Kultur

‘Andre får midler vi bare kan drømme om’

– Det frivillige arbeidet har tapt, mens trosopplæringen er tilført beløp som annet arbeid bare har kunnet drømme om, sier generalsekretær i Norges KFUK-KFUM Øystein Magelssen.

Bilde 1 av 2

Generalsekretær i KFUK-KFUM, Øystein Magelssen har vært ­aktiv i trosopplæringsreformen fra starten. Først som prost i Hallingdal og Drammen, nå som ­leder for kristent barne- og ungdomsarbeid, der 80-90 prosent skjer innen rammene av Den norske kirkes menigheter.

LES MER: Barnekorene uteglemt i milliardsatsing

Drømmebeløp

– Det har vært for vanntette skott mellom punkttiltakene i trosopplæringen og det kontinuerlige barne- og ungdomsarbeidet. Det har skjedd en dreining av fokus og ressurser. Det frivillig organiserte arbeidet har mange steder tapt, mens trosopplæringen er tilført beløp som annet arbeid bare har kunnet drømme om. Men det har vært en frykt for å inngå lokalt samarbeid, fordi det har vært lagt for lite vekt på samhandling, sier Magelssen.

Profesjonalisering

Han tenker tilbake til sin tid som barne- og ungdomsarbeider i Asker og Bærum.

– Da var det en langt sterkere bemanning av menighetenes barne- og ungdomsarbeid, organisert i KFUK-KFUM. Med reformen er det blitt strengere krav til kvalifikasjoner og profesjonalisering. For å nå trosopplæringsplanenes ambisjoner har mange menigheter spedd på med egne ressurser som tidligere servet og sikret barne- og ungdomsarbeidet. I tillegg har vi sett at uforholdsmessig mye ressurser er gått med til plan- og rapporteringsarbeid, forteller han.

LES MER: - Feil at korarbeid ikke når bredt

Integrering

Han viser også til «Kirkeskolen» i Drammen, som var et tilbud i SFO-tiden, og annet kontinuerlig arbeid.

– Dette var det problematisk å integrere i trosopplæringen. Nå registrerer jeg med glede at denne holdningen er i ferd med å avta.

Han påpeker viktigheten av å hele tiden vurdere forholdet mellom innsats og resultat i tros-opplæringen; om det «smaker hva det koster».

– Jeg er redd årlige punkttiltak alene ikke gir den varige kirke-tilhørigheten og vekst i kristen tro som er den gode intensjon.

Omtrent én million nordmenn er til enhver tid i aldersgruppen 0-18 år.

– Mitt inntrykk er at flere barn og ungdom er aktivt med i det kontinuerlige arbeidet, enn det trosopplæringen engasjerer. Det blir kunstig å måle én enkeltdeltakelse fra en tolvåring opp mot de barna som møter opp i barnekoret eller klubben hver uke, mener han. Et annet trekk er at det mange steder først og fremst er de som fra før er med i et kontinuerlig arbeid, som også deltar i trosopplæringens tiltak.

LES MER: Her samarbeider kor og trosopplæring

Samvirke

Magelssen påpeker at Den norske kirke er KFUK-KFUMs primære forankringspunkt, som de forholder seg til uforbeholdent og entusiastisk. De har nå tatt initiativ til en runde med alle bispedømmene, for å finne ut hvordan vi kan samhandle bedre for å nå felles mål.

– Vi ser at mange trosopplæringsprosjekter etter hvert tar modell av det tradisjonelle arbeidet vi driver. «Tårnagent-helgene», «Lys våken» og flere andre aktiviteter er til forveksling likt de programmer og metoder vi har utviklet og benyttet lenge. Og ofte samler blant andre våre 300 lokale kor og 100 ungdomsklubber langt bredere deltakelse.

– Ny samhandling og felles tiltak er nå helt nødvendig for å få mer dynamikk i forholdet mellom trosopplæringen og det kontinuerlige barne- og ungdomsarbeidet. Her er det mye å hente, og jeg er optimist. Ikke minst på bakgrunn av den viktige rollen som vi ser KFUK-KFUM spiller mange steder når det gjelder ledertrening og leirarbeid. Vi ser en fremtid med knappere ressurser for kirken og vil være helt avhengig av mer frivillighet. Det er farlig å profesjonalisere dette arbeidet i for stor grad. Det lar seg ikke gjøre å outsource engasjementet for barn og unge. Vi må heller styrke eierskapet til arbeidet blant de frivillige, sier Magelssen.

– I dette vil KFUK-KFUM spille en nøkkelrolle framover, avslutter han.

En KIFO-rapport fra 2015 sier at «de som uttrykker størst tilfredshet med trosopplæringsreformen synes å være de som ser den som en mulighet til å utvikle og forbedre også de andre delene av menighetens virksomhet».

Kristine Aksøy er seksjons-­leder for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet.

– Tar dere selvkritikk etter de mange innspillene om manglende samarbeid mellom trosopplæring og eksisterende barne- og ungdomsarbeid?

TRO24: Slik lykkes du med barnekoret

Rekruttering

– Nei, egentlig ikke. I planarbeid og føringer fra Kirkerådet og Kirkemøtet gis det ­tydelige signaler om at et samvirke er ønskelig, for å dra veksler på hverandre. Så finnes det helt klart eksempler der man ikke har fått dette til. Trosopplæringstiltak kan gjerne brukes til å rekruttere barn inn i eksisterende barnearbeid, men midlene kan ikke brukes til å dobbeltfinansiere arbeid som allerede har støtte.

Anerkjennelse

– Kontinuerlig barne- og ungdomsarbeid og tidsavgrensede trosopplæringstiltak er supplerende strategier som kan være gjensidig berikende. At kirken jevnlig oppfordrer alle barn i et årskull til å delta på trosopplæringstiltak, danner et godt utgangspunkt for å bygge bro til menighetenes faste tilbud. For å få til det, trenger vi en samtale som er preget av gjensidig anerkjennelse og ønske om å finne løsninger. Den samtalen vil Kirkerådet fortsatt å bidra til, sier Aksøy.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur