Åleskjær anbefaler: Vi står midt i en jazzeksplosjon

Vi står i en jazzeksplosjon i Norge for tida, og den antar mange former. I den mer energifylte delen av spekteret dukker navnet til trommeslager Gard Nilssen ustanselig opp. Denne uka er han ’Artist in Residence’ på årets utgave av Moldejazz, og han la her for dagen et voldsomt aktivitetsnivå med alle sine bandsammensetninger. To av bandene hans slapp også plate i forlengelsen av festivalen: det elektrifiserte bandet Bushman’s Revenge og hans eget Gard Nilssen Acoustic Unity.

To Whom Who Buys A Record er den tredje plata til bandet som bærer hans eget navn. Jeg må innrømme at det første jeg tenkte da jeg hørte åpningslåta «Cherry Man» dra av gårde med et bomp!-bomp!, etterfulgt av et Nilssensk trommebrekk og inn i et thump!-thump!-thump!, var et eneste stort «Yes!». Dette er nemlig klassisk jazzsamspill av beste sort. Kall det gjerne den gamle sorten, den med assosiasjoner til Kerouac-romaner, frenetisk, spirituelt trio-spill og amerikansk 60-tall, men uten at det ligger noe som helst nostalgiserende over musikken av den grunn. Bare grunnleggende god forståelse og god stil, helt til stede i 2019.

LES OGSÅ: Åleskjær anbefaler posthum plate fra Prince.

Godlyd

Gard Nilssen Acoustic Unity - bandnavnet staver det egentlig ut for deg: Dette er akustisk musikk, unplugged, med vekt på samspillet og dynamikken som oppstår i rommet når de tre musikerne møtes. Trioen består av bassist Petter Eldh og saksofonisten André Roligheten. Sistnevnte dukker opp i denne anbefalingsspalten for andre gang på kort tid, ettersom han også var meget sentral i duo med Eyolf Dale på nydelige Departure nylig. Den tiltalende lyden på denne Nilssen-plata må også nevnes. Ingen dikkedarier, bare varmt og godt.

Mange av låtene bygges på energi og kraft, og kanskje ingen så mye som den som heter «Rat on A Skateboard». Men trioen tar seg også tid til ettertenksomt rolige og vakre numre, slik som i «Elastic Circle». Selv om det i jazztradisjonen denne musikken står i alltid har vært vanlig å la musikere, i alle ledd, få utløp for sine ting i tildelte solopassasjer, har det også sjelden vært trommeslagerens navn som har prydet plakatene. Det er derfor bare passende at trioen har gjort en form for ny-fordeling av rollene. Eldh og Nilssen er ingen rytmeseksjon bak saksofonist Roligheten. I stedet framstår de tre som, vel, en unity, med stor respekt hvor hverandre innad i samspillet.

Det ligger for øvrig også et aldri så lite, men like fullt kraftfullt statement bak den Ornette Coleman-refererende (To Whom Who Keeps A Record) tittelen: Når folk i strømmealderen har vendt seg til ikke å betale for musikk, hvor skal musikere hente inntektene som setter dem i stand til å produsere ny musikk? Ta det til deg, kjøp denne!

---

Album: Jazz

• Gard Nilssen Acoustic Unity
• To Whom Who Buys A Record
• Odin/Grappa

---