Advarer om leselyst: – Om alle er for, blir ingen tydelige nok

– Sverige har nå lansert store satsinger på lesing, litteratur og skolebøker. Det er milliardsatsinger som legges fram. Så vi forventer at det også kommer en satsing i Norge, som har de samme utfordringene som de andre skandinaviske språkene har, også på lesing, sier Trine Skei Grande, nyslått direktør i Forleggerforeningen og tidligere partileder i Venstre.

Hun mener at det trengs tilføring av penger både til skolebibliotek og folkebibliotek, der innkjøpene av bøker går nedover. Mindre innkjøp fører i neste omgang til at forlagene går dårligere.

– Hele bokøkonomien rammes. Alle leddene går dårlig. Forlagene foretar massive kutt, bokhandlene har dårlig økonomi, og diskusjonen på forfattersiden viser at de heller ikke har det så fett, sier Grande.

– For midt i denne situasjonen er det vel også en fastlåst situasjon i forhandlingene mellom Forfatterforeningen og Forleggerforeningen?

– Ja, men den finner vi alltids en løsning på, det har vi gjort i 150 år. Men det er klart at det er vedtatt en boklov som fortsatt er veldig uklar på hva den skal inneholde. Loven er vedtatt med masse krav til nye forskrifter som vi fortsatt ikke vet hva er. Det hindrer innovasjon, og gjør det også litt vanskeligere å bli enige om ting, mener Grande.

Forlagene foretar massive kutt, bokhandlene har dårlig økonomi, og diskusjonen på forfattersiden viser at de heller ikke har det så fett

—  Trine Skei Grande, direktør i Forleggerforeningen

Boklov kan bli snublestein

– Mener du at bokloven som regjeringen la fram for ikke så lenge siden, er en snublestein inn mot leselyst og den nasjonale leselyststrategien?

– Det som er snublesteinen er at det fortsatt er veldig mye som er uklart. Det var nettopp oppslag i media om hvor mange anmodningsvedtak regjeringa ikke har fulgt opp. Vi skjønner at det tar tid, men det påvirker også bokøkonomien på en veldig negativ måte, sier Grande.

Den nasjonale leselyststrategien er også et spørsmål om penger. En strategi uten friske midler er mindre verdt. Grande hevder blant annet at regjeringen brukte mye mer penger på innkjøp av skolemateriell under Kunnskapsløftet i 2006 enn den nåværende regjeringen gjør i dag.

– Hvor mye av leselyststrategien tror du er rettet inn mot skolebarn?

– De signalene vi har fått til nå, har vært at dette skal handle mye om unger. Men jeg forventer at man skal prøve å nå alle dem som er utenfor, for det er mye utenforskap i det å ikke kunne lese. Når en fjerdedel av guttene ikke lenger leser bøker, er det jo en kobling mellom disse guttene sitt opplevde utenforskap og guttene som Simen Velle snakker om, sier Grande med henvisning debatten FpU-leder Velle startet for litt siden.

Peker på faren ved enighet

Direktøren for Forleggerforeningen peker på faren ved at alle politiske parti er enige om en sak, som at lesing er viktig. Da er det ingen som gjør det til den viktigste saken.

– Om alle er for, blir det fort til at ingen markerer seg tydelig nok. Det er alltid skummelt med sånne «no-brainer-saker», sier den tidligere toppolitikeren.

– Men jeg håper leselyststrategien blir en profileringssak for regjeringen. Svært mange av problemene de står oppi, er knyttet til utenforskap, uføretall og evne til å tilegne seg kunnskap.

– Er det noe vi kan lære av Sverige og Danmark i arbeidet for å fremme leselyst?

­­– Jeg tror vi kan lære av den langsiktige satsinga og at de er villige til å bruke penger, sier Trine Skei Grande.

Det er alltid skummelt med sånne «no-brainer-saker»

—  Trine Skei Grande

– Pengene har vi ikke sett noe til ennå

I Sverige har en ny lov åpnet for at alle svenske skoler skal få bemannede skolebiblioteker med utdannede bibliotekarer. Katti Hoflin, kultursjef i Västra Götalandsregionen, ledet arbeidet den svenske offentlige utredningen «Barns och ungas läsning – ett ansvar för hela samhället», som kom i 2018.

– Regjeringen har sagt at skolebibliotekene skal bli bemannet, men selve pengene har vi ikke sett noe til ennå. Og hvor skal de finne alle disse bibliotekarene? Det mangler svært mange, sier Hoflin.

Verken pengene, bøkene eller bibliotekarene er altså helt på plass hos søta bror. Kultursjefen er likevel optimistisk med tanke på satsningene som hun regner med vil komme.

– Noen av de sterkeste påvirkerne finnes nettopp på skolen. Vi trenger skolebibliotek med tilgang på mange bøker, og lesende tenåringer som kan være forbilder for de yngre, sier Hoflin.

– Hva tenker du er det viktigste å få med i en nasjonal leselyststrategi?

– Det aller første er å involvere barn og unge selv. De får sjelden makt over viktige beslutninger og strategier som faktisk angår dem. Men barna er ikke dumme i hodet. Om de ikke får eie iallfall deler av en slik leselyststrategi, kommer det ikke til å bli bra, sier Hoflin.

– Det andre er at man ikke behøver å finne opp hjulet på nytt. Det finnes mye forskning som viser hva som funker, og det er blant annet papir. Dessuten må den norske regjeringen huske at lyst ikke har med noe nyttig å gjøre. Leselyst må drives nettopp av lysten og fantasien.

Viktig med lesende voksne

Kultursjefen mener at det er viktig å rette hovedsatsingen mot skolebarn, samtidig som man jobber for å øke leselysten også blant voksne.

– De sitter jo selv og glor i mobiltelefonene sine hele tiden. Barna ser jo på hva voksne gjør og handler ikke så mye utfra hva voksne sier. En av de viktigste presangene du som voksen kan gi til barna dine er å være et lesende forbilde, sier Hoflin.

En av de viktigste presangene du som voksen kan gi til barna dine er å være et lesende forbilde

—  Katti Hoflin, kultursjef

Hun mener at den langt framskredne digitaliseringen i Skandinavia er mye av årsaken til at Norge, Sverige og Danmark har dårlige leseferdigheter og gjør det dårlig på PISA-undersøkelsene.

– Barn må få bevege seg og lese på papir. Det er bra for hjernens utvikling og for ikke å få for høye stressnivåer, mener Hoflin, som tror at tid til å lese også skaper lyst til å lese.

– Barna må få tid til å lese, ikke bare scrolle på skjermer.

---

Leselyststrategien

• Regjeringen kommer før sommeren med en nasjonal leselyststrategi
• Strategien er et samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
• Den ble forankret i Hurdalsplattformen, regjeringsplattformen for Jonas Gahr Støres regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i 2021.
• Med leselyststrategien ønsker regjeringen å bidra til å snu den nedadgående lesetrenden i det norske samfunnet

---