Gud, pest og plage er tittelen på Magnar Kartveits nye bok. Den handler om Bibelens vanskelige tekster, og om det motsetningsfulle bildet av Gud som tegnes: At Gud ikke bare er kjærlig – men også vred og krigersk.
– Denne boken er et svar til alle de som har problemer med denne interne konflikten i Bibelen. Men den er også blitt en bok om at Bibelen har en metode for å håndtere disse tekstene, og at dette må få konsekvenser for vår bibelforståelse, sier Kartveit, som i dag er pensjonist, men har en karriere bak seg som forsker på Det gamle testamentet.
Ubehaget
De fleste liker å tenke at Gud er god og vil at alle mennesker skal bli reddet. Men Bibelen forteller også om at Gud selv gir beskjed om å drepe andre mennesker. Han lar alle drukne unntatt Noa og hans familie, han ber Abraham om å ofre Isak, og han oppfordrer til krig mot Jeriko.
– Det er den indre spenningen i presentasjonen av Gud som gjør dette vanskelig for oss. Vi har lært av Bibelen selv å bli overrasket over at Gud presenteres som en voldelig Gud, sier Kartveit, og peker på at kristne har hatt ulike måter å takle dette på gjennom kirkehistorien:
Noen har lest tekstene bokstavelig, og brukt dem til å legitimere alt fra korstog til antisemittisme. Andre har lest tekstene billedlig, som uttrykk for noe annet.
Slik unngår man anstøtet. Kartveit bestemte seg for det motsatte: Å gå inn i ubehaget.
– Så når Gud sier til Josva at han skal drepe alle innbyggerne i Jeriko og i Kanaans land, flykter jeg ikke unna det ved å finne omveier og andre løsninger, men jeg tar det som uttrykk for at Gud faktisk mener konkret drap.
– Hvordan skal vi forholde oss til den guden?
– Min løsning, er å peke på at Gud er framstilt på skiftende måter gjennom hele Bibelen. Og den mest radikale forandringen, er når Jesus blir presentert som Guds sønn, som guddommelig. Det var utenkelig i Det gamle testamentet, og det forteller at vi må endre gudsbildet vårt i samsvar med de justeringene som Bibelen selv har gjort.
---
Gud, pest og plage
- Ny bok om Bibelens vanskelige tekster av Magnar Kartveit (Verbum, 2024)
- Kartveit (født 1946) er professor emeritus i Det gamle testamente ved VID vitenskapelige høgskole
---
Satans inntog
Kartveit viser i boken hvordan de voldelige tekstene modifiseres av Bibelens egne forfattere. Fortellingen om en vilkårlig og vred Gud har særlig fått en alvorlig endring i Krønikebøkene, påpeker han.
Denne boka, som ble til på 300-tallet f. Kr., gjenforteller en historie om Davids folketelling som også finnes i 2. Samuelsbok.
I sistnevnte sier Gud til David at han må holde en folketelling. David er lydig, men etterpå straffes både han og folket med en pest der 70.000 mennesker dør. Hva slags Gud straffer folket fordi kongen utfører hans ordre? Og her har forfatteren av Krønikebøkene gjort en vri, og skriver at det ikke er Gud som har befalt folketellingen, men Satan.
Det er altså Satan som lokker og Gud som straffer.
– Denne teksten blir en viktig pekepinn om hvilken retning det gikk i på denne tiden. Og i Det nye testamentet blir det vonde nettopp lagt til Satan og det gode lagt til Gud. Det er en stor endring fra mange av tekstene i Det gamle testamentet, som sier alt kommer fra Gud – både godt og vondt.
Kartveit sier samme tendens finnes i blant annet Jobs bok og hos profeten Sakarja.
– Hvis 2. Samuelsbok ikke var helligere enn at forfatteren av 1. Krønikebok kunne forandre innholdet: Kan ikke vi gjøre det samme hvis vi støter på en trøblete tekst hos for eksempel Paulus?
– Jo, og det hender at vi må det. Det henger sammen med at alle bibelske forfattere hadde en annen kunnskap enn hva vi har. De kjente ikke atomvåpen, bioteknikk, kunstig intelligens, eller hvordan verdensrommet var oppbygd. Paulus og de andre snakker som barn av sin tid. De måtte bruke det språket og den kunnskapen som de hadde den gangen.
