Den private samlingen av historiske kunstskatter til forretningsmannen Martin Schøyen, Schøyen-samlingen, har flere ganger vært i hardt vær. I 2021 beslagla Økokrim nesten hundre gjenstander, etter at irakiske myndigheter krevde flere gjenstander tilbakelevert. Saken ble senere droppet og objektene levert tilbake til Schøyen.
I 2022 kom en rapport fra Kulturhistorisk museum om samlingen på vegne av Kulturdepartementet. Denne konkluderte med at deler av samlingen burde overleveres opprinnelseslandene.
Nå skriver Schøyen-samlingen i en pressemelding på egne nettsider at ett av objektene – Babels tårn-stelen – er blitt overlevert irakiske myndigheter i gave.
– Babels tårn-stelen er for viktig og unik for historien, kulturen og arven etter både Irak og verden, til at den skal holdes i Schøyen-samlingen i det fjerne Norge. Den hører hjemme, for fremtidig bevaring, i Iraks nasjonalmuseum, så den kan bli utstilt der for at alle irakere og andre besøkende kan se og studere den, sier Martin Schøyen i pressemeldingen (vår oversettelse).
Usikker eierhistorikk
Babels tårn-stelen består av to steiner med innrissinger som skal være tegninger av Babels tårn fra tiden tårnet var under bygging, i nåtidens Irak. Schøyen-samlingen knytter den til kong Nebukadnesar den andres regjeringstid, 604–562 før vår tidsregning.
Irak er et av flere land som har vært særlig utsatt for plyndring av kulturskatter.
– I land som er i krig og konflikt plyndres kulturgjenstander ganske grovt, sier arkeolog Håkon Roland ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
Da museet i fjor avla rapport om kunstsamlingen, ledet av Roland, lød anbefalingen om Babels tårn-stelen slik:
«Schøyen har feilet med å fremstille dokumentasjon på lovlig fjerning fra Irak, og bevisbyrden indikerer ellers moderne plyndring, smugling og ulovlig handel. Objektet bør returneres til Irak.»
---
Schøyen-samlingen
- Martin Schøyen sin kunstsamling, påbegynt på 1920-tallet av far Martin Olsen Schøyen.
- Omfatter over 20.000 objekter og manuskripter, oppbevart i London og i Oslo.
- Irakiske myndigheter har forsøkt å få overlevert flere av objektene som skal stamme fra Irak, da de hevder disse er ulovlig fraktet ut av landet.
---
---
Hva er en stele?
- Stele er en opprettstående, rektangulær steinplate, kjent fra de fleste av verdens sivilisasjoner.
- Stelene har fra antikken av blitt brukt blant annet som gravstener, grensemarkeringer, seiersmonument, informasjonstavler eller lovtavler.
- Stelene er vanligvis innrisset med informasjon gjennom tekst og/eller tegninger.
- En av de mest kjente stelene i dag er Rosettasteinen. Den egyptiske stelen hadde innrisset lovtekster med tre forskjellige skrifttyper: gresk, demotisk og hieroglyfer. Funnet av stelen i 1799 ble nøkkelen til å dechiffrere egyptiske hieroglyfer.
Kilde: Store norske leksikon
---
Stelen ble kjøpt inn av Schøyen hos en antikvitetshandler i Storbritannia på 90-tallet.
Særlig har samlingen vært kontroversiell fordi flere av objektene mangler eierhistorikk, forteller Roland. Eierhistorikken skal si noe om hvem som tidligere har eid, kjøpt eller forflyttet objektet.
– Det er bare én grunn til at noen leter etter og frakter kulturgjenstander ut av disse områdene. Det er at det er en etterspørsel på det private samlermarkedet, særlig da i vestlige land, sier Roland.
Fordi man vet at områder i Midtøsten har vært særlig utsatt for slik plyndring, inklusivt Irak, har det også vært spekulasjoner rundt Irak-delen av Schøyen-samlingen.
Vårt Land har vært i kontakt med Martin Schøyen, som henviser til pressemeldingen, samt informasjon om stelen på samlingens nettsider. Han har ikke besvart våre videre spørsmål om rapporten fra kulturhistorisk museum eller om resten av samlingen.
– Spørsmålet er jo selvfølgelig hva han ønsker å gjøre med resten av gjenstandene som han har med samme opphav, sier Håkon Roland.
Til Morgenbladet skriver Schøyen at han ikke ønsker å gi flere gjenstander til Irak:
«Nei, intet er planlagt», skriver Schøyen i en e-post til avisen.
Museets egne samlinger
Ved Kulturhistorisk museum jobber flere ansatte med å følge prosessene når nye gjenstander dukker opp på markedet uten informasjon om forflytning.
– Vi prøver å forstå mekanismene rundt aktører og ulike nettverk som står bak. Rett og slett hvordan dette fungerer i praksis.
Undersøkelsene bidrar til at museet kan komme med forslag som igjen kan medvirke til å utvikle politikk som forebygger ulovlig handel. Dessuten jobber museet med å avdekke egne skjeletter i skapet.
– Vi har jo store samlinger med opphav både i Midtøsten, i middelhavsområdet og i Latin-Amerika og Afrika. Mye av det er jo samlet inn helt uproblematisk.
Mange av gjenstandene kan være kjøpt på lovlig vis, eller kommet til Norge som gaver. Men de store samlingene er blitt til over lang tid, og enkelte gjenstander kan ha blitt ervervet utenfor dagens standarder.
Vi har en pågående prosess i museet hvor vi gjennomgår alle samlingene våre som har opprinnelse i utlandet
— Håkon Roland, arkeolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo
– Vi har en pågående prosess i museet hvor vi gjennomgår alle samlingene våre som har opprinnelse i utlandet, fortsetter Roland.
Tidligere har samisk materiale blitt overført til samiske muséer.
Symbolsk tyngde
Håkon Roland mener det er positivt at Martin Schøyen nå viser at han også ønsker å bidra til at nasjonalskatter kommer tilbake der de har opprinnelse. At Schøyen gjerne vil vise frem dette, overrasker ikke Roland.
– Han har jo fått mye kritikk og mange spørsmål rundt opphavet til deler av samlingen sin.
At det er Babels tårn-stelen som nå tilbakeføres, er nok ikke helt tilfeldig, mener Roland. Denne har nemlig blitt kjent i fagmiljøene og har stor symbolsk tyngde. Om den er ekte, er likevel vanskelig å si, ifølge ham.
– Vi vet jo ikke når og hvor den er funnet. Og vi vet heller ikke hvordan og når den er tatt ut av Irak.
Forskere er uenige om stelens autentisitet. Tidligere har Morgenbladet skrevet om en forsker som først mente at stelen var forfalsket, for så å snu etter å ha sett den med egne øyne.
Stelen dukket opp på hos en antikvitetshandler i Storbritannia på 90-tallet. Da var altså her Martin Schøyen kjøpte den. Før dette vet man lite om stelen.
– Det er en veldig kjent gjenstand, og det kommer til å bli lagt merke til at blir returnert, sier Roland.
