– El Salvador er inne i en veldig mørk periode

– Jeg har ønsket å utfordre, gjøre folk ukomfortable. Jeg kunne ikke skrevet en slik bok for å underholde, sier Óscar Martínez.

Den prisbelønte journalisten og forfatteren er i Bergen for å delta på Bergen internasjonale litteraturfestival. Vi møter ham for å snakke om hans siste utgivelse De døde og journalisten. Og om hjemlandet El Salvador, som Martínez ikke ser lyst på fremtiden til.

– Boken viser frem bunnen av det salvadoranske samfunnet. Jeg håper bare at den ikke skremmer norske lesere fra å ønske å forstå, fortsetter han.

El Salvador er et land sterkt preget av vold og kriminalitet. I 2015, som blir omtalt som et rekordår, var det hele 105 drap per 100.000 innbygger. I De døde og journalisten er det ikke bare gjengenes voldshandlinger som skildres, men også volden som politifolk står for.

Boken har rot i den fortellende formen for journalistikk som Martínez representerer.

De unge, døde

Hovedkarakteren i De døde og journalisten er gjengmedlemmet Rudi. En ung gutt uten muligheter, slik Martínez beskriver ham. Rudi vet ikke selv hvor gammel han er, kanskje fjorten, femten, seksten?

Rudi lever skjult i skogen etter at han i 2016 blir vitne til det som skal ha vært en politimassakre i en kirke i Santa Teresa-distriktet. Massakren er et omdreiningspunkt i boka og en hendelse Martínez og avisen hans El Faro (Fyrtårnet) jobber med å avsløre.

– Allerede første gang jeg møtte Rudi, visste jeg at han kom til å bli drept, sier Martínez.

Allerede første gang jeg møtte Rudi, visste jeg at han kom til å bli drept

—  Óscar Martínez

Snart får Rudi ikke bare politiet etter seg, men også den kriminelle gjengen Barrio 18. Det skjer etter at han har forrådt dem i et forsøk på å rømme til et grenseområde mot Guatemala.

Rudi ble en av kildene til Martínez. Han ga journalisten konfidensiell informasjon om hva han hadde sett og opplevd.

– Hvordan fikk du Rudis tillit?

– Da jeg traff ham visste jeg allerede hvordan de kriminelle gjengene oppfører seg, metodene deres. Jeg forsto slangen de brukte, og kunne snakke med Rudi, sier Martínez, som har viet karrieren sin til å dekke vold, fattigdom og korrupsjon i Mellom-Amerika.

– Etter hvert tror jeg også at han nøt det å kunne prate med noen om livet sitt. Men, for å være ærlig: Jeg vet ikke sikkert hvorfor Rudi valgte å snakke med meg.

---

Óscar Martínez

• Journalist og forfatter fra El Salvador, født 1983.
• Redaktør i den salvadoranske nettavisa El Faro, som er Latin-Amerikas første uavhengige digitale nettsted for undersøkende journalistikk.
• Siste bok: De døde og journalisten, oversatt av Kristian Aaser, utgitt på Camino forlag

---

Et liv uten utsikter

Martínez’ dystre forutanelse viste seg å stemme. Året etter ble både Rudi og to av brødrene hans funnet på en sukkerplantasje, drept og stygt lemlestet. Martínez mener politiet utførte drapene. Men saken har ikke blitt etterforsket.

I boken drøfter Martínez sin rolle som journalist. Hva kunne han gjort annerledes? Når må man stoppe? Død er nærmest hverdagskost i jobben hans, men denne gangen frykter han at kontakten han på ett avgjørende tidspunkt hadde med Rudis to brødre, kan ha hatt innvirkning på at også de ble drept.

– Kanskje var jeg naiv. Kanskje undervurderte jeg omfanget av volden i El Salvador.

– Hva har du lært?

– Det er vanskelig å dra lærdom. Men jeg mener boken beskriver hvordan et samfunn kan skape et liv uten utsikter, en tilværelse så miserabel som den Rudi fikk.

