Hvis du gikk forbi det grønne huset i Gaubekveita i Trondheim en gang på slutten av 90-tallet kunne det bli dyrt for deg. Innenfor veggene i et av hjørnehusene satt Arman Vestad, og han visste nøyaktig hvordan han kunne loppe deg mens du ante fred og ingen fare.
Vestad hadde opprettet teletorgnummer, og hacket seg så inn på telefonene til forbipasserende slik at de ringte til Vestads dyre betalingsnummer.
Dette var bare ett av mange brekk – fra GHB-produksjon til torpedovirksomhet, som førte til at Vestad nærmest fikk klippekort i fengselet. Og mange vil huske ham som den som sto fram i VG og fortalte at han hadde skaffet Kristin Kirkemo våpen. Hun var en av de fire som ble dømt for medvirkning til drapene på Orderud gård i 1999.
– Jeg tenkte bare på en ting: Hvordan bruke saken til å styrke mitt renommé i det kriminelle miljøet, røper Vestad i dag.
Jeg har ingen andre enn meg selv å skylde på
— Arman Vestad, ekskriminell
Stjal fra bestefar
Nå er han tilbake på gamle trakter, med et kobbel av kvinner og menn på slep. De deltar på kriminell byvandring under Olavsfest i Trondheim. Og mens byhistoriker Terje Bratberg forteller om forbrytelser tilbake i forgangne tider, forteller Vestad om forbryterlivet på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet, om veien inn i det – og hvordan han klarte å komme tilbake i storsamfunnet.
– Jeg har ingen andre enn meg selv å skylde på, sier Vestad om hvordan jakten på tilhørighet i ungdomstida førte han inn på en kriminell løpebane.
Det som begynte med å stjele hundrelapper fra bestefaren for å få råd til kule klær, ble til en umettelig appetitt på penger, og et liv han på et punkt bare hadde lyst til å avslutte.
– I dag vil jeg vise at det ikke er så mye som skal til for å snu et liv, sier Vestad, som nå er økonomirådgiver og hjelper andre som sliter med utenforskap.
Vi kommer tilbake til hvordan dette skjedde. Først skal vi høre hvorfor han er på Olavsfest, den årlige kulturfestivalen i Trondheim, som fyller trønderhovedstaden med konserter, paneldebatter, utstillinger og forestillinger. Steinar Larsen, festivaldirektør for andre året på rad, vet hva han vil med å hente inn Vestad:
– Dette handler om å åpne opp festivalen, om at alle skal med, for å stjele et politisk slagord. Når du kommer til Olavsfest skal du få sånne stemmer som Armans. Vi skal flytte samfunnet litt med det vi gjør her, sier Larsen, og røper at han ble litt irritert av å lese i Vårt Land i fjor at Olavsfest var en kirkefestival.
– Det er det absolutt ikke. Vi er en verdibasert kulturfestival.
---
Olavsfest 2024
- Olavsfest er en verdibasert kulturfestival som arrangeres i Trondheim rundt olsok hvert år.
- Festivalen viderefører tradisjonen til Olavsdagene, som startet i 1962, og ble drevet av Nidarosdomens domkantor og lokale ildsjeler. I 1992 gikk flere aktører sammen og grunnla stiftelsen Olavsfestdagene i Trondheim.
- Festivalen inneholder et rikt program med konserter, samtaler og utstillinger, og finner i år sted parallelt med trøndersk matfestival og bryggerifestivalen.
- I 2022 overtok Steinar Larsen som direktør for Olavsfest. Han sier i dette intervjuet at han ønsker å sette en ny kurs for festivalen.
---
– Hvorfor er det viktig for deg å si det?
– Fordi jeg vil at festivalen skal bli relevant for enda flere. Tidligere var Olavsfest veldig rettet mot den tradisjonelle kirkemusikken og kirkens publikum. Den norske kirke og Nidarosdomen er fortsatt våre viktigste samarbeidspartnere, men vi trenger å åpne opp i måten vi programmerer på og kommuniserer på, sier Larsen.
I festivalens formålsparagraf heter det på sin side at «Olavsfestdagene i Trondheim skal være en arena for refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, nært knyttet til Nidarosdomen som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum, forankret i den tusenårige olsoktradisjonen.»
Når Olavsfest presenterer seg på nettsidene sine, står det i dag ingen ting om tro eller olsok. Men det heter at Olavsfest skal «skape refleksjon rundt menneskerettigheter og verdispørsmål som er relevant for alle mennesker, helt uavhengig av hvem du er eller hvilken bakgrunn du har».
Den norske kirke og Nidarosdomen er fortsatt våre viktigste samarbeidspartnere, men vi trenger å åpne opp i måten vi programmerer på og kommuniserer på
— Steinar Larsen, direktør for Olavsfest
Merket maktas bismak
Larsen forteller at han har jobbet grundig med å sette kurs for festivalen fram mot Olavsjubileet 2030, etter at han overtok for Petter Myhr for drøye to år siden. I år er det «makt» som er overskriften for byfesten. Og Larsen er klar på at han både har og har hatt makt, tidligere som mangeårig leder av Trondheimsolistene, og før det som aksjemegler gjennom 13 år, blant annet i DNB.
– Jeg har mye ledelseserfaring, og vil si at makt i utgangspunktet er noe positivt. Men vi må også se farene. Og det kan være hårfine grenser for når noe vipper til å bli misbruk av makt. Da trenger vi det moralske kompasset som vi alle har i oss, sier Larsen.
– Har du egne erfaringer med det?
Larsen svarer med å fortelle blant annet om da han jobbet i DNB, i en periode på 2000-tallet da banken formidlet fondsprodukter som de senere er blitt dømt for å ha solgt. Denne saken, som gikk helt til Høyesterett, handlet om at banken hadde fått kunder til å investere i et fond som ikke ble forvaltet i tråd med hva kundene var blitt forespeilet.
– Jeg ga råd til kundene, og min jobb var selvfølgelig å sikre banken mest mulig inntekter. Men du satt med en bismak. Ingen klarte å forklare meg hva som lå under disse produktene. Og det føltes som at makta ble brukt til å presse oss til å selge noe vi ikke kunne stå for. Jeg nektet, og det var en av grunnene til at jeg ble klar for å gjøre noe annet i livet enn å sitte og forvalte penger, sier Larsen.
Publikumsrekorder
Olavsfest har vært godt besøkt denne uken, og direktøren er ikke bekymret selv om svært mange velger å kjøpe billetter i siste liten. På konsertprogrammet er navn som Chris Holsten, Oda Felicia, Big Bang, Darling West, Sigrid mfl. Samtaleprogrammet har hatt publikumsrekord, ifølge festivalsjefen. Mange av arrangementene holdes i samarbeid med NRK og sendes på radio, herunder Vestfrontmøtet som har samlet om lag 2.000 mennesker daglig. Festivalsjefen har også sine egne halvtimer der han intervjuer ulike personer på Britannia.
I Kirkehagen, som grenser til Vestfrontplassen har Den norske kirke sitt eget program som pågår parallelt. Hit kommer opptil tusen mennesker daglig, mange for å synge salmer sammen med artister som Leif Ingvald Skaug, Maria Solheim, Lewi Bergrud og Thomas Brøndbo. Tidligere fant allsangen sted i Borggården, som del av det offisielle programmet.
– Jeg bare hørte musikken da jeg kom forbi. Dermed var det gjort. Jeg måtte inn, sier Berit Annie Berg Andreassen.
Hun kom sent, men fikk dele sangark med festivalveteran Jon Magne Nordås fra Mosjøen når både de på scenen og i publikum dro til på «O store Gud»:
– Dette er himmelsk. Det var en sånn stemning og et sånt løft, sier Nordås etterpå.
– Hvorfor kommer du hit år etter år?
– Det er rett og slett Nidarosdomen som trekker meg hit. Det er noe med den plassen her.
