Alternativ til Nobelprisen skaper debatt

I kjølvannet av at Svenska Akademien ikke kommer til å dele ut Nobelprisen i litteratur dette året, har den uavhengige organisasjon Nya Akademien tatt på seg jobben med å redde årets pris. Det vil si: I demokratiets ånd skal vi alle være med å redde den, ved å stemme fram en verdig vinner.

Mindre rom for refleksjon

På den ene siden går det klart fram av Alfred Nobels testamente at Nobelprisen i litteratur hvert år skulle gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning». På den andre siden er det en form for idealisme Nya Akademien nå blir kritisert for.På sine nettsider erklærer Nya Akademien at litteraturen burde kunne assosieres med demokrati, åpenhet, empati og respekt.

Formuleringen oppfattes som en kritikk av Svenska Akdemien, men har også blitt lest som idealer for en korrekt, ren og oppbyggelig litteratur. Hva betyr «idealistisk» i denne sammenhengen?

– Det vil nok være et tolkningsspørsmål, mener Jakob Lothe. Han er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo, og har blant annet skrevet boka Etikk i litteratur og film (2016).

– Hvis man forstår idealistisk i retning av didaktisk, moraliserende, instruerende, så er det jo ikke slik litteraturen fungerer. Litteraturen er fram for alt spørrende og kompleks. God litteratur inviterer leseren til selv å ta stilling – for vi tar alltid med oss vår egen etikk inn i litteraturen, sier Lothe og legger til:

– Jo mer didaktisk litteraturen er, jo mindre blir rommet for at leseren selv kan reflektere etisk.

LES MER: Situasjonen i Svenske Akademien beskrives med krigsmetaforer.

Gir ingen status

Aslak Sira Myhre er direktør for nasjonalbiblioteket i Norge.

– For det første er inntrykket mitt at dette primært er et forsøk på å skape oppmerksomhet rundt seg selv, sier han.

Myhre mener Nya Akademien ikke har noen ting med Nobelprisen å gjøre.

– Dette er ikke mer enn at en uavhengig organisasjon deler ut en pris. Den har på ingen måte samme betydning som det Nobelprisen har. Bare navnet «Nya Akademien» får det til å vrenge seg inni meg, sier Myhre.

– Den vil heller ikke gi samme status til forfatteren som mottar prisen?

– Det kommer ikke til å gi noen status. Nobelprisen har en posisjon man ikke bare kan overta, mener Myhre.

Myhre peker på at han kunne telle elleve svenske forfatternavn, og svært få utenfor den vestlige kulturkretsen, på nominasjonslisten de svenske bibliotekarene har lagt fram. Han mener det vitner om en helt annen prosess og prioritering enn det Nobelprisen har stått for.

– Det er bra at det finnes mange ulike litteraturpriser, men å sette seg i Nobelprisens sted blir helt feil. Tradisjon, summen av mottakere og historie har gjort Nobelprisen viktig, ikke demokratiske verdier, sier Myhre.

Sprikende etisk register

Jakob Lothe synes også at opprettelsen av en alternativ pris er uheldig.

– Jeg har tenkt at det kunne skje. Svenska Akademien tok en risiko da de avgjorde at de ikke vil dele ut prisen i år. Når det oppstår et tomrom, et vakuum på et år, åpner det nettopp for at andre prisutdelinger kommer til. Det er synd, fordi Nobelprisen har hatt stor prestisje og regelmessighet. Dessverre har prisen blitt diskreditert. Opprettelsen av en alternativ pris svekker Nobelprisen, sier Lothe.

Lothe er heller ikke begeistret for at den nye prisen vektlegger etikk nærmere bestemt demokrati, åpenhet, empati og respekt ­­– som om det var noe nytt.

– Etikk har alltid vært et aspekt ved utdelingen av Nobelprisen i litteratur. Ta for eksempel Kazuo Ishiguro som vant prisen i fjor. Han er i høyeste grad en etisk bevisst forfatter. I Resten av dagen belyser han for eksempel spørsmål om lojalitet, sier Lothe.

Når vi snakker om etikk og litteratur, handler det ifølge ham ofte om hvordan ulike etiske verdier knyttes til personene i plottet.

– De kan ha et sprikende etisk register. Det er ikke snakk om en gitt moral, men en kompleks presentasjon av moralske verdier.

[ LES MER: Nobelprisen i litteratur går til den som har skrevet det mest utmerkete i «idealisk riktning». Kunne Vigdis Hjorth fått prisen? ]

Puritansk logikk

Åsa Linderborg, kulturredaktør i Aftonbladet har vært blant Nya Akademiens sterkeste kritikere. I Klassekampen (14.07.18)ser hun Nya Akademien i forbindelse med «en sterk vilje til renhet» i svensk debatt. Linderborg knytter dette til en del av metoo-bevegelsen, den delen, presiserer hun, «som gikk et steg lengre – fra en avsky for seksuell trakassering til moralsk panikk.»

Myhre er stort sett enig i Åse Linderborgs kritikk av Nya Akademien.

– Det er noe barneskoleaktig i hvordan litteraturen knyttes til idealer om demokrati og respekt. Det er ingenting i litteraturhistorien som tyder på at god litteratur skrives av gode mennesker.

– Som nasjonalbibliotekar, tenker du at Biblioteket som institusjon har et ansvar for formidling av etikk?

– Bibliotekenes etikk er folkeopplysning. Det er en svært god etikk, sier Myhre og legger til:

– Det er ikke alle gode ideer som kommer fra Sverige.

Han utdyper at det i Sverige har vært tilfeller der bibliotekarer har nektet å kjøpe inn og å låne ut litteratur de selv har oppfattet som støtende eller umoralsk, og debatten dette skapte om bibliotekenes retningslinjer.

– Dette er en logikk jeg kjenner igjen fra min barndom, men da var det kristen puritanisme som lå bak. Nå har den samme logikken kommet tilbake fra et forvridd venstresideståsted. Det er en absolutt, total blindgate. Bibliotekarenes skjønn og vurderingsevne skal ikke handle om hva som er riktige eller lovlige tanker.

Ingen kriterier

På spørsmål fra Vårt Land om hvordan de vil imøtegå kritikken, viser Nya Akademien til en debatt på Sveriges Radio. I programmet svarer Bianca Kronlöf, en av organisasjonens talspersoner, blant annet på spørsmålet om de har laget en slags «godhetspris».

– Når vi bad Sveriges bibliotekarer om å gå inn og nominere, satte vi ingen kriterier. De kriteriene som fantes hadde ikke med innhold å gjøre, sier Kronlöf.