Fortsatt venter håndverkere, kirkefolk og kulturvernere på regjeringen. Når kommer pengene? Og når kommer planen? Barne- og familiedepartementet sier: «Det er enda ikke fastsatt nøyaktig dato, sted og tidspunkt for lansering av bevaringsstrategien.» Men det skal skje i løpet av desember.
Tre fulle konferanser
«Bor ikke Gud her lenger?» Spørsmålet lokket nylig over 150 deltakere til en konferanse der kirke, arkitektur, håndverk og kulturvern fra store deler av landet var representert. De diskuterte kirkebyggenes framtid i ei tid hvor flere kirker får utvidet og annerledes bruk.
Dagen etter kunne noen av deltakerne gå videre til Bygg og Bevars konferanse «Kirkeløftet – en velsignelse for byggenæringen og håndverket?».
Dagen deretter samlet Sparebankstiftelsen DNB håndverkere, forskere, museer, organisasjoner, næringsaktører og mange flere til Håndverkskonferansen.
Alle konferansene var fulltegnet, og alle hadde blikket rettet mot de 500 årlige millionene som angivelig skal brukes til å sette i stand kirker rundt hele landet.
Oppdragsfest
På Håndverkskonferansen ble dette spørsmålet stilt: Hvordan posisjonere seg som håndverker for å ta del i oppdragsfesten?
Konferansen om kirkeløftet ble arrangert av nettportalen Bygg og Bevar, et samarbeidsprogram mellom Klima- og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening. Nina Eidem som er daglig leder i Bygg og Bevar, mener at et godt samarbeid kan gjøre at kirkeløftet kan gi mer enn godt istandsatte kirker.
– Det er krise i byggenæringen, men kan kirkeløftet være redningen?
– Jeg tror dessverre ikke kirkemillionene redder næringen, men satsingen kan bidra til å bringe næringen over i restaurering og oppussing, svarer Eidem.
Det byggenæringen kaller ROT-markedet, er en forkortelse for rehabilitering-, ombygging- og tilbygg.
– Dette er et voksende marked ikke bare på grunn av kirkene, men skyter fart med det grønne skiftet, sier Eidem.

Siste hus er bygget
At de fleste hus allerede er bygget, er noe byggenæringen også innser. Nå handler det om å gå fra å bygge nytt til å byge om eller ta vare på.
– Så lenge nybygg-markedet har gitt oppdrag, har ikke næringen tatt inn over seg det grønne skiftet. Kirkeløftet kan være med på å bidra til at bedrifter snur eller utvikler seg i den retningen. Istandsettingsprogrammet for kirkene er langsiktig og forhåpentligvis forutsigbart. Firmaene vet at oppdragene kommer og kan innrette seg etter det, sier Eidem.
Bygg og Bevar håper på et løft for næringen og for håndverket. Når gamle bygg skal brukes på nytt, må flere lære seg hvordan hus er bygget og få kjennskap til gamle teknikker og regional byggeskikk.
De små firmaene
Fortidsminneforeningen eier selv flere kirker. Generalsekretær Ola Fjeldheim er betenkt. Han merker en frustrasjon blant håndverkere i mindre firmaer. De frykter kriteriene i bevaringsstrategien blir for strenge.
– Mange av bedriftene som har erfaring med tradisjonshåndverk er små og mellomstore. Det er en motsetning mellom å stille formelle krav på sertifisering og det å få med de små bedriftene. De kjenner at de blir ekskludert. Det er en frykt vi i foreningen deler, sier han.
Spenningen knytter seg til hvordan anbudene blir lagt ut og prosjektene rigges på.
Om et kirkeprosjekt legges ut som ett stort anbud, vil de små ha problemer med å ha alle papirene på plass
— Ola Fjeldheim, Fortidsminneforeningen
– Om et kirkeprosjekt legges ut som ett stort anbud, vil de små ha problemer med å ha alle papirene på plass. Firmaer med 60 ansatte, kan sette en eller to på papirarbeidet. Det har ikke de mindre ressurser til, sier Fjeldheim.
Nina Eidem mener det er maktpåliggende at regionale og lokale aktører slipper til. Gjennom arbeidet med en lokal kirker vil de kunne bli kjent med sin lokale byggeskikk og bruke den på andre bygg.
– Fordi det finnes kirker over hele landet, vil det kunne gi muligheter for mindre bedrifter, bygge regional kompetanse og kapasitet slik at det ikke bare blir de store, sier hun.

Godtepose
Løken Bygg AS er et slikt lokalt firma med åtte ansatte. For daglig leder Glenn Terje Løken er det avgjørende å få til et samarbeid mellom store og små aktører.
– Vi trengs alle mann, sier han.
Han ser kirkeløftet som en «godtepose» både for konsulenter, store selskap og for de små. Han vil ikke tegne et svart/hvitt bilde av de store mot de små.
– Det som kan sikre de mindre innpass, er en anbudsinnbydelse som forutsetter at de knytter til seg spesialkompetansen som vi har, sier han.
Et kirkeprosjekt blir ofte for stort for mindre firmaer. Helt konkret handler det om alt fra arbeidsbrakker og HMS til papirmøller som ofte er ukjent materie for enkeltmannsforetak og små bedrifter. Strenge krav til økonomiske garantier er også vanskelig å oppfylle for en liten bedrift.
– Det holder ikke å være god på tradisjonshåndverk om du ikke kjenner alle kravene som settes til oss som håndverkere. De kravene er de samme enten du bygger hytte eller jobber med en middelalderkirke, sier Løken.
Tradisjonshåndverk
Her i avisa har fagfolk advart mot å gå fort fram når midlene kommer. De frykter at det ikke finnes nok håndverkere med riktig kompetanse. Lederen av Bygg og Bevar er kritisk til påstander om manglende kompetanse og etterspør hvordan uttrykket tradisjonshåndverk defineres.
– Å jobbe med trearbeid på en stavkirke er et smalt felt som krever spisskompetanse. Men det som skal gjøres med kirkene er mye annet. En gammel kirke kan ha et tak fra 60-tallet. Man må ikke være antikvarisk håndverker for det arbeidet. Vi mener det er bedre håndverkskapasitet enn det bekymringene fra kulturminnevernet tilsier.
Vi mener det er bedre håndverkskapasitet enn det bekymringene fra kulturminnevernet tilsier.
— Glenn Terje Løken, Løken bygg
Eidem stiller et spørsmål ved hvor strenge kriteriene skal være, og mener de må tilpasses oppgaven.
– Vi er også opptatt av å styrke kompetanse og har bransjeprogrammer i tett samarbeid med de ulike fagene som er representert i Byggenæringens Landsforbund. BNL har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet ett ettårig fagskoletilbud på kirkeløftet, forteller hun.
---
Kirkebevaring
- For ett år siden presenterte Den norske kirke og Riksantikvaren et bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirker.
- Forslaget er tredelt: Et program for middelalderkirkene, et for kirker bygget mellom 1537 og 1850 og et for kirker bygget etter 1850. I alt nærmere tusen kirkebygg.
- Midlene hentes fra fondet på 10 milliarder fra tidligere Opplysningsvesenets fond og nødvendige tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet.
- 500 millioner i året tenkes fordelt over en periode på 20 til 30 år.
- Administrasjon av fondet skal gjøres av et sekretariat i Trondheim som skal på plass etter nyttår.
- 20 millioner er bevilget til dette formålet.
- Et tilskuddsregelverk skal ut på høring i løpet av januar 2024.
- Programmet skal inngå i revidert nasjonalbudsjett i 2024.
---