Kultur

Ærer Jesus med potteplanter

KUNST: Det er palmesøndag og en spesiell gjest kommer til gårds. Maleriet «Menneskesønnen» fra 1891 er del av en tendens i europeisk kunst.

Trærne står grønne og menn, kvinner og barn har samlet seg på gårdstunet. Oppmerksomheten ser ut til å være rettet mot et lite følge, sentrert og plassert litt bak i bildet. Noe uvanlig er på gang, midt i alt det hverdagslige.

– Umiddelbart tenker man ikke at maleriet har noe med påske å gjøre, eller med bibelhistorien i det hele tatt. Det skjønner man først når man ser tittelen, og ser nærmere etter i bildet. Da blir det klart at dette ikke bare handler om det som skjer på gårdstunet, sier seniorkurator Ellen Lerberg ved Nasjonalmuseet.

Teppene og blomstene som er satt ut, peker mot palmesøndag og Jesu inntog i Jerusalem. Palmebladene er byttet ut med potteplanter.

– Vi skjønner at det er en spesiell person som kommer til gården, fortsetter Lerberg, som nylig fortalte om bildet i en større artikkel i Krigsropet.

En av mennene i den vesle klyngen har lagt hånden på hodet til et barn. Han har tatt av seg på hodet, og går kledd som de andre. En ung, syk kvinne trilles mot ham.

Menneskesønnen (1891) ble malt av den norske kunstneren Christian Skredsvig. I dag henger det på Nasjonalmuseet. Det hverdagslige og lokale gjør at bildet skiller seg ut. Det er annerledes enn de vi vanligvis ser av påskefortellingen og Jesus.

Fritz von Uhde: Das Tischgebet

Inspirasjon fra Europa

Menneskesønnen er først og fremst et uvanlig bilde i norsk sammenheng, fremhever Lerberg. Det alminnelige i måten å fremstille det hellige på, finnes nemlig også i andre europeiske verk fra denne tiden. Ikke minst hos tyskeren Fritz von Uhde. Uhde viste flere av verkene sine i Kristiania.

– Skredsvig kjente maleriene til Uhde. Han bodde også en periode i Paris, og har vært klar over disse kunstnerne fra kontinentet.

I Uhdes maleri Das Tischgebet (1885) har Jesus trådt inn i en tysk bondefamilies enkle stue i det måltidet settes frem. Jesus er mer tradisjonelt fremstilt enn hos Skredsvig, barbeint og med lang kjortel og en svak glorie.

Menneskesønnen finnes i en avdeling kalt «Bibelen inspirerer». I intervjuet i Krigsropet forteller Lerberg at det var et møysommelig arbeid å få fraktet maleriet, som er 324 cm høyt og 452 cm bredt, opp i salen det skulle henge i. Det måtte først rulles sammen, så rulles ut igjen og få satt på ramme.

Albert Edelfelt: Kristus og Maria Magdalena

Jesus fra Karelen

Også hos den finske kunstneren Albert Edelfelt beveger Jesus seg i kjente trakter. I Kristus og Maria Magdalena (Kristus ja Mataleena) fra 1890 møtes de to midt inne i de finske skogene. Jesus bærer tradisjonelt fottøy fra Karelen, og også Maria Magdalenas antrekk har lokal forankring. Lerberg trekker frem smykkene hun har på seg.

Hva var det som lå bak denne orienteringen mot det hverdagslige? I Norge var interessen for bibelhistoriene stor mot slutten av 1800-tallet, forteller kuratoren.

– På denne tiden ble det også bygget mange nye kirker, som ga kunstnerne oppdrag i form av altertavler og andre utsmykninger.

Kunstnerne så også på religiøse motivene med et nytt blikk:

– Dagligdagse situasjoner ble av mange sett på som en fin måte å komme nærmere det religiøse på. En mulighet til å binde oss her på jorden sammen med det religiøse, sånn at det ikke opplevdes så fjernt.

Dagligdagse situasjoner ble av mange sett på som en fin måte å komme nærmere det religiøse på

—  Ellen Lerberg

Mange reagerte likevel negativt på at Jesus på denne måten ble trukket ned til det jordiske livet, særlig innen kirken, forteller hun.

I Tyskland fikk eksempelvis Uhdes Das Tischgebet kritikk for å viske ut det hellige.

Lite religiøs kunst

– Er palmesøndag et vanlig motiv i norsk kunsthistorie?

– Nei, det er ikke det. Det er i det hele tatt ikke så mye religiøs kunst i norsk kunsthistorie, det er ikke der kunstnerne legger sjela si. Bortsett fra verk som er laget på oppdrag.

Lerberg legger til at Norge ikke har de samme dype tradisjonene for religiøs kunst og kirkekunst som lenger sør i Europa. De protestantiske kirkene har heller ikke hatt like stor bildebruk som de katolske.

Hun nevner Borgny Svalastog som en nåtidig norsk kunstner som har jobbet med kirkeutsmykning, eller Kjell Pahr Iversen, som har titler som kan tolkes sakralt. I Trondheim har Håkon Bleken laget en kjent versjon av Jesu lidelsesvei, Via dolarosa.

Da den norske kunstinstitusjonen etablerte seg på 1800-tallet, var nasjonalromantikken og landskapsmaleriet i vinden. Norsk kunsthistorie utmerker seg først og fremst med mange sterke landskapsmalerier.

Lys og landskap

Landskapsmaleriene er mer åpne for tolkning. Flere av dem kan leses inn i en religiøs sammenheng, med sakrale framstillinger av natur og landskap, påpeker Lerberg. Hun trekker frem Harald Sohlbergs Vinternatt i Rondane (1914) som et kjent eksempel.

Også Edvard Munchs Solen (1911–1916) er verdt å stoppe opp ved. Solen, som er del av Aula-dekorasjonene, er storslått, strålende og livgivende. Soloppgangen står for varme, nytt liv og alt som skal komme. I kristen sammenheng symboliserer solen også Jesus.

Et godt påskemotiv, med andre ord.

Den moderne kunsten, som Munch representerer, kjennetegnes av en større frihet i både form og innhold.

– Det er form, farge, teknikk og materiale som gjelder, ikke den oppbyggelige fortellingen, avslutter Lerberg.

Solen E Munch

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur