70 år i skolekamp

Da 70-åringen IKO - Kirkelig pedagogisk senter ble spurt til råds, sa de tidlig i år klart ifra at å hente K-en tilbake i RLE-faget ville skape «mer støy enn nytte». Kirkelig pedagogisk senter ansetter nå en ny medarbeider for å forsterke innsatsen på skolen.

– Å gjeninnføre K-en i faget var ikke vår idé, sier IKO-direktør Marianne Uri Øverland.

Tatt for gitt

Hun kan ikke selv huske at hun ofte var på kirkebesøk som skoleelev.

– Forholdet mellom skole og kirke var en selvfølgelighet, men ble ikke alltid utnyttet på en god måte. Vi er fagfolk og kan tilby undervisning og ressurser til skolen og skole-kirkesamarbeid på deres egne forutsetninger, sier hun.

IKO mener at kristendommen ble favnet av fagnavnet RLE. De mener at slik læreplanen er utformet, går det tydelig fram at kristendommen har en stor plass i faget.

– Trosopplæring skal foregå i hjem og menighet. Slik er det i alle religioner. Vi kan likevel gi kunnskap som er relevant for at skolen skal oppfylle kompetansemålene. Det er naturlig å trekke inn kunnskap om vår kristne kulturarv flere fag enn KRLE, og vi kan dessuten være med på å lage opplegg for skolegudstjenester, sier Uri Øverland.

LES OGSÅ: - Det blir mer religion og mindre frihet

Barrikadene

I går markerte IKO sine 70 år med å be tidligere biskop Finn Wagle utfordre instituttet som han var leder for på 1980-tallet. Det husker han som åtte år på barrikadene i heftige ideologiske kamper med Human-Etisk Forbund.

– Situasjonen er veldig endret. Ideologien er til stede i dag i form av markedskreftene, men den er bare skjult til stede. Livet som gave snakkes ned. I dag er livet noe du må gjøre deg fortjent til. Det er synlig blant annet i kroppshysteriet. Dette må kirken og IKO stå i for menneskets, skaperverket og livets skyld, sier Wagle.

Aktivt dåpsvalg

Synkende dåpstall mener han er en stor utfordring for IKO.

– Kan IKO gjøre mer enn det de gjør i dag for å motvirke at tusenvis av kirkens medlemmer lar være å døpe barna sine? Kan det under Luther-jubileet være en oppgave å utgi en ny, liten katekisme? IKO må understreke at det å la være å døpe barnet ikke er en nøytral handling, men et aktivt verdivalg, sier Wagle.

LES OGSÅ: Ber om fritak fra undervisning om homofili og surrogati

Ny skolesatsing

Uri Øverland kan nå konstatere at arbeidet med trosopplæringsreformen snart er gjennomført.

– IKO har bidratt til kvalitet i kirkens trosopplæring, og har hatt en mentortjeneste for menighetene som er innlemmet i reformen. Når reformen er over i driftsfasen, kan vi vende blikket mot skolen. RLE-faget var i ferd med å finne formen. Å gå inn med K-en nå, var neppe klokt. Om det får noen betydning at den nå er tilbake, det vet jeg ikke. Vi håper presiseringen om halvparten kristendom er så grei at vi ikke får mer bråk rundt faget. Det er viktig at barna lærer om hverandre og får god kunnskap om både egen og medelevenes religion, sier Uri Øverland.

Skjæringspunkt

IKO opererer på fire arenaer: Hjem, menighet, skole og barnhage. Wagle kaller det skjæringspunktet mellom kirke og samfunn.

– Her er IKOs sjel å finne. Det er et krevende og viktig sted å befinne seg fordi vi lever i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn som er ganske annerledes enn i 1945, sier han.

Han mener IKO må insistere på at kristendommen også er kulturarv.

– Kulturarven er nedfelt i Grunnloven. Det gir derfor mening å kalle Norge et flerreligiøst, kristent land. IKO kan derfor ikke ensidig være opptatt av kristendommens rolle i KRLE-faget, men som kulturarv i hele skolens virksomhet, mener Wagle.

LES OGSÅ: Støre freder K for kristendom