Teatermannen Eirik Brøyn kan se Vestre Frikirke fra sitt stuevindu. I et par år har han og skuespiller Morten Faldaas gått med ideen om et teater i bydelen de bor i. Det finnes knapt et bygg på Bislett som ligger mer sentralt enn Vestre Frikirke.
En dag banket de på kirkedøra og ble vist rundt av pastor Gunnar Johnsen. Så godt likte teaterfolket det de så, at de ba om en leieavtale.
– Beliggenheten, atmosfæren og akustikken i rommet danner en praktfull ramme for våre arrangementer, sier Brøyn og Faldaas.
– Kulturåpen og liberal profil
De fleste som går i kirken bor andre steder. Lenge har menigheten hatt en ønske om åpne dørene for de mange som bor og studerer i nabolaget.
– Vi har lenge hatt det som i frikirkesammenheng er en kulturåpen og liberal profil. Nå åpner vi kirka for lokalmiljøet på en annen måte. Det er fint, og kanskje vil teaterpublikummet komme tilbake i kirketida, sier pastor Gunnar Johnsen.
Skuespiller Terje Strømdahl fikk gleden av å være førstemann ut med Dario Fos Mistero Buffo. Det er en samling gjøglermonologer fra middelalderen der det raljeres freidig med bibelske fortellinger. En som drakk godt av vinen, forteller om bryllupet i Kanaan. Den blinde og den lamme vil ha seg frabedt å bli helbredet fordi det vil ta fra dem inntektsgrunnlaget, og Lasarus blir nesten oppvakt fra de døde.
– Tradisjonelt var middelalderens teatertrupper stengt ute fra kirken, og spilte på kirketrappa. Nå er vi kommet inn, sier Strømdahl.
Han spiller 20 roller og er kun hjulpet av en krakk og et glass vann. Bare en gang tidligere har han spilt forestillingen innenfor kirkedørene. Det var da biskop Kari Veiteberg feiret 60 år i Paulus kirke. Det var en sterk opplevelse for ham å spille foran krusifikset av den lidende Kristus.
– Jeg gjør det med stor kjærlighet. Gud tror jeg ikke på, men Jesus holder jeg kjær. Det er de lidende som trenger Jesus, sier Strømdahl.
Satt opp grenser
På vegne av Teater Bislett forteller Eirik Brøyn at de i samarbeid med menigheten har satt opp noen grenser.
– Vi skal ikke gå til angrep på Frikirken eller dens innhold. Vi skal holde oss innenfor anstendige rammer. Vi bruker det språket vi bruker, men vi skal ikke fly nakne rundt og kaste skam på noe, sier han.
– Hvordan er det å leve med slike begrensninger for et teater?
– Vi må kjenne på hvor grensene går, og det kan dukker opp materiale som er i grenseland. Mistero Buffo kan være det, men jeg tror ikke det kommer til å bli et problem, svarer Brøyn.
Da Mistero Buffo for første gang ble vist på italiensk TV på 1960-tallet, var Vatikanets reaksjon sterk: «Dette er TV-historiens mest blasfemiske». Pastor Johnsen forholder seg ikke til hva Vatikanet sa for lenge siden.
– Vi skal heller ikke lese gjennom stykkene de spiller for å se om det er OK. Kirka skal romme livet vårt. Det er mye som er verre enn litt frekt teater. Gud tåler det meste. Det er vi mennesker som sliter med det, sier han.
Begeistret pastor
Pastor Gunnar Johnsen var en av flere i menigheten som så åpningsforestillingen. Hans inntrykk er at folk likte det de var med på.
– Jeg synes det var veldig gøy. Jeg skjønner hvorfor paven reagerte en gang. Å spille Maria med en grov mannsstemme kan være krevende for en med et sterkt forhold til Gudsmoderen. Men stykket handler mye om evangeliet sett fra et nedenfra perspektiv. Det var veldig sterkt. «Der himmel og jord møtes» heter det i vårt menighetsblad. I går ga det mening, sier Johnsen.
Spørsmålet om å slippe til teatret har vært behandlet i eldsteråd og menighetsmøte. Ingen kritiske stemmer meldte seg. Menigheten Kraftverket holder også til i kirken. De er holdt orientert underveis.
[ Bokslipp med biskop på pub ]
Søker støtte
Vestre Frikirke har flere leietakere, og inntekten fra utleie er viktig. Avtalen med teateret er at menigheten får en prosentdel av billettinntektene. For teatret er satsingen dristig. Deres ambisjon er å holde lave billettpriser. En søknad til kommunen om støtte, har foreløpig ikke gitt resultater.
– Vi har ingen støtte økonomisk. I Oslos kulturprogram heter det at de ønsker lokal forankring. Teatersatsingen kretser for mye rundt de store institusjonene som er som teaterfabrikker. Vi vil skape teater som vokser fram av bydelen og gi det en lokal tilhørighet. Det bor masse folk her, og det er studentmiljøer på to kanter. Med lave billettpriser ønsker vi å gjøre det lett for folk å slenge på seg jakke og komme, sier Eirik Brøyn.
Spiller for døra
Teatret vil i stor grad satse på lokale krefter. I neste forestilling har Per Christian Revholt ansvaret for en mellomkrigskabaret. Mannen som er født og oppvokst i bydelen har vært ansatt som kapellmester ved Nationaltheatret siden 1987.
– Mellomkrigstida var ei tid som var ubehagelig lik våre egen, sier Brøyn.
Teatret vil også sette opp Per Olov Equists Den 25. timen, om en mentalt forstyrret ung gutt som sitter sperret inne på lukket psykiatrisk avdeling etter å ha drept to uskyldige mennesker.
I tillegg til teaterforestillinger vil Teater Bislett arrangere en Månedens konsert. Først ut er Lars Lillo Steenberg som ‘Synger Grieg’ med Bugge Wesseltoft og Ellen Andrea Wang.
Alle de involverte har sagt ja til «å spille for døra». I praksis betyr det at lønna bestemmes av billettinntektene for alle involverte.
---
Teater Bislett
- Teater Bislett er et nytt teater i Bydel St. Hanshaugen i Oslo.
- Vestre Frikirke ved Bislett er arena for teatrets forestillinger og konserter.
- Teatret ledes av grunnleggerne Eirik Brøyn og Morten Faldaas.
---
