«Meget tyder på, at historien om Grundtvig bliver en central slagmark i 2020′ernes kamp om seere,» skriver Kristeligt Dagblad. Uavhengig av hverandre, har begge de to landsdekkende danske TV-stasjonene, DR og TV 2, planlagt serier om livet til dikterpresten N.F.S. Grundtvig. Dette er første gang Grundtvigs liv blir filmatisert.
– Vi er inne i en Grundtvig-bølge, sier Hans-Jørgen Lundager Jensen, forsker ved Aarhus universitet til Vårt Land.
To serier
I mai 2024 slipper Danmarks Radio sin nye dramadokumentarisk TV-serie i tre deler, som skal vise poeten, presten og politikeren Grundtvig. Hovedrollen innehas av skuespiller Ulrich Thomsen. DR vil parallelt vise dokumentarer der det fortelles om Grundtvig og hans virke i Danmark på 1800-tallet. I arbeidet har de trukket inn forskere ved Aarhus Universitet, som huser Center for Grundtvigforskning.
Dette ble kjent i midten av november, i forbindelse med at DR lanserte sine storsatsinger for nyåret.
Allerede før sommeren i år, avslørte imidlertid dansk TV2 at de hadde lignende planer. I samarbeid med Nordisk Film, har kanalen planlagt en større dramaserie i to sesonger, hver med seks episoder. Her skal hele Grundtvigs liv behandles, og det blir lagt vekt på hans vennskap med dronning Caroline Amalie, skriver Kristeligt Dagblad. Innspillingen starter i 2025.
Ifølge programsjef Anne Garlich ved DR, har TV-stasjonene kommet på ideen helt uavhengig av hverandre.
– Men utover dette, synes vi at det er helt Grundtvigs ånd, at der kommer mer enn én serie om ham, sier Garlich og nevner at Grundtvig har vært med å påvirke folkestyre, utdanningsideer, foreningsliv og høyskolebevegelsen i Danmark, i tillegg til å skrive noen av de mest kjente salmene.
Dette gjør ham, ifølge programsjefen, til en «helt sentral hjørnestein» i danskenes fellesskapsforståelse.
Folk, stat og kristendom
Hans-Jørgen Lundager Jensen, teolog og professor emeritus ved Aarhus universitet, kaller Grundtvig «evig aktuell». Det er likevel ikke tilfeldig at han i dag får oppmerksomhet:
– Grundtvig skriver om de eksistensielle ting, de som ikke er tidsbestemte. Mennesker til alle tider kan kjenne seg igjen i hans forfatterskap, og derfor finnes det i folkekirken en ubrutt tradisjon for å synge Grundtvigs salmer. Men i tillegg, oppstår det iblant bølger hvor Grundtvig blir mer relevant, sier Lundager Jensen, og mener det er to sider ved Grundtvigs tenkning som i vår tid er særlig aktuelt – i det vi diskuterer spørsmål om forholdet mellom det globale og lokale, og hvilken plass kristendommen har i samfunnet.
[ Tore Hegdahl om Grundtvigs salme 'blomstre som en rosengård' ]
Grundtvig virket på midten av 1800-tallet. Danmark risikerte på denne tiden å bli slukt opp av den tyske samlingen, og det er sentralt for å forstå Grundtvig, mener Lundager Jensen. Dikterpresten forsøkte å formulere hva som gjorde en nasjon til en nasjon, og et folk til et folk, og han funderte på hvordan det nasjonale fellesskapet forholdt seg til kristen tro.
– Grundtvig er interessant, fordi han arbeidet på to fronter samtidig: Det ene spørsmålet han jobbet med var hva som gjorde danskene til dansker. Han drev med nasjonsbygging, som vi ville kalt det. Bidraget hans besto i å forsøke å skape en mental samling, en nordisk mytologi og felles kulturell ballast, som han mente var nødvendig for å kunne bygge det nasjonale fellesskapet.
---
N.F.S. Grundtvig
- Nikolai Frederik Severin Grundtvig var en dansk dikter, teolog og politisk tenker som levde fra 1783–1872.
