroppsspråk er med på å vise veien videre. For Sørum er dét ofte knyttet til kjærlighet, som tåler mer enn overfladisk fascinasjon. Audiensen på plata har derfor mer preg av et personlig skriftemål, men handler dypest sett om å våge å være den man er.

LES OGSÅ: Stilsikre Signe Marie Rustad fremstår som om hun har fullstendig kontroll på det hun driver med

Audiens 1:1

Knut Anders Sørum

Kirkelig ­
Kultur-
verksted

Vellydende 
og delikat.

Grepet med å tone ned gospel- og soulsangeren Sørum, er smart. Det er ingen vits i å komme med en ny Jarle Bernhoft eller Samuel Ljungbladh. Med lydperfeksjonistene Erik Hillestad (produsent) og Kjetil Bjerkestrand (keyboard, produksjon og arrangementer) i kulissene, er det musikalske blitt vellydende og delikat. Det er tydelig at Bjerkestrand har lekt seg med å skru på en del eldre analoge synthesizere.­ Tekstenes hudløshet hadde ­likevel tålt enda litt mer musikalsk ­råskap.