Aksjonistene tok siste stikk i VM

Fotball–VM har vært som et utstillingsvindu for russisk normalitet, helt til banen ble stormet i finalen på søndag. Fire medlemmer av aktivistgruppa Pussy Riot er siktet for å ha brutt tilskuerregler og for ulovlig bruk av politiuniformer. En av aktivistene rakk å gjøre en «high five» med en av Frankrikes profiler, Kylian Mbappé, før hun sammen med de andre, ble båret av banen.

Blant de fire aktivistene var en av Pussy Riots grunnleggere, Petr Verzilov. Han er gift med ett av medlemmene i gruppa som ble arresterte da de også provoserte Den russisk-ortodokse kirke. Det var da de i 2012 framførte en låt som en protest mot president Vladimir Putin i Frelserkatedralen i Moskva.

Stunt

Ane Tusvik Bonde er seniorrådgiver i Human Rights House Foundation der hun er regionalt ansvarlig for Øst-Europa og Kaukasus. Hun vil ikke forsvare, men prøver å forklare hvorfor Pussy Riot brukte arenaen til stuntet.

– Når alt annet er regulert, er det bare stuntet som er igjen. Det har ikke vært lov å protestere under fotball-VM. Vi sitter igjen med inntrykket av et velregissert VM. Samtidig har det hatt politiske undertoner som viser at man ikke kan skille sport og politikk. Et eksempel er de kroatiske spillere som uttalte seg til støtte for Ukraina. Norske medier har vært gode særlig i forkant av VM, til også dekke ting utenfor banen, slik som at det finnes aktivisme mot menneskerettighetsbrudd, påpeker Ane Tusvik Bonde.

LES OGSÅ: Pussy Riot forsvarte seg med å være punkens hellige dårer, skriver Beate Petersen i sin kunstnerpreken.

Andre bilder

Forfatter Bernhard L. Mohr kom i fjor med boka Hvorfor stemmer russerne på Putin?. Der ønsket han å få fram flere sider ved det russiske samfunnet enn de vi får gjennom dekningen av det storpolitiske bildet.

– VM har bidratt til det. Mange mennesker fra Vest-Europa har vært der for første gang og besøkt millionbyer man aldri hører noe om som Samara og Kazan. Russland er et naboland vi må kjenne. Jeg tror vi har svært godt av å se hvilket samfunn urbane russere lever i. Det bidrar et evenement som VM til, mener Mohr.

Samtidig synes han det er bra at organisasjoner bidrar til at vi ikke glemmer bruddene på menneskerettene.

– Pussy Riots aksjon minner verden om at Russland har mange politiske fanger, og at regimet fortsetter å fengsle sine meningsmotstandere, sier Mohr.

LES OGSÅ: Moddi ikke fikk bruke kapell til å vise sin støtte for Pussy Riot.

Et pek

I Russland er mange imot at VM-finalen ble brukt, mens andre mener aksjonen fikk fram at VM ble arrangert i et antidemokratisk regime.

– Folk synes det er rart at de fikk smuglet inn politiuniformene gjennom sikkerhetskontrollene særlig siden den ene av dem var en av grunnleggerne, Pjotr Versilov, som er en kjent person, forteller Bonde.

Hun mener aksjonen uansett er et pek til Putin.

– Pussy Riot oppnådde å få fram at Russland er en politistat. Det offisielle imaget skulle være at man er hyggelige og ikke slår ned på mennesker, sier Bonde.

Flere aksjoner

Anna Dobrovolskaja fra den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial viser til to protestaksjoner holdt i Moskva under VM-perioden. Organisasjonen protesterte på Den Røde Plass i Moskva for å få frigitt lederen av Memorials kontor i Tsjetsjenia, Youb Titiev, som risikerer ti års fengsel. Den andre protestaksjonen hadde som mål å få løslatt den ukrainske filmskaperen Oleg Sentsov.

– Han er fengslet på Krim og dømt til 20 års fengsel for medvirkning til terrorisme, en sak menneskerettighetsorganisasjoner og både våre ukrainske og russiske partnerorganisasjoner mener er fabrikkert. Sentsov sultestreiket før VM og krevde å bli løslatt, sier Tusvik Bonde.

LES OGSÅ: – Kirken er et av Putins viktigste verktøy, sier Julie Wilhelmsen.

Trangere rom

Det er også blitt holdt en online-konsert til støtte for Sentsov, og Teater.doc har organisert lesninger av hans noveller på nett. Samtidig har en filmgruppe laget ett til tre minutter lange videoer om hver av de politiske fangene som står på listen over de fangene som Sentsov arbeider for å få frigitt. Disse opplysningene er formidlet av Human Rights House. Deres kilder er både Anna Dobrovolskaja og to andre i regionen der aktivistgruppen Pussy Riot holder til som ikke ønsker navnene sine oppgitt.

Sakharovsenteret i Moskva er et museum og kultursenter viet til menneskerettighetene der folk møtes til utstillinger og debatter.

– De har møtt problemer når de tar opp temaer man ikke skal snakke om, som okkupasjonen på Krim eller konflikten i Ukraina. Da risikerer de og andre organisasjoner besøk av myndighetene, statlig TV eller besøk av grupper av kosakker som opptrer truende. Aktivister og menneskerettighetsforkjempere bruker ikke lenger bare rapportskriving og aksjoner, men tar i økende grad i bruk kunsten som virkemiddel. Kunstneriske uttrykk tas i bruk fordi hele handlingsrommet til er blitt innskrenket. Samtidig som du finner kunstnere som hyller Putin og styresmaktene, vokser samarbeidet mellom aktivister og kunstnere fram fordi rommet for aktivismen er blitt stengt, sier Bonde.

Utgitt og brent

Mohr mener Putin-regimet har jobbet systematisk for å ta kontroll over de viktigste TV-kanalene og avisene, for bedre å kunne styre hvilken informasjon som kommer ut til innbyggerne.

– Samtidig er den russiske kunst- og kulturscenen mangefasettert og levende. Forlagsbransjen er langt på vei fri, og det skrives mye som er sterkt regimekritisk. Et eksempel er romanene til den populære forfatteren Vladimir Sorokin, som er fulle av satiriske angrep på makthaverne. I filmverdenen ser man samtidig forsøk på strammere kontroll. Kunstfeltet er veldig politisert og delt mellom de som står på regimets side og motstanderne, påpeker Mohr.