Den monstrøse volden

Hva er det som gjør et samfunn så monstrøst voldelig? Det er et spørsmål Óscar Martínez stiller seg i De døde og journalisten.

Han peker på straffrihet for dem som utfører vold og korrupsjon som et overgripende problem.

– Rettferdige rettssaker er mangelvare, voldsbruken får ingen konsekvenser.

Martínez trekker også linjer tilbake til borgerkrigen på 1980-tallet når han skal forklare voldsepidemien i hjemlandet.

– Under fredsprosessen i El Salvador som endte krigen i 1992, glemte vi én ting: Å legge til rette for å bygge et fredfullt samfunn.

Colombias fredsprosesser hadde til sammenlikning også feil, mener han, men med en viktig forskjell:

– De forsøkte å skape forlik mellom grupper i befolkningen, ikke bare på politisk nivå, men også sosialt. De prøvde å vise folk at det er andre måter å løse problemer på enn med kuler. Det skjedde aldri i El Salvador. Vi har ikke hatt noen endringsprosess.

– Hva motiverer deg til å fortsette som journalist?

– Å være journalist byr på mange skuffelser. Iblant klarer man likevel å skape forandring. Aldri så mye man ønsker, men man kan få til noe.

I boken forteller Martínez blant annet om massakren på San Blas-gården, der åtte politimenn til slutt ble frikjent for straffansvar. Saken kom opp i rettssystemet etter at El Faro hadde skrevet om den. I etterkant har El Salvador hatt flere rettssaker av lignende karakter.

– Den dagen jeg ikke lenger tror at journalister kan endre noe, i det små, må jeg forlate yrket.

– Struper pressefriheten

Martínez er like fullt bekymret for sin stand. Og for hele El Salvador. 4. februar ble president Nayib Bukele gjenvalgt, en mann som anklages for systematisk å ha bygget ned landets frie presse.

– Det er ingen pressefrihet i El Salvador, slår Martínez fast.

I 2023 var El Salvador på 115 plass på organisasjonen Reportere uten grensers (RSF) såkalte pressefrihets-indeks.

– Jeg går ut fra at vi vil ende opp i utlandet, eller i fengsel. Det er det som kommer til å skje med journalister som kritiserer regjeringen. Som offentliggjør saker om kriminelle organisasjoner, eller om korrupsjon i regjeringen.

I 2022 forlot i alt ti journalister landet, ifølge RSF. I fjor vår, etter å ha erfart overvåking og trusler fra myndighetene, flyttet El Faro sin virksomhet til Costa Rica juridisk sett. De skal likevel fortsette å jobbe som før fra El Salvador.

Det er ingen pressefrihet i El Salvador

—  Óscar Martínez

Bukele, som fikk over 80 prosent av stemmene, måtte gjøre om på grunnloven for å kunne bli gjenvalgt. Han har utmerket seg ved å slå hardt ned på gjengkriminalitet. Ifølge NTB viser offisiell statistikk at El Salvador i 2019 hadde over 2.000 drap, mens det i fjor var 154. Dermed har landet med 6,6 millioner innbyggere nå de laveste drapstallene i Latin-Amerika.

Presidenten blir samtidig kritisert for ikke å følge menneskerettighetene. Gjengmedlemmer blir pågrepet uten siktelse og tilgang til advokater.

– Resultat av desperasjon

Martínez kaller Bukele et barn av desperasjonen i befolkningen. Nå er han redd for hva som vil skje når presidenten begynner å miste popularitet.

– Bukele nedkjempet de kriminelle gjengene. Og for å klare det, oppløste han også demokratiet. Hvis det er noe sted i verden som vet hva som skjer når én mann får all makt, så er det Latin-Amerika. Vi har lidd under slike menn mange ganger før.

– Finnes det en løsning for El Salvador?

– Jeg er ikke positiv. Jeg tror vi må til kamp mot diktaturet. Kanskje klarer vi, etter det som kommer, å bygge et annet land med andre regler. Men vi befinner oss i en veldig mørk periode.