Kjell Kvamme: «Gi Ole Paus en plass i Salmeboken»

MINNEORD: Ole Paus har gått bort.

Men lyden av ham vil være igjen, lenge. Ole Paus ble 76 år, men han vil leve videre i tekstene og sangene sine. Når jeg skriver dette, er det helt i tråd med det som Ole Paus selv sa om at det fine med kristendommen, er at den fornekter avskjed:

– Det finnes ingen avskjed, for på en eller annen måte, på et eller annet sted, går vi igjen i hverandres tanker og følelser.

Ole Paus var som tekstforfatter og visesanger en gave til Norge. Den gaven må vi ta vare på videre.

Han sang oss

På mange måter var han en antitese av en berømt artist. En mindre glamorøs stjerne skal man lete lenge etter. Ofte kledd i tweedjakke, ubarbert sto han på scenen og snakket ofte improvisert, litt famlende før han begynte å synge. Da traff han – ikke alltid de høyeste tonene, men med sangene, sin formidlingsevne og hele seg traff han hjertene.

Vi hørte oss selv i den rustne røsten – han sang oss som nordmenn.

Ole Paus evnet å sette ting i perspektiv, en briljant tekstforfatter som så det lille i det store og det store i det lille.

Han satte ord på livskamp og tro på en måte som mange kjente seg igjen i. Ikke minst fant vi som nasjon et samlingssted for trøst i sangen «Mitt lille land» etter 22. juli-angrepene. Fortjent er han blitt kalt nasjonalskald.

Han satte ord på livskamp og tro på en måte som mange kjente seg igjen i

«Satan lever»

Noen mener at han hadde for mye protest og opprør i seg til å passe til den karakteristikken. Ole Paus var kritiker og samfunnsrefser gjennom hele sin karriere, men ikke minst i sine utgivelser Pausposten. Kristne i dette landet reagerte kraftig på sangen «Satan lever» fra 1978.

Jeg husker ennå at jeg som helgevakt i en avis tok imot telefonen fra en stortingsrepresentant som mildt sagt var i harnisk over det vedkommende oppfattet som et grovt overtramp. Sangen havnet også i Stortingets spørretime og skapte en storm mot NRK der den ble framført som en del av lørdagsunderholdningen.

Sangen var Paus´sin kommentar til historien om at en kvinne hadde vært utsatt for demonutdrivelse. Den ble av enkelte tolket som om han var ateist og aggressiv kirkekritiker.

Lavmælt om troen

Akkurat det inntrykket har endret seg gjennom årene. Ikke minst ved at han etter hvert uttrykte sin egen tro mer og mer. For mange framsto han med det som radikal igjen.

Uansett stemmer det med inntrykket av en mann som likte å være motstrøms.

Han snakket ikke om troen som noe nytt i sitt liv, men om noe som alltid hadde vært en del av ham. Da han i Trondheim for åpen scene ble intervjuet om troen i 2016, brukte han ikke store ord:

– Det får være opp til Vårherre å avgjøre hvor god kristen jeg har vært. Men jeg synes ikke selv jeg har vært en staselig kristen.

Slik snakket han lavmælt om Gud og, men likevel tydelig.

Å framføre sine sanger med trosinnhold blant alle de andre sangene på konserter over 50 år, var helt naturlig for ham. Jeg tror det betydde mye for flere at han snakket udogmatisk og personlig om troslivet livet sitt.

Jeg tror det betydde mye for flere at han snakket udogmatisk og personlig om troslivet livet sitt

Salmedikter Paus

I et intervju fortalte han at han som barn skrev salmer. Han ble inspirert av å høre på morgenandakten der organist Sigvart Fotland var fast akkompagnatør.

Teksten fra Paus sin sang «Det begynner å ligne et liv» er med i Salmebokens bønnedel, men den bør også inn i sangdelen. Det er en av to sanger med nerve og nærhet, og som berører meg.

I «Det begynner å ligne et liv» opplever jeg Guds blikk på meg som menneske. Jeg hører faren til den bortkomne sønn som roper i sangen «Kom hjem»: «Kom hjem kom hjem du villfarne barn».

Dette er slitesterke sanger – som salmer bør være.

Desperate salmer

I samarbeid med Erik Hillestad klarte han også å fornye gamle, slitte salmer. I framføringen av for eksempel «O, bli hos meg» var det plutselig en desperasjon til stede, som om noe sto på spill. Når slikt skjer får ikke bare salmer nytt liv – det er stor kunst.

Det er en elsket far, et varmt menneske og en gudbenådet kunstner som nå har gått bort.

Fred over Ole Paus´ minne.