– Dette synes jeg er ekstremt umusikalsk, å gjøre et poeng ut av at man samarbeider med israelske myndigheter når man ikke trenger det. Israel er en aggressiv angrepsmakt, sier Iver B. Neumann.
Han er statsviter og direktør for Fridtjof Nansens institutt. Han har også skrevet bok om hvordan internasjonale relasjoner fungerer, og har selv jobbet i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet (UD).
4. september deltok den norske ambassaden i Tel Aviv på premieren av «Et dukkehjem» på hebraisk. Ambassaden bidro med engelsk teksting av forestilling, og bidrag på en mottakelse etterpå. Det kommer fram i et notat fra ambassaden, som Vårt Land har fått tilgang til.
Der beskrives det også at ambassaden «fikk sette et positivt norsk preg på premiereforestillingen, i en tid der bilaterale relasjoner og norsk kulturfremme i landet er krevende».
Ambassadør Per Egil Selvåg holdt en tale fra scenen etter forestillinga, som skal ha blitt godt mottatt av både aktører og publikum.
Vårt Land har presentert kritikken til Iver B. Neumann for ambassaden i Tel Aviv, som viser videre til kommunikasjonsenheten i Utenriksdepartementet.
– Dette er ikke samarbeid med israelske myndigheter, men med Habima-teateret. Ambassadens involvering var å støtte teksting av oppsetningen på engelsk, jeg holdt en tale på premieren og ambassaden støttet en mottakelse etter premieren, sier ambassadør Selvåg via kommunikasjonsavdelingen i departementet.
– En mykere inngang
At kunst- og kulturutveksling brukes aktivt i diplomatiet, er ingen nyhet. Neumann peker på tre årsaker til at det er slik:
– Det ene er at kunst og kultur er en integrert del av måten vi lever på. For at vi skal kunne anerkjenne hverandre som stater, er kunsten og kulturen en måte å vise fram hvem vi er på.
Som grunn nummer to nevner han at vi som mennesker har behov for utsmykning og estetikk i omgivelsene våre.
– Og den tredje grunnen er at når ting har skåret seg mellom stater, er det å sende et symfoniorkester, en jazztrupp eller en utstilling, en form for omgang som krever veldig lite, sier han og legger til:
– Det er en mykere inngang når dialogen har skåret seg.
Ambassadens involvering skjedde selvsagt i full samforstand med departementet
— Per Egil Selvåg
Bryter med kommunikasjonen
I mai anerkjente Norge Palestina som stat. Som følge av det mistet åtte norske diplomater, som har jobbet med den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden, sin diplomatiske status i august i år. I tillegg har Israel tilbakekalt sine egne diplomatiske utsendinger til Norge.
Relasjonen mellom Israel og Norge kan i disse dager sies å krysse av på Nuemanns punkt nummer tre. Men den norske ambassadens medvirkning i premieren på «Et dukkehjem» har ikke direktøren mye til overs for:
– En ting er at norsk UD skal pleie relasjonene slik de vanligvis gjør, men slike ekstrating som dette trenger man ikke å holde på med.
Neumann mener ambassadens oppførsel i stor grad bryter med kommunikasjonen fra utenriksministeren, som tydelig har markert norsk motstand til styresettet i Israel. På dette svarer Selvåg:
– Arbeidet med fremme av norsk kulturliv internasjonalt er en integrert del av norsk utenrikspolitikk, og det gir mulighet til å fremme norske verdier. Kulturen skaper rom for samtaler om sensitive tema, fordi rammen rundt og måten det tas opp på, er mindre konfliktskapende.
Han fortsetter:
– Norge ønsker å påvirke i positiv retning. Israel er intet unntak, også her ønsker vi å fremme norske interesser og verdier. Ambassadens involvering skjedde selvsagt i full samforstand med departementet.
Alle vet at Ibsen er norsk!
— Iver B. Neumann
– Mulig med radikal endring
Vårt Land har også spurt hvorfor ambassaden valgte å medvirke i oppsetningen.
I notatet besvares spørsmålet slik:
«Ambassaden valgte å involvere seg for å fremheve at stykkets forfatter er ‘vår’».
– Alle vet at Ibsen er norsk! kommenterer Neumann når han får høre dette.
Selvåg utdyper på følgende måte:
– Ved å delta på premieren av «Et dukkehjem» fikk ambassaden anledning til å fremføre et budskap om at i møte med de største utfordringer, så er det mulig med radikal endring. Stykket utfordrer oss til å stille spørsmål ved og redefinere den situasjonen vi befinner oss i, og slik legge til rette for en bedre fremtid.