Vi kan ikke automatisk overføre tekster om besettelser og utdrivelse av ånder til vår tid i dag
— Magnar Kartveit
To grøfter
Et kapittel i boken tar opp det at Bibelen snakker om at sykdom er straff for synd, eller at det er Satans verk. Kartveit sier Det nye testamentet også her bringer inn nye måter å forstå sykdom på:
Som at disiplene i Johannesevangeliet trodde at den som var født blind hadde syndet før fødselen, eller mora hadde syndet før barnet var født.
– Dette var gjengs tankegang på Jesu tid, men Jesus tok avstand fra det, og denne linja kan også vi følge, sier Kartveit, og advarer mot to grøfter: Å applisere moderne sykdommer på bibelske skikkelser. Som at Saul hadde en psykiatrisk lidelse, eller at den «månesyke» i Matteus 4,24 hadde epilepsi.
Eller motsatt:
– Den gang tolket de det som de så, så godt de kunne. Vi har helt andre redskaper til å tolke våre erfaringer, og må bruke denne kunnskapen til å være forsiktige med tekstene. Vi kan for eksempel ikke automatisk overføre tekster om besettelser og utdrivelse av ånder til vår tid i dag.
Voldtatt til døde
– Du sier Bibelen modifiserer seg selv. Men finnes det tekster om Guds vrede som ikke er blitt korrigert før Bibelen ble lukket som tekstsamling?
– Ja, det finnes voldelige tekster som ikke er blitt rettet opp. Som i Dommerboken, som blant annet forteller om en elskerinne som blir voldtatt til døde og deretter kuttet opp i 12 biter som blir sendt ut i Israel. Men det som er tydelig, er at Dommerbokens forfatter er veldig kritisk til det som skjer, slik at det indirekte finnes en kritikk av det. Andre eksempler er fortellingen om at Jefta ofrer sin egen datter, eller når Saul mister kongedømmet, fordi han ikke dreper amalekittkongen og alle dyra til amalekittkongen. Man ser en tendens til å justere vanskelige ting, men ikke alt blir justert, og noe blir stående igjen og fremstår veldig provoserende for oss.
– Skal vi tenke at det er tilfeldig?
– Jeg tror det kan være tilfeldig. Og det er en fordel med dette: Vi får et unikt innblikk i en annen kultur med en totalt forskjellig tankegang fra vår egen.
Paulus og de andre snakker som barn av sin tid
— Magnar Karveit
Uegnet til mannakorn
Ingen av de vanskelige tekstene som tas opp i Gud, pest og plage figurerer som prekentekster i Den norske kirke, bemerker Kartveit.
– Og det finnes lesetekster som brukes i gudstjenesten, der man kutter ut enkelt vers og hopper over til et vers som er mer passende. Kristne har gjennom mange hundre år vært flinke til å unngå disse tekstene. Og da snakker vi om kolossalt mye tekst, sier Kartveit, og mener det bare er 7-8 prosent av Det gamle testamentet som egner seg som såkalte «mannakorn», altså enkeltvers som kristne trekker ut og bruker i fromhetslivet.
– Hva vinner og mister man ved ikke å bruke disse tekstene?
– Forskjellen er som mellom 2D og 3D. Du mister dybde og perspektiv, ved å utelate de vanskelige tekstene. Og da mister du samtidig horisont og bakgrunn for de gode tekstene. Mens gevinsten er liten.
– Vi må velge side
– Hvilke av de vanskelige tekstene synes du selv er vanskeligt?
– De antisemittiske tekstene i Det nye testamentet, svarer Kartveit, som er kritisk til en rapport som Den norske kirke ga ut i år, som tok for seg forholdet til jødedommen. Han mener rapporten burde gått grundigere inn i de bibelske tekstene som utgjør det antisemittiske brenslet, og tatt avstand fra dem:
– Det er ikke nok å ta avstand fra korstogene og Luthers antisemittiske tekster, men man må være i stand til å identifiserer moderne antisemittisme, og takle dette i lys av hvordan Bibelen selv har taklet disse tingene.
– Så hvordan gjøre det?
– Det er i alle fall lite hensiktsmessig bare å endre oversettelsen av hoi ioudaioi (det greske ordet for jødene eller judeerne, red.anm.). Vi kan like gjerne la tekstene stå i all sin provokasjon, men vi må ta avstand, og si at vi absolutt ikke kan følge for eksempel Paulus i Tessalonikerbrevet, når han sier at jødene drepte Jesus og har fått Guds vrede over seg. Vi må så å si velge side, ta et radikalt oppgjør med de provoserende tekstene og si at dette står ikke kirka for i dag.
