Rampete Mozart

Ja, det vet man ikke. Men man prøver seg stadig fram. I den sammenhengen fremstår det delikate orkesteret Anima Eterna med et høyt bud denne måneden. Det låter akkurat så «rampete» som en kan forestille seg Mozart ville ha elsket.

Sprø klang
Især er det deilig å høre to hammerklaver med sin sprø klang ved siden av hverandre og satt opp mot et orkester, som vet både hvor kontrastene ligger og hvordan man plasserer aksentene på riktig sted. Det pulserer og det går, og det lages musikk på denne platen som gjør at man tenker: oi, så forflatet alt er blitt, dersom det var slik Mozart tenkte seg det. Den sprø klangen i orkesteret og i soloinstrumentene bringer tanken hen på noe opprinnelig, noe duggfriskt, ja nytt. Så har også denne CD-en innhentet flere platepriser allerede.

Virtuos
Repertoaret er spennende og utenfor allfarvei. Dobbeltkonserten for to klaver i Ess dur er et heroisk stykke musikk, som ellers når Mozart komponerer i den tonearten. Den er ekstremt virtuos, så alt tyder på at det var han selv og hans søster Nannerl, som fremførte den første gang i Salzburg rundt 1780. Fløyte/harpekonserten er mildere i anslaget og viser poesien i Mozarts åre, mens hornkonserten er en av fire som han skrev for instrumentet. Vidunderlige solister på denne CD-en, de tror på klangene, de stoler på dem og spiller seg rakt inn i det hjertet som er villig til å åpne seg.