Elegant og leken komedie

Vi møter skatteinspektøren Harold Crick (Will Ferrell), ungkar, tallgeni og en smule sær. Han lever et kjedelig liv, tilpasset og påpasset av hans særdeles avanserte og kontrollerende armbåndsur. Men så begynner han plutselig å høre en kvinnestemme i hodet sitt som refererer hans tanker og liv som skulle det være en dokumentar, noe som naturlig nok gjør han ganske oppkavet. Bedre blir det ikke når kvinnestemmen forteller ham at han snart skal dø.
Stemmen viser seg etter hvert å tilhøre den en gang så berømte, men nå nesten glemte forfatterinnen Karen Ellis (Emma Thompson) som alltid lar hovedpersonen sin dø til slutt i romanene sine. Nå har hun hatt skrive­sperre i 10 år, men med forlagets assistenthjelp ser det ut til å løsne, bare Karen ­finner en god død til sin hovedperson, Harold­ Crick. Harold, som fremdeles er i live, skjønner at han må finne henne og få henne til å endre slutten. For i løpet av ­filmen har det skjedd mye, han har fått psykolog­hjelp, blitt forelsket i den punkete bakeren Ana (Maggie Gyllenhaal), og plutselig er livet så til de grader verdt å leve igjen.

Vittig
Dette er et plot man har sett noe lignende av før, men sjelden så elegant og fikst. Vittige­ replikker, strålende spill av Gyllenhaal, Thompson og ikke minst Dustin Hoffman som alle fyrer godt oppunder­ komedieskuespilleren Will Ferrell, som får vist nye sider av sitt talent.
Fiffige billed­utsnitt, morsomme kamerakjøringer og et vell av småpussige detaljer og antydninger gjør dette til en lys, lett og underfundig film som nok mange vil nikose seg med underveis. Noen logiske brister (naturlig nok) her og der, skrive­sperren til Emma Thompson burde vært strammet inn, men likevel bare starten på filmen er verdt kinobesøket!