Vil diskutere utvidet bruk av kirkebygg

1. desember blir det kjent hvilke arkitekter som har vunnet konkurranse om den nye Charlottenlund kirke i Trondheim. Samtidig har det gamle kirka blitt lagt ut for salg for 30 millioner. Arealer i kjelleren er stengt, og kirka beskrives som lite egnet for et moderne menighetsliv. Den 50 år gamle arbeidskirka kalles i annonsen for en utviklingseiendom, og i kommuneplanen er den avsatt til boligformål.

Det er ikke bare i Norge at gamle kirker ikke blir brukt mer. I Skottland meldte nylig avisa The Scotsman at 700 kirker kan komme til å bli stengt i løpet av dette tiåret. Utviklingen beskrives som en «eksistensiell krise». The Church of Scotland har i årevis hatt langt flere eiendommer enn kirka trenger. På kirkesamfunnets nettside ligger nå 26 kirker ute for salg.

Den skotske kirke sentralt har ikke hele oversikten. Det er den lokale menighet som avgjør om en kirke skal selges eller tas i bruk til andre formål.

– Samtidig har vi planer om flere nye kirkeanlegg for å møte utfordringen med kristen misjon i det 21. århundre, sier Calum Macleod som er informasjonsmedarbeider i Den skotske kirke.

Bor ikke Gud her lenger?

Neste uke arrangeres en nordisk konferanse om utvidet og ny bruk av kirkebygg. «Bor ikke Gud her lenger?» er spørsmålet som stilles, med innlegg fra England og Tyskland og de nordiske landene. Konferansen arrangeres i samarbeid mellom Arkitekthøgskolen (AHO) og Den norske kirke (DNK).

Martin Reichenbach er Den norske kirkes kirkebyggrådgiver. Sammen med seniorrådgiver Oddbjørn Sørmoen har han vært sentral i planlegging av konferansen. De vil være i forkant av en utvikling de ser komme, og inviterer derfor til strategisk samtale om viktige problemstillinger for samfunn, kulturminnevern og kirke.

– I Norge er både kirke og stat enige om å satse på å holde kirkene ved like. Samtidig ser vi en internasjonal trend som også kommer til Norge. Den kirkelige kjernevirksomheten er nedadgående, og en del kirker er lite brukt. Noen er nesten til overs. Vi merker det på henvendelsene at viljen og evnen til å holde antallet kirker ved like er avtagende. Det gjelder særlig i kommuner med mange kirker og færre innbyggere. Det kan være forståelig når kommunene må prioritere hardt, sier Reichenbach.

Kirkene er tradisjonelt blitt reist der folk bor og ferdes, ofte nede ved sjøen fordi vannveien var den enkleste. Endring i bosetting og nye trafikkmønstre gjør kirkeveien lite gunstig for mange. I land som Nederland og Belgia har det lenge foregått utstrakt salg, og gamle kirkebygg er tatt i bruk til nær sagt alle tenkelige formål som privatboliger, nattklubber og klatrehaller.

– Vi vil reise spørsmålet om hva mer vi kan gjøre enn bare å selge unna, sier Reichenbach.

U-kirka

I Trondheim ble 22 sokn redusert til 16 for to år siden. Foruten Nidarosdomen har byen 21 kirker. Å ta noen av kirkene ut av bruk, er det så langt ingen planer om. Derimot er man godt i gang med å endre bruksplanen for to av kirkene. I den sammenslåtte Bakklandet og Lademoen menighet er Lademoen-kirken blitt til barnas katedral.

Nidelven menighet er en ny menighet sammensatt av de tre tidligere menighetene Tempe og Leira, Bratsberg og Hoeggen. Tempe kirke er nå sentral i «samskapningsprosjektet» U-kirka – med og for byens ungdommer. Den har som mål å «delta i sosial innovasjon og utvikle nye praksiser – gjennom en satsing på og styrking av det lokale og regionale ungdomsarbeidet, og sammen med aktører fra både offentlig og privat sektor.

Slik får to kirker en annen bruk gjennom nye profiler. Lignende prosjekter er i gang i Oslo, Bergen, Stavanger og andre steder.

[ Disse kirkene er på Arkitekturopprørets topp- og bunnliste ]

Vennegrupper overtar

Også i Skottland er mange av de utsatte kirkene del av den nasjonale kulturarven. Kirka jobber tett med kulturarvmyndighetene med tanke på framtida for disse kirkene.

– Selv om Den skotske kirke ikke kan påta seg å verne kulturminner, og slike bygninger ikke kan beholdes på ubestemt tid, vil vi alltid søke å håndtere dem forsvarlig og hensiktsmessig, sier Calum Macleod.

Samtaler pågår med lokale grupper, inkludert fellesskapsråd, kulturarvgrupper og venneforeninger som kan være interessert i å overta formynderiet av kirkebygg. Macleod viser til Brechin i Angus, der kirka har inngått en ettårig forvaltningsavtale med Brechin-katedralens Venner som skal holde kirka åpen for omvisninger og arrangementer.

– I andre områder, som på Orknøyene, har samfunnsgrupper tatt på seg eierskap for kirkebygninger, slik at de kan fortsette å tilby kristen virksomhet og samtidig være tilgjengelige for annet samfunnsbruk og aktiviteter, sier Macleod.

Oddbjørn Sørmoen ser et lignende eierskap ligge til grunn for folks forhold til kirker her i landet.

– Svært mange kirkebygg representerer i seg selv et potensial, fordi folk relaterer seg, sin historie og identitet til dem. For kirka handler dette om hvordan den kan ta ut dette potensialet ved å bruke disse byggene strategisk – til å være aktuelle, og for å møte folks behov. Her er det behov for kreativ nytenkning, noe jeg håper konferansen skal bidra til, sier han.

---

Konferanse

• Den norske kirke og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo arrangerer nordisk konferanse om utvidet og ny bruk av kirkebygg, 22. og 23. november.
• Konferanse har innledere fra Sverige, Danmark, Finland, England og Tyskland, i tillegg til norske arkitekter og kirkeledere.

---