- Regnes som en av de mest betydningsfulle kulturelle personlighetene i Danmark gjennom tidende, og har hatt en avgjørende innflytelse på utdanning, åndsliv, politisk kultur, kirkeliv og tro i Danmark så vel som internasjonalt.
- I Norge er han særlig kjent som mannen bak folkehøyskolebevegelsen og forfatter av en rekke kjente salmer.
- Nå skal livet hans for første gang fortelles filmatisk, i form av dramaserier av de danske TV-stasjonene DR og TV2.
Kilde: snl.no og Kristeligt Dagblad
---
– En ustanselig rollercoaster
Det andre spørsmålet Grundtvig jobbet med, var hvilken rolle kristendommen spilte inn i dette:
– For Grundtvig ble det viktig å si at kristendommen ikke er nasjonal, men at den er global. I møte med Gud så han ingen forskjell på tyskere, dansker og nordmenn. Og derfor så han ikke det nasjonale fellesskapet av dansker eller nordmenn som et eget kristent fellesskap. Dette kan nok overraske mange at han mente. Men det er kjernen i hans kritikk av reformasjonen: Grundtvig bebreidet reformatorene for å ha identifisert nasjon, folk og religion med hverandre, sier Hans-Jørgen Lundager Jensen.
– Vil du si at han var en tidlig sekulær?
– Ja, det var han. Bedre enn mange andre på sin tid forsto Grundtvig at den franske revolusjon hadde satt ny standard. Denne standarden var en stat som ikke var basert på kristendom. Grundtvig så at revolusjonen utgjorde et historisk brudd, og i møte med dette så han seg ikke tilbake. Han forsto at det som var satt i gang, var en rollecoaster som ikke kunne stoppes – og derfor måtte man også tenke kristendommen på ny.
Han forsto at det som var satt i gang, var en rollecoaster som ikke kunne stoppes – og derfor måtte man også tenke kristendommen på ny
— Hans-Jørgen Lundager Jensen, professor emeritus
[ Grundtvig-idealene styrket folkestyret ]
Prisen for å bygge identitet
Grundtvig er kjent for uttrykket «menneske først, kristen så». Og i fjor startet den norske teologen Tore Johnsen en diskusjon i tidsskriftet Kirke og kultur, da han argumenterte for at denne påstanden og Grundtvigs teologiske univers, utgjorde et viktig ideologisk bakteppe for den rasebaserte fornorskningspolitikken som rammet samisk språk og kultur. Johnsens påstander ble i samme tidsskrift imøtegått av den danske teologen Hans Raun Iversen og Arild Mikkelsen, leder for Grundtvigselskapet.
– Jeg skal ikke ha noen mening om diskusjonen i Norge. Men det er helt klart at prisen for å bygge en nasjonal identitet, var at regionale forskjeller ble marginalisert, sier Lundager Jensen, og fortsetter:
– Dette skjedde i Danmark. Men det ble selvfølgelig mye mer kraftfullt i Norge, fordi det samiske folket har et helt eget språk og egen kultur. Samtidig kan vi heller ikke for Norges del undervurdere nødvendigheten av nasjonsbygging på 1800-tallet. Hvis man den gang hadde insistert på å bygge regionale identiteter, var Norge neppe blitt et eget land, men provinser under svenskekongen og den russiske tsaren.
Lundager Jensen kaller Grundtvig en «klar og korrekt» tenker, men sier det først og fremst er salmene som er verdt å befatte seg med:
– Når han skrev i prosaform, var tekstene uendelige lange, og jeg ville ikke anbefale folk å lese dem. Men jeg synes de skulle synge hans salmer. Til sammenligning ønsket også Kierkegaard å nå folket, men han kunne det ikke, fordi han ikke skrev i en sjanger som gjorde det mulig. Det kunne derimot Grundtvig, og det er blitt hans store styrke.
[ Tore Johnsen: Mye teologisk avkolonisering gjenstår i Norge ]
