Med håp om større ting

Det har vært en del sånne klare, fine høstnetter i det siste. Når man står ute alene under stjernehimmelen i den kjølige kvelden og ser vrimmelen av stjerner der oppe og tar inn rommets ufattelige størrelse og tenker på hvor lite mennesket er oppe i alt dette, når man står lenge slik og ser og ser oppover, kan man til slutt få en enorm følelse av – vondt i nakken.