I fjor vakte det oppstuss da den personlige treneren Lamin Frank Coker fikk holde en seremoni i kulturkirken Jacob der han angivelig giftet seg med seg selv, som en feiring av selvkjærligheten.
Seremonien var et outrert uttrykk for en tendens i tiden. «Elsk deg selv», hører vi stadig, i alt fra meditasjonskurs til selvhjelpsbøker. Det er vanlig å hevde at selvkjærligheten er et fundament som må være på plass, før du kan begynne å bry deg om andre mennesker.
Skal vi tro filosofen G.W.F. Hegel (1770-1831) tyder slike tegn i tiden på at vi har misforstått fullstendig hva kjærlighet er. «Selvkjærlighet er et ord uten mening», hevder han. Så hva er kjærlighet, ifølge Hegel?
En kjærkommen forstyrrelse
Hegels kanskje mest kjente tekst om kjærlighet er et tittelløst fragment. Det inngikk i et større arbeid han skrev da han var student i Frankfurt, 27 år gammel.
Der uttrykker Hegel en tanke som senere skulle bli sentral i all hans tenkning: «Ingenting bærer røttene til sitt eget vesen inne i seg selv. Den ene er bare til for den andre og også for seg selv gjennom en fremmed makt».
Tanken Hegel uttrykker her er at mennesker aldri realiserer seg selv i ensomhet. Vi blir mennesker gjennom relasjoner til ting og personer utenfor oss selv. Kjærlighet er for Hegel ordet for det å bry seg om noe annet enn seg selv, på en måte som forandrer deg, eller som blir grunnleggende for at du er den du er.
De som regner på hvor mange de har ligget med, har fjernet kjærligheten fra regnskapet.
— Sigurd Hverven
Da omfatter kjærlighet mer enn bare romantisk kjærlighet mellom partnere. Du kan også elske en venn, eller barna dine, eller en samfunnsform eller en hobby eller et naturlandskap.
Slik Hegel tenker, innebærer kjærligheten en form for forstyrrelse av din identitet. Forstyrrelsen skjer gjennom kontakt med en andrepart, men det er mest en god forstyrrelse, den røsker deg ut av deg selv på en måte som det er grunn til å ønske velkommen. Hva mer kan Hegel lære oss om kjærlighet?
Kjærlighet er ikke matematikk
Sett deg ned ved skolepulten og finn frem mattebøkene. La oss repetere: I addisjon er summen aldri mer eller mindre enn delene. I et gangestykke er faktorenes orden likegyldig. I en ligning er det som befinner seg på hver side av er-lik-tegnet, identisk.
Det spiller ingen rolle for tallene i mattestykket 3 + 4 om vi holder dem adskilt eller kaller dem 7. Og 7, på sin side, kan når som helst deles opp i 3 og 4 igjen, uten viderverdigheter. Dessuten kan den samme regneoperasjonen utføres selv om 3 og 4 byttes ut med 8 og 9. Faktorene er utskiftbare og likegyldige for den matematiske operasjonen.
Men kjærlighet er ikke matematikk. For Isolde er det all verdens forskjell på om hun er gift med Mark av Cornwall eller Tristan. For Orpheus er det avgjørende om han får Eurydike tilbake fra dødsriket eller ikke. Penelope kan ikke uten videre bytte ut Odyssevs med en av beilerne som oppsøker henne mens han er ute på sin lange reise.
Kjærlighetsrelasjoner er vesensforskjellige fra markedsrelasjoner
For det matematiske hodet og den analytiske tenkningen som har matematikken som ideal, er slike relasjoner fremmede. I matematikk kan ethvert tall byttes ut med et annet. For den som elsker er den elskede uerstattelig. I kjærlighetsrelasjoner kan rekkefølgen på relasjonene ha enorm betydning, sammenføyninger eller splittelser kan forandre partene for alltid, og én pluss én kan bli tre.
Kjærligheten motstår oppregning og beregning. De som regner på hvor mange de har ligget med, har fjernet kjærligheten fra regnskapet. Revisorer og matematikere kan sikkert være gode elskere, men ikke fordi de er revisorer eller matematikere.
Jo mer du gir
Kjærlighetsrelasjoner er også vesensforskjellige fra markedsrelasjoner, der logikken følger matematikkens språk. Den unge Hegel mener at privateiendom kan være direkte ødeleggende for kjærlighetsrelasjoner. Den som ser på sin elskede som en besitter av eiendom, blir oppmerksom på sin egen særegenhet og adskilthet fra den andre – i vissheten om at hun eier noe som jeg ikke eier – og det kan true fellesskapet mellom dem. I markedet blir du fattigere hvis du gir noe bort, rikere når du får noe av andre. Den som blir rik, blir det på andres bekostning.
Men i kjærlighetsrelasjoner, skriver Hegel
“vil den som tar, ikke bli rikere enn den andre. Han eller hun beriker seg selv, men det gjør like mye den andre. Dessuten vil den som gir, ikke gjøre seg selv fattigere. Ved å gi til den andre øker ens egne skatter like mye. Som Julie sier til Romeo: Jo mer jeg gir, desto mer har jeg.”
Hegel beskriver den særegne kjærlighetslogikken som aldri må forsvinne helt fra relasjonene til dem vi elsker. Opplevelsen av et kjærtegn som blir møtt med et smil, gleden over å komme hjem fra reise med en liten gave i bagasjen, toåringens stolthet over å kunne hjelpe til med å lage middag. Du gir og får samtidig.
