På scenen, med et svart bakteppe, står et bord plassert mellom to stoler i tre. Overfor disse står en tredje stol.
Det er tid for «parterapi» mellom de to kristelige studentorganisasjonene Laget NKSS og Norges kristelige studentforbund (Forbundet), som skilte lag for 100 år siden.
Generalsekretær i Forbundet Eline H. Lorentzen og påtroppende assisterende generalsekretær i Laget Sindre Rosseland Sørli skal ta plass i stolene.
Dagens terapeut er Vivian Phan fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
– Tror du de kan bli sammen igjen?
– I forberedelsene til dette har jeg kommet over relaterte søk som tar opp når det er for sent å redde et forhold, og jeg tror jo at hundre år er litt for sent. Men, vi kan bygge broer og man trenger ikke å forenes for å ha det godt sammen. Målet mitt er å sørge for at trykket letter, sier Phan i forkant av «terapitimen».
Det er Forbundet som inviterer til parterapi på Chateau Neuf i forbindelse med Progressuka.
Men hva skjedde egentlig mellom Forbundet og Laget? Vi må hundre år tilbake i tid for å finne svaret på det.
Hva skjedde?
MF-student Gunnvald Kvarstein, som flyttet fra Kristiansand til Oslo i 1921, ble skuffet da han begynte å engasjere seg i studentorganisasjonen Norges kristelige studentforbund (Forbundet). Han synes Guds budskap manglet, og uttrykte et ønske om å starte opp en ny organisasjon.
I stedet ble de konservative han snakket med på Menighetsfakultetet enige om å prøve å endre Forbundet fra innsiden. Lekmannsbevegelsens mann Ole Hallesby stilte til valg mot daværende leder, den liberale Kristian Schjelderup.
Sistnevnte vant, men Kvarsteins ønske om en ny organisasjon ble virkelig.
12. mars 1924 ble Norges kristelige studentlag (Laget), som senere byttet navn til Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, opprettet.
Laget og Forbundet representerte hver sin fløy i Kristen-Norge, og har gjort det helt frem til i dag.
I høst fortalte Lorentzen, nåværende generalsekretær i Forbundet, om hvor ubehagelig det var å være den eneste liberale organisasjonen til stede på «Velkommen til Oslo», hvor byens nye studenter skal få bli kjent med Oslos organisasjoner og menigheter.
Så hvordan er forholdet mellom dem nå?
---
Skilsmissen
- Laget NKSS skilte seg fra Norges kristelige studentforbund (opprettet i 1899) i 1924.
- Siden den gang har disse to studentorganisasjonene representert hver sin fløy i Kristen-Norge.
- Laget har et konservativt teologisk syn, mens Forbundet har et mer progressivt standpunkt.
---
Liberal og konservativ
– Hva vil dere si er de største skillene mellom organisasjonene deres i dag?
– Skillelinjene er i utgangspunktet så forskjellige som de var da vi skilte lag for hundre år siden, sier Lorentzen fra Forbundet.
Hun henviser da til at Laget har en mer konservativ teologi enn det hennes egen organisasjon har.
– Jeg vil være enig i det, supplerer Sørli, og legger til:
– De sakene dere (Forbundet journ.anm.) engasjerer dere mest for er ikke nødvendigvis de sakene vi prioriterer øverst. Jeg tror den kristne bekjennelsen, bønn og kristent fellesskap er det vi løfter aller høyest, og det opplever jeg ikke at dere gjør. Dere har mer fokus på politiske saker og solidaritet.
Lorentzen nikker, og bekrefter at Forbundet nettopp har vært opptatt av å finne krysningen mellom tro og samfunnsengasjement. Hun er derimot ikke enig i at fellesskapet ikke blir løftet opp.
– Men det gjøres nok i en litt annen form enn hos dere. Der dere er gode på misjonsaspektet og bibellesning, så er vi mer opptatt av undringen og tro og tvil. I tillegg står messen sterkt hos oss.
