Urovekkende vakkert

Kristin Skaare lar flygelet si det: «Ingen vinner frem til den evige ro som seg ei veldig fremtrenger.»

Kristin Skaares musikk er vakker, men uten å være pen.
Publisert Sist oppdatert

Både av plateomtalen og tidvis også av musikken kan en ledes til å tro at Kristin Skaares tredje soloplate er laget for å gi lytteren ro. Ja, i lange partier er musikken rolig, mot det meditative og tangerer ambient-sjangeren. Ambient er musikk som tidvis kan oppfattes som bakgrunnsmusikk, men som nettopp ikke er likegyldig og heller ikke er uten mothaker eller usikkerhet.

Intenst. Tittelsporet «Er» bygger på salmen «Ingen vinner fram til den evige ro». Salmen tar utgangspunkt i Jesus-ordene om å kjempe for å komme gjennom den trange dør.

På forrige plate Var hadde hun med seg tromme og bass. Nå har hun følge av bratsjist Ole Henrik Moe og Erlend Dahlen på perkusjon. Tittelsporet starter i bratsjens urolige friksjoner, og veien er kort til en intens bearbeidelse av salmetonen. Skaare har skrevet korte kommentarer til hvert spor. Om «Er» står det: «Det er kraft i sannheten. Et ærlig til stede øyeblikk, eller bare et blikk, for den del, kan ha kraft til å forandre et liv for alltid.»

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP