Sprek helgenkåring

Bill Murray lukkast godt som gretten og sur gammal gubbe i St. Vincent. Og brått dukka også glorien opp.

Publisert Sist oppdatert

Korleis hadde filmverda sett ut utan Bill Murray? Iallfall hadde ho vore ein smule fattigare. Murray har rett nok ikkje alltid vore med i dei største produksjonane, sjølv om han gjorde det stort med Ghostbusters på 1980-talet. Sofia Coppolas Lost in Translation (2003) blei ein ny suksess, men Murray har kanskje først og fremst vore sentral i ei rekke mindre og kunstnariske filmar. Dei seinaste ti, femten åra har han ikkje minst hatt eit fruktbart samarbeid med regissøren Wes Anderson, som i The Royal Tennenbaums (2001) og Livet under vann med Steve Zissou (2004).

I dramakomedien St. Vincent spelar Murray ei rolle som grensar opp imot klisjeen – den gretne, gamle gubben som er litt for hard på flaska og litt for ivrig på veddeløpsbanen. I tillegg har han sett seg i gjeld til fyrar ein helst ikkje bør legge seg ut med. Klisjeen blir ikkje mindre av at Vincent, som han heiter, mjuknar opp i møtet med den nye naboen, den unge guten Oliver (Jaeden Lieberher)

Lastefull mann

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP