Aktive barn er mindre deprimerte

Tidligere forskning har for lengst vist at fysisk aktive voksne har mindre risiko for å utvikle depresjon. Nå er dette også undersøkt hos barn, med det samme positive resultatet. Forskere ved NTNU har fulgt 700 hundre barn over en fireårsperiode, og konkludert med at fysisk aktivitet gir dem en positiv psykisk effekt.

– Det å være aktiv, bli svett og herje, gir ikke bare en fysisk helsegevinst. Det beskytter også mot depresjon, sier Tonje Zahl, doktorgradsstipendiat ved NTNU til Gemini.no.

– Vi har lenge visst at barn som er i naturlig aktivitet får bedre balanse, smidighet og koordinasjon, kort sagt en bedre kropp som de også vil få glede av når de blir eldre. Det overrasker meg ikke at dette også gir en psykisk gevinst, sier professor emeritus Gunnar Breivik til Vårt Land.

Lek størst gevinst

Barna i studien ble først undersøkt da de var seks år gamle, og senere­ fulgt opp da de var åtte og ti år. Fysisk aktivitet ble målt med en avansert skritteller, og foreldrene ble intervjuet om barnas mentale helse. De fysisk aktive seks- og åtteåringene viste færre symptomer på depresjon da de ble undersøkt to år senere.

Gunnar Breivik er professor i samfunnsvitenskapelige fag, og var fast ansatt ved Norges Idrettshøgskole fra 1975 til 2013. Den nå pensjonerte 73-åringen er også utdannet innen teologi og filosofi. Selv om han ikke betviler resultatene i undersøkelsen, sier han barnas reaksjoner i forsk­ningsperioden til en viss grad også kan skyldes at de er disponert for å reagere slik de gjør.

Han hevder også typen aktivitet kan være avgjørende for hvordan barn nyttiggjør seg den.

– Lekpreget aktivitet i naturen har vist seg å gi en større gevinst enn å være aktiv i en idrettshall, sannsynligvis også psykisk. Barn er også ofte i aktivitet uten å ­tenke over at de er det. Når foreldre og idrettslag i dag legger opp til organisert ­aktivitet helt fra firearsalderen, og gjerne innendørs, kan fysisk aktivitet fort bli mindre lyst­betont, sier Breivik.

Hvis barn blir overorganisert, kan de fort gå lei, tror Breivik. Det gjelder også fysiske aktiviteter.

– Foreldre bør passe på at ­organiserte aktiviteter ikke går på bekostning av naturlig lek. FNs barnekommisjon har lovbestemt at barn har rett på lek som ikke er styrt av voksne.

LES OGSÅ: Flere er deprimerte og sliter med angst blant likekjønnede ektepar sammenlignet med heterofile ektepar. Viser minoritetsstress, sier forskerne

Mister lysten

På 1990-tallet­ utarbeidet Gunnar Breivik, i samarbeid med Runar Gilberg, en rapport om foreldres betydning for barnas videre idretts­interesse. Den viste at halvparten av de som sluttet, gjorde det fordi fedrene var for ivrige på deres vegne.

– I dag er i større grad også mødrene kommet på banen og sidelinja. Foreldre som er overambisiøse på barnas vegne, blir også slitsomme for de som skal organisere aktivitetene, fordi de gjerne forventer spesiell oppmerksomhet rundt deres barn. Det skjer i skolen, og det skjer i idretten, og det fører ofte til at barna mister lysten. Barn er ikke like gode, derfor må de først og fremst utvikle seg slik de er, og ikke gjennom hva de presterer sammen med andre barn.

Breivik var likevel mer kritisk til organisert barneidrett før enn han er i dag.

– Verden har endret seg: Hvis barn ikke organiseres, blir de gjerne sittende med mobilen ­eller ved dataskjermen. Det er like­vel viktig at man ikke glemmer den frie og naturlige aktiviteten­.

Det han ikke firer på, er at barn må kunne komme seg for eksempel til trening uten å bli kjørt av foreldrene. De må ikke transporteres i bil straks de skal bevege seg utenfor dørstokken.

– De kan gå eller sykle. For noen tiår siden var det helt naturlig.

Ansvaret for at barna får nok fysisk aktivitet, mener Breivik hviler på foreldrene, men også myndighetene; kommunalt, fylkes­messig og statlig.

– Den digitale tidsalder har gjort både små og store mer stillesittende. Vi må sørge for at barna ikke blir sittende for lenge­ foran skjermen. Barnehager, skolefritidsordninger, skoler, og offentlige lekeplasser, må legge til rette for aktivitet, sier Breivik.

KOMMENTAR: Hvis du er omtrent like bedagelig anlagt som nordmenn flest, så sitter du på rumpa i 10-12 timer i døgnet.

Amerikanske tilstander

Ellen Beate Sandseter jobber i Seksjon for fysisk aktivitet og helse ved Dronning Mauds Minnes høg­skole for barnelærerutdanning. Hun har hovedfag i idrett fra Norges Idrettshøgskole, og doktorgrad i psykologi fra NTNU. Hun deler Breiviks bekymring for at hverdagsaktivitetene er i ferd med å forsvinne for norske barn.

– Det er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem. Vi får i stadig større grad amerikanske tilstander når det gjelder frykten for å la barn leke og utfolde seg utendørs. Medias eksponering av ulykker, bortførelser, og andre trusler barn kan møte på, gjør at foreldrene heller frakter dem trygt til og fra en organisert aktivitet.

Sandseter skjønner godt at foreldre kan bli engstelig på barnas vegne, for de er jo det kjæreste vi har. Samtidig minner hun om at voksenpersoner, enten det er foreldre eller barnehage- og skole­personell, lett kan overføre sin egen frykt til barna.

– Det kan være skadelig å overbeskytte barna. Man fratar dem muligheten til å herdes, og hemmer dessuten deres motoriske­ kompetanse. Gode motoriske ferdigheter gjør at de skader seg mindre, selv om de stadig utsetter seg for situasjoner hvor slikt kan skje.

– Motorisk dyktige barn er også mer populære. Inneaktivitet fører gjerne også til at de legger på seg, med de belastningene dét kan medføre. Det fysiske og psykiske henger sammen, derfor er det utelukkende positive effekter ved allsidig aktivitet, hevder ­Ellen Beate Sandseter.