– Med utgangspunkt i det jeg ser her, tenker jeg at det formidles et veldig instrumentelt syn på det å være menneske, sier Hilde Løvdal Stephens.
Hun er førsteamanuensis i amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, og reagerer på Sæbjørnsens utsagn til Vårt Land.
– Barn kan ende opp med å ikke ha verdi i seg selv, men å bli sett på som en del av de voksnes ideologiske prosjekt, skriver Stephens til Vårt Land.
I et intervju med Vårt Land sier Daniel Sæbjørnsen at det å få barn kan være en del av en misjonsstrategi. Hvis kristne får flere barn enn resten av befolkningen kan det gi vekst av andelen kristne i befolkningen, mener han.
Sæbjørnsen er pastor i frimenigheten Passion Åsane.
Trekker linjer til rasehygiene
Stephens mener det er en stor byrde å legge på barn at de skal vokse opp til å bli forkjempere for foreldrenes ideologiske overbevisning.
– I en amerikansk kontekst har vi sett en del uheldige følger av tanken om barn som ideologiske våpen i en kulturkrig. Dessuten blir det fort en rangering av barns verdi ut fra hvilke foreldre man har.
Hun trekker linjer mellom amerikansk kristendom og idéene som er løftet frem av Sæbjørnsen. Disse kan få konsekvenser, mener Stephens, og sier det hele minner om det historikere kaller «positiv rasehygiene».
– I motsetning til den negative rasehygienen, som blant annet tvangssteriliserte minorietskvinner, var den positive rasehygienen opptatt av å fremme at de riktige folkene skulle få riktige barn. I USA var det tette bånd mellom den positive rasehygienen og fremveksten av den kristne høyresiden.
Stephens trekker frem James Dobson, som var en innflytelsesrik evangelikal leder i USA fra 1980-tallet og utover.
– Han jobbet for Paul Popenoe på 70-tallet. Popenoe var den fremste rasehygienikeren i USA i flere tiår, og Dobson har fremmet Popenoes budskap for et kristent publikum, forklarer Stephens.
I en amerikansk kontekst har vi sett en del uheldige følger av tanken om barn som ideologiske våpen i en kulturkrig
— Hilde Løvdal Stephens
Mener Sæbjørnsen snubler
Til Vårt Land forklarte pastor Daniel Sæbjørnsen sitt syn på kristne skaperordninger i anledning sin nye bok Kjønn, kjærlighet og kids (Hermon forlag).
– Om noe er giftig handler det om at det er synd. Maskulinitet som er giftig er egentlig bare syndig maskulinitet. Å undertrykke sin kvinne er giftig maskulinitet. Mens hvis man bruker den gudgitte styrken til å beskytte og verne og brødfø kvinner og barn, så bruker man den til noe konstruktivt, sier Sæbjørnsen blant annet i intervjuet.
Zoé Skjæraasen er enig i flere av observasjonene til Sæbjørnsen i intervjuet. Hun er evangelist og leder i Troens Bevis Ung. Men hun er uenig i hans konklusjoner.
– Jeg opplever at han snubler litt i egne bein. For han setter tydelige forventninger til kjønnene, samtidig som han prøver å si at det ikke er slik for alle.
Skjæraasen støtter Sæbjørnsens metafor der han sammenligner kjønnene med puslespillbrikker som utfyller hverandre.
– Men jeg mener at vi settes sammen horisontalt og ikke vertikalt, og at hierarkiet kommer med syndefallet. Det er ikke en kamp mellom kjønnene.
Handler ikke om komfort
Skjæraasen tror også det blir for enkelt å si at folk i dag får få barn fordi de vil leve komfortable liv.
– Jeg føler ikke at han klarer å belyse det at vi lever i en samfunnsstruktur som ikke legger til rette for at man skal være hjemme med barn. At dette er vanskelig i forhold til boligmarked og jobb. Det er utrolig komplekst.
Selv om Skjæraasen ønsker debatten velkommen, skulle hun gjerne sett at Daniel Sæbjørnsen tok det opp litt annerledes. Hun er en sterk forkjemper for både ekteskapet og det å få flere barn. Likevel mener hun det finnes et like viktig kall utenfor ekteskapet og foreldrerollen.
– Det er også et kall som er viktig å ikke sette som nummer to etter ekteskapet, mener Skjæraasen.
Sæbjørnsen svarer
Daniel Sæbjørnsen reagerer sterkt på utsagnene til Hilde Løvdal Stephens.
– Sammenkoblingen som blir gjort av klassisk kristen etikk som jeg formidler i Kjønn, kjærlighet & kids til rasehygienisk tankegods, er rett fram absurd og lavmål, skriver han.
– Stephens misbruker mine uttalelser på en grovt utilbørlig måte og plasserer boken i et selskap der den overhodet ikke hører hjemme. Selve ideen om at ethvert menneske har en ubetinget verdi, er en direkte kristen arv fra Bibelens lære om at alle er «skapt i Guds bilde», skriver han videre med referanse til 1 Mos 1,28.
Sæbjørnsen motstår seg at oppfordringen til å få flere barn er en del av et ideologisk prosjekt.
– Det å få barn er heller ikke et «ideologisk prosjekt» - tvert imot er det en eksistensiell respons på menneskets design og Guds første kall til mennesket: «Vær fruktbare og bli mange» (1 Mos 1,28). Den store utfordringen til Vesten er en døende sivilisasjon, som røper at en har mistet troen på mening.
Pastoren mener at det å ta til orde for flere barn er en «feiring av livet» og en «tro på fremtiden».
– Det å leve i tråd med skaperordningene tror vi leder til velsignelse for både enkeltmennesker og samfunn. For den kristne handler ikke dette om maktkamp, men kall og mening, avslutter Sæbjørnsen.