– Det er en fin nyansering, sier Sørli.
De trekker også frem hvordan arrangementene deres ser annerledes ut.
Forbundet arrangerer blant annet «Bibel og bobler», «Tør og spørre» og «Bibelvors».
Alkohol på Lagets arrangementer finner du derimot ikke. I stedet arrangerer de lagsmøter på skoler og studiesteder som «Grill en kristen» og «Vitnekvelder».
Forbundets motpol
Selv om organisasjonene har samme mål, at flere skal komme til tro, er det viktig for de begge to å opprettholde et skille.
– For vår del er det viktig fordi vi kan møte ikke-troende som sier «å, du er kristen, da er du imot homofile, Palestina og går ikke i Pride» med at vi faktisk har gått i front for disse kampene siden 60-70-tallet, sier Lorentzen.
Vi har vært opptatt av å finne vår nye motpol
— Eline H. Lorentzen, Forbundet
Om de skulle slått seg sammen igjen, så er hun ikke sikker på at folk hadde klart å se at de tror på det samme.
Sørli mener også at skillet må beholdes, fordi Forbundets tilnærming, som å tidligere stille spørsmål ved hvem Jesus er, utfordrer noe av det han ser på som grunnleggende pilarer i kristendommen. Han mener at bibeltolkning faktisk har noe å si, og at det er naturlig å ikke være det samme, når man forstår det helt ulikt.
Lorentzen innrømmer at Forbundet har vært opptatt av å finne seg sin nye motpol etter at Den norske kirke gikk fra å være deres meningsmotstander til nærmeste støttespiller. Når de historiske linjene trekkes opp, har Laget vært en naturlig arvtaker.
– Hvor vanlig er det at folk på grasrotnivå kjenner til disse skillelinjene?
– Det er noe av grunnen til at vi har dette arrangementet, fordi vi ser på det som vår jobb å fortelle hva Laget står for sånn egentlig, det føler jeg personlig er min mission. Jeg tror det er en del fra Laget som ikke finner seg hjemme i det teologiske, men det vet de ikke fordi det ikke blir pratet like mye om den konservative teologien på grasrotnivå, sier Lorentzen.
– Vi er en tverrkirkelig økumenisk organisasjon og har derfor ulike teologiske syn internt. En som går i Laget, må derfor ikke ha et bestemt teologisk syn. Det er kanskje grunnen til at vi ikke snakker så mye om det på grasrotnivå, fordi det finnes folk som har forskjellige forståelser, sier Sørli og legger til:
– Men vi fokuserer mest på det som forener oss. Vårt felles kristne trosgrunnlag som består av 14 punkter, dette setter rammen.
Steile fronter
– Hvilket ansvar har dere for å motvirke polarisering i Kristen-Norge?
– Jeg tror vi har et kjempestort ansvar. Som leder i Forbundet så kan jeg si at vi har vært med å bidra til at det har blitt veldig steile fronter, sier Lorentzen, og peker på hvordan det snakkes om og med motparten.
– Derfor er det viktig med dette arrangementet. Vi skal ikke debattere x antall temaer vi ikke blir enige om, men prate sammen om opplevelser med hverandre på en respektfull og fin måte, ledet av en terapeut, legger Forbundet-lederen til.
– Jeg er opptatt av at man kan snakke sammen med en god tone, men at vi fortsatt kan stå for det vi står for og fronte det, sier Sørli.
Noe å enes om
Selv om begge to er tydelige på at de aldri kan bli sammen igjen, til tross for om terapitimen blir vellykket, kan de likevel enes om noe.
– Jeg tror vi kan enes om at vi trenger større fokus på tros- og organisasjonsfrihet. I tillegg til å løfte opp den kristne identiteten, sier Sørli.
– Og ønsket om at man skal komme til tro og beholde den, det er det viktigste, legger Lorentzen til.