Etterlyser Olav
En annen som dukker opp i Kirkehagen, er Olav Fykse Tveit, ledende biskop i Den norske kirke. Han berømmer festivalen for å ha fjernet en tribune på Vestfrontplassen som sperret for Kirkehagen, slik at arrangementene her blir mer tilgjengelige. Samtidig mener han festivalen kunne vært flinkere til å fronte kirkens arrangementer.
– Er det nok Olav under Olavsfest?
– Nei, det kunne det vært mer av. Altså, mer av Olav forstått som Olavstradisjonen og hvorfor vi feirer olsok. Dette kommer fram i kirkeprogrammet, men man skal ikke være forlegen for å vise koblingen mellom religionen, kirkehistorien, kulturen og samtiden i det øvrige programmet, sier Tveit, som i sin egen åpningstale snakket om Olav Haraldssons betydning for kristenretten, som ble innført på Moster for nøyaktig 1000 år siden.
– Kristenretten handlet om å definere makt på en ny måte, sa Tveit og viste til at lovens makt heretter skulle brukes og verne om alle, fordi alle mennesker hadde samme skaper.
– Hvordan håper du Olavsfest blir fram mot 2030?
– Jeg håper festivalen vil vise hvordan kirke, kultur og samfunn henger sammen, hvilke verdier vi bygger samfunnet vårt på, og hva kristen tradisjon bidrar med akkurat til det. Her finnes det et stort potensial å gripe fatt i for Olavsfest, sier Tveit.
Straffeutmåling
På den kriminelle byvandringen snakkes det på sin side om kirkeretten: Det at kirken hadde sitt eget rettssystem, som avsa dommer over middelalderens trondhjemmere.
– Kristenrettssaker (kirkerettssaker red.anm.) var alt som gjaldt Gud, kirken og underlivet, erklærer byhistoriker Terje Bratberg foran de fremmøtte, mens de står ved Kongeporten til Nidarosdomen.
Han beskriver hvordan dette systemet levde side om side med byretten og gårdsretten, og hvordan samme forbrytelse kunne gi ganske så ulike straffer.
– Hvis du drev hor, så fikk du bot av byretten, dobbelt bot av kirken, men av gårdsretten fikk du kappet av to fingre og ble sendt i krigen.
Det du ikke klarer alene
Vandringskollega Arman Vestad sin fortelling handler derimot om å bli møtt med noe helt annet enn straff: Han forteller om hvordan han til slutt var så nede at han prøvde å ta livet sitt. Dette var i år 2000. Men et halvt år senere var han ute igjen, og da en politimann på ny banket på døra, skjedde det noe uventet. Politimannen kom for å arrestere Vestad. Men han ryddet også unna sprøytespissene i sofaen, satte seg ned og la hånda på ham, og spurte: Er det noe jeg kan gjøre for deg?
Vestad forteller at han senere møtte en fengselsbetjent som oppfordret ham til å bli sosionom, og til slutt en leder i NAV, som ansatte ham og fikk ham til å skjønne at han hadde en hel del å bidra med. De tre personene, som alle på sin måte viste at de brydde seg, gjorde at han lyktes med å komme bort fra det kriminelle miljøet
– Hva skal til for å snu et liv?
– Du må møte mennesker rundt deg som viser at de har tro på deg. En sånn livsreise som jeg har gjort, klarer ikke folk alene. Og så må du tørre å be om hjelp. Og dét tør du ikke hvis du ikke møter folk som du har tillit til, og som viser at de har tillit til deg.
Men da kan det faktisk gå, sier han.
– Jeg slet med mye, med økonomi, relasjoner, selvfølelse, men jeg tok andre med inn i det, og det jeg fant ut, var at folk har lyst til å hjelpe. Det ligger i oss at vi ønsker å være gode mennesker for andre, avslutter Vestad.
En sånn livsreise som jeg har gjort, klarer ikke folk alene.
— Arman Vestad, eks-kriminell