---
Hegel
- Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) er en de mest kjente filosofene i filosofihistorien.
- Selv om Hegel er omstridt, har han hatt enorm påvirkning på vår tid. Filosofiske retninger som marxisme, esksistensialisme, hermeneutikk og andre retninger står i stor gjeld til Hegel.
- Av Hegels mest kjente verk som er oversatt til norsk, finner man Åndens fenomenologi, Rettsfilosofien, og Kristendommens ånd og den skjebne.
(Kilde: Store norske leksikon)
---
Jesus og Sakkeus
Den unge Hegel studerte teologi, sammen med blant andre den kjente poeten Hölderlin og filosofen Schelling. Hans forståelse av kjærlighet sprang ut av teologistudiene. Derfor preger kristendommen hans syn på kjærlighet.
Hegel var fascinert av Jesu budskap om at antatt tidløse religiøse lover kan settes til side i møte med konkrete enkeltmennesker. Overfor dem man møter, kan den rette innstillingen være grenseløs kjærlighet. I bibelfortellingene retter Jesus ofte sin kjærlighet nettopp mot mennesker som har brutt religiøse påbud, enten de er prostituerte, kriminelle eller bødler.
På besøk i Jeriko tar han for eksempel inn hos overtolleren Sakkeus, han som er så lav at han må klatre opp i et morbærtre for å se Jesus i folkemengden. Sakkeus er svært rik. Han har presset penger av folk. Det har gjort ham upopulær, og de andre menneskene omkring mumler og murrer: «Han har tatt inn hos en syndig mann». Men Jesus møter Sakkeus med kjærlighet. Den tidligere pengepugeren vender om og sier at han skal gi tilbake firedobbelt til dem han har tatt penger fra.
Hegel deler Jesu motvilje mot rigide religiøse lover: Han oppfatter dem som rene tanker og abstraksjoner, ute av kontakt med levd liv. I motsetning til de stivnede lovene, fremhever Hegel kristendommens budskap om å møte mennesker med godhet og kjærlighet: «Å elske sin neste betyr å elske alle mennesker man kommer i kontakt med og som kommer i kontakt med deg. Du kan ikke elske noe som bare er en tanke», skriver Hegel.
Å elske sin neste
Likevel kan ikke Hegel akseptere det velkjente kristne kjærlighetsbudet uten videre. «Du skal elske din neste som deg selv», lyder det. Problemet med formuleringen, mener Hegel, er at den kan forstås slik at mennesker i utgangspunktet elsker seg selv. Så påbys de å elske andre like mye, eller på samme måte, som de allerede elsker seg selv. Men som sagt mener Hegel at virkelig kjærlighet bare kan rettes mot andre – mot noen eller noe som er adskilt fra en selv og til en viss grad annerledes. Sann kjærlighet er utadrettet, ikke rent innadrettet, mener han.
Hegel kan derfor bare godta det kristne kjærlighetsbudet hvis det tolkes på en bestemt måte: «Elsk din neste som deg selv betyr ikke å elske ham like mye som du elsker deg selv, for selvkjærlighet er et ord uten mening. Det betyr snarere at du skal elske den andre som en som er lik deg selv, ikke overlegen eller underlegen».
De eneste vi tør å gifte oss med, er oss selv.
— Sigurd Hverven
Hegels omtolkning gjør at kjærlighetsbudet blir et bud om gjensidighet og fravær av hierarki. Du skal møte andre i øyehøyde, ta andre på alvor, og være mottakelig og anerkjennende også overfor det som er annerledes ved dem. Du skal møte den andre som en som har et selvstendig ståsted i verden, i likhet med deg, men nettopp ikke identisk med ditt ståsted. Du skal møte den andre som en som har egne behov, som kan være forskjellige fra dine behov.
Kjærlighet som motkultur
Det slår meg at det å satse på den virkelige kjærligheten, slik Hegel forstår den, kan være en motstandshandling i vår tid, i møte med individualisme og selvsentrerthet. For når Hegel sier at «selvkjærlighet er et ord uten mening» taler han trender i vår tid midt imot.
Det er typisk i vårt samfunn at mennesker forsøker å holde alle muligheter åpne, og unngår varige forpliktelser til andre. Unge mennesker søker etter partnere på smarttelefonene sine, der de fremstiller seg som varer for hverandre. De eneste vi tør å gifte oss med, er oss selv.
I møte med slike tendenser i tiden, kan det å satse på en kjærlighetsrelasjon til et annet menneske, enten det er en partner eller et barn – og utsette seg for begrensninger, hengi seg til det ukjente og lukke muligheter – være en radikal motstandshandling.
Det høres ut som bakvendtland. Men ordet radikal betyr opprinnelig å gå til roten av noe. Den radikale kjærlighetshandlingen i vår tid er å trekke seg tilbake fra kjønnsmarkedet, slette Tinder, avstå fra den evinnelige sveipingen mellom potensielle kandidater som vurderes ut fra låste preferanser, for så å kaste seg ut i den vidunderlige risikoen som er forbundet med varige kjærlighetsrelasjoner.
Et avgjørende steg på veien, er å forkaste forestillingen om selvkjærlighet. Sats heller kortene på kjærligheten til andre eller noe annet enn deg selv.
---
Sigurd Hverven
- Sigurd Hverven (f. 1991) er filosof og forfatter, blant annet av bøkene Ville verdier (2023) og Naturfilosofi (2018).
- Aktuell med boka Hegel: En ganske enkel bok om en vanskelig filosof. Les anmeldelse av boka i avisa på vl.no
---