Onsdag går 133 kardinaler inn i Det sixtinske kapell for å velge den nye lederen for 1,4 milliarder katolikker. Verdenspressen og publikum står igjen på utsiden, og det er ikke bare lett å si hvem som har utkrystallisert seg som de sterkeste kandidatene i løpet av møtene som kardinalene har hatt forut for valget.
Men blant vatikanistene, det vil si de politiske journalistene som følger Vatikanet og Den katolske kirke tett, er det enkelte navn som regnes som mer aktuelle enn andre. Vårt Lands mest erfarne medarbeidere innen katolsk kirkeliv har sammenstilt de mange listene som nå verserer, og presenterer her flere navn som kan komme til å nå det nødvendige flertallet.
---
Papabile
- Kandidater til å bli ny pave kalles «Papabile» på italiensk
- En rekke navn regnes som aktuelle til å overta etter pave Frans.
- Kardinalene har de siste dagene vært samlet til møter i Vatikanet, og skal fra onsdag 7. mai stemme over hvem de mener bør overta.
- For å bli valgt må man ha 2/3 flertall, det vil si 89 av 133 stemmer.
---
Pietro Parolin
Noe av det taler mest for 70 år gamle Parolin, er rett og slett at alle kardinalene vet hvem han er. De kjenner ikke hverandre spesielt godt, men som Vatikanets statssekretær i over elleve år har Parolin vært pave Frans’ høyre hånd og møtt de fleste. Han er også fra Italia, og enkelte kardinaler skulle gjerne sett at embetet som biskop av Roma på ny returnerte til en italiener. Parolin er rolig, reservert og snakker med lav stemme. Han er en språkmektig kirkediplomat som har meglet i flere konflikter, herunder mellom USA og Cuba. I krigen mellom Russland og Ukraina har han uttalt at det er moralsk forsvarlig å sende våpen til Ukraina. Parolin har imidlertid fått kritikk for den omstridte Kina-avtalen, som gir kinesiske myndigheter anledning til å gi innspill til hvem som bør bli biskoper i landet. Og mens Den hellige stolen har stått tom - sede vacante - har Kinas religionsmyndigheter utnevnt to nye katolske biskoper. Det er alt annet enn ukontroversielt.
Pierbattista Pizzaballa
Italieneren er latinsk patriark av Jerusalem, der han vist seg som en ryddig administrator etter at den forrige ledelsen hadde opparbeidet seg gjeld på hundre millioner euro. Med et ordforråd av flytende hebraisk, har han bidratt til bedre forholdet mellom Den katolske kirke og de israelske myndighetene. Etter 7. oktober 2023 tiltrakk han seg internasjonal oppmerksomhet da han tilbød å bytte seg selv mot israelske barn og kvinner som var tatt som gisler av Hamas. Han har fordømt både Hamas’ handlinger, og Israels uforholdsmessige gjengeldelse. Pizzaballa omtales som rettferdig, direkte og sympatisk, men også litt keitete. De av oss som har sett Stoltenberg-filmen vet at det siste ikke nødvendigvis behøver å være en negativ lederegenskap.
Peter Erdö
Muligens er det en litt kjedelig – men ryddig – kandidat som kardinalene ser etter når de skal finne etterfølgeren til den karismatiske Frans. I så fall vil ungarske Peter Erdö være et godt navn. Han er født i 1952, er erkebiskop av Esztergom-Budapest, og ekspert på kanonisk rett, det vil si kirkenes eget lovverk. Erdö regnes som teologisk konservativ, og han ble i 2015 betrodd den viktige oppgaven med å forfatte sluttdokumentet for familiesynoden. Erdös hjemland har under Victor Orbans styre blitt stadig mer autoritært. Det at Erdö ikke har markert tydeligere avstand til Orbans kurs har vært problematisert av enkelte, og samtidig advarte han i et intervju i fjor nettopp mot å «guddommeliggjøre nasjonen».
Kardinal Peter Turkson
Den ghanesiske kardinalen er blant de mest erfarne i kardinalkollegiet. Han deltok i valget i 2005, og var i 2013 utpekt som en forhåndsfavoritt til å etterfølge Benedikt XVI. Men før konklavet begynte, skapte han overskrifter for et intervju på CNN der han avviste at overgrepssakene kunne nå Afrika. Begrunnelsen var at afrikanske tabuer om homoseksualitet hadde sørget for å holde overgrepene unna. Turkson er opptatt av økumenikk, er språkmektig og har erfaring både fra kurien og fra administrasjonen av et stort erkebispedømme, Cape Coast i Ghana. Høy alder – 76 år - kan være positivt for de kardinalene som etter Johannes Paul IIs lange pontifikat frykter noe tilsvarende. Turkson var en nær rådgiver til pave Frans i spørsmål om økonomi og miljøvern.
Fridolin Ambongo Besungo
Selv om Turkson sto høyt i kurs i 2013, er det imidlertid kardinal Besungo fra DR Kongo som i dag nevnes av flere vatikanister som det heteste navnet fra Afrika: Et kontinent som huser omlag 1/5 av verdens katolikker. Her er kirken i vekst, men den står også midt i noen av de tøffeste politiske kampene. Erkebiskopen av Kinshasa, kardinal Besungo er 65 år, tilhører Kapusinerordenen (som faktisk er opphavet til ordet «cappuccino») og har markert seg innenfor arbeid for fred og rettferdighet i hjemlandet. Han har ikke minst vært tøff i retorikken mot Kina, som har fått stadig sterkere grep om kongolesiske naturressurser. I samlivsetikken er Besungo konservativ, men på den moderate siden.
Jean-Marc Aveline
Med sine 67 år er muligens også erkebiskopen av Marseille for ung til jobben. Men Jean-Marc Aveline omtales gjerne som en fransk Frans. Han er født i Algerie og har tilbragt hele sitt voksne liv Marseille, der han har jobbet blant byens fattige. Aveline er ikke kjent for å stå på barrikadene for det offisielle kirkelige synet på kvinnelige prester, sølibatet og nattverd for gjengifte, og blir derfor regnet som en moderat-liberal kandidat. Samtidig nyter han enorm respekt som en teolog som interesser seg for hvordan synet på Kristus utfordres av sekularisering og andre religioner Han er engasjert i sosiale og politiske spørsmål, fra eutanasi til narkotikahandel, samt hvordan mennesker av ulike livssyn kan leve sammen på tvers av skillelinjene.
Luis Tagle
Den smilende og skarpe filippineren er også «bare» 67 år, men med en lengre kirkelig CV enn de fleste. Tagle ble allerede som 40-åring utnevnt av Johannes Paul II til medlem av den internasjonale teologisk kommisjonen, ble erkebiskop av Manilla i 2012 og prefekt for kongregasjonen for troens utbredelse i 2019. Tagle ble nevnt som papabile i 2013, men ble siden del av lederskapet i Caritas som måtte tre tilbake i 2022 etter anklager om dårlig styring. Den folkelige kirkelederen er kjent for å gjerne ta en dans eller synge karaoke, men rett før årets konklave ble det offentliggjort en videosnutt der ‘Chito’, som han gjerne kalles, synger Imagine (there’s no heaven). Om dette var god PR eller dårlig PR kommer nok an på hvem man spør. Muligens er Lazarus You Heung-sik et sikrere – skjønt mer ukjent – kort hvis man leter etter en kandidat fra Sørøst-Asia, der kirken har hatt enorm vekst. Lazarus You Heung-sik er født i 1951 og har siden 2021 ledet kongregasjonen for kleresiet.
Matteo Zuppi
70-åringen med det uttrykksfulle ansiktet må være en karikaturtegners drøm. Men den kirkelige merittlisten hans er også et lite blikkfang. Zuppi leder i dag den italienske bispekonferansen. Han har bakgrunn fra St. Egidio-fellesskapet som driver praktisk fred- og forsoningsarbeid og fattigdomsbekjempelse i en rekke land, og var personlig med å forhandle fram fredsavtalen i Mosambik på 1990-tallet. Pave Frans hentet inn Zuppi for å føre samtaler med den politiske ledelsen i Kiev og Moskva etter fullskalainvasjonen i Ukraina i 2022. Zuppi regnes som en liberal kandidat, og som erkebiskop av Bologna tillot han at en velsignelse av et likekjønnet par fant sted i en av kirkene under hans jurisdiksjon. Liturgisk havner Zuppi likevel i en helt annen leir, som forsvarer av den tridentinske messen. Zuppi er et kjent fjes i hjemlandet, og dukker ofte opp på kulturscener og TV for å kommentere kultur- og samfunnsutvikling.
Albert Malcolm Ranjith
Den srilankiske 77-åringen ble utnevnt til kardinal under pave Benedikt XVI. Han ble nevnt som en mulig kandidat også i 2013. Ranjith studerte ved det pavelige bibelinstituttet i Roma, og skrev sin avhandling om Hebreerbrevet. Han ble hjelpebiskop av Colombo allerede som 43-åring, og 18 år senere erkebiskop samme sted. Ranjith står teologisk nær tidligere pave Benedikt XVI, og regnes som en vis og trofast kirkeleder. Samtidig kan nok hans meget konservative holdninger i blant være vanskelige å svelge i andre deler av verden der kirken kjemper mot sekularisering. Blant annet har Ranjith forbudt kvinner å delta som nattverdmedhjelpere.
Michael Czerny og Jean-Claude Hollerich
Tsjekkiskfødte Michael Czerny er 78 år og har en lang karriere innen kirkelig arbeid for fred og rettferdighet bak seg. Hans egen familie var blitt rammet hardt av rasepolitikken under 2. verdenskrig, da moren var jødisk konvertitt og ble plassert i konsentrasjonsleir. Familien flyttet til Kanada etter krigen. Der trådte Michael inn i jesuittordenen. Dersom kardinalene kan samles om en ny jesuitt etter Frans, er det ikke utenkelig at de vil se til Czerny som en ryddig og stødig overgangsskikkelse. Det yngre alternativet vil være Jean-Claude Hollerich på 66 år. Han er erkebiskopen av Luxemburg, som under Frans er blitt en betrodd medarbeider med en rekke posisjoner innenfor Vatikanets organer.
