100.000 kroner for å rense kirkeorgel for muggsopp

For ett år siden oppdaget organisten muggsopp i Andebu kirkes 15 år gamle orgel. Også verdifull kirkekunst var angrepet. Nå advarer eksperter: Slike soppangrep brer om seg, også fra arter som trives om sommeren og er vanskelig å oppdage.

I Andebu allierte man seg med orgelmester Matthias Becker. På seinvinteren i år ble kirka stengt ei uke. To mann plukket orgelet fra hverandre og vasket samtlige piper. Maleriet ble sendt til spesialister.

Sparetemp

Nattetemperaturen i kirka var blitt senket til fem grader både med tanke på utgifter og energibruk. Den er nå hevet til 10–12 grader, og en luftavfukter er installert. Prislappen på det hele er i underkant av 100.000 kroner.

– Men vi har ikke kunnet prioritere en automatisert styring av varme og fuktighet, slik vi har i Skjee kirke og Kodal kirke, forteller Fred Willy Bakke Aamelfot, kirkeverge i Sandefjord.

Andebu kirke er en av områdets tre steinkirker fra middelalderen. I 800 år var den uten orgel. Det første pipeorgelet ble innviet i 1909. Da det skulle erstattes, ble det gjort avtale med Vestfold orgelbygg som gikk konkurs. En billigløsning ble valgt. Orgelet som ble innviet i 1974 ble betalt med samme kronebeløp som det i år kostet å rense nytt orgel for muggsopp. Det nye orgelet ble raskt et mareritt for organistene. Ingen ville lenger påta seg å reparere mer på det.

Andebu, som i dag er en del av Sandefjord kommune, var den gang egen kommune. Enda et nytt orgel, var en betydelig belastning for en liten kommune. Jan-Agnar Stålerød, Andebus kirkeverge i 30 år, hadde liten tro på at det ville gå.

Men både folk, næringsliv og kommune kom på banen. Etter drøye 400 dugnadstimer, kunne menigheten i 2008 innvie det nye orgelet bygget av nederlandske Reil. Andebu-kirka hadde et orgel for de neste hundre år.

Men så kom soppen.

[ Nationaltheatret får kritikk: – Scenen er totalt pregløs ]

Symptombehandling

– Er soppangrepet nå slått tilbake?

Spørsmålet går til kirkeverge Aamelfot.

– Orgelet og maleriet er reddet, men vi er bekymret for at stadig mer fukt utvendig vil påvirke det innvendige, svarer han.

Byggmester Bjarne Sommerstad er leder av menighetsrådet.

– De fleste kirker sliter med et etterslep. Bruker vi ikke mer midler på vedlikehold, kan vi få flere slike hendelser med det klimaet vi nå har, sier han.

Johan Mattsson er fagsjef i firmaet Mycoteam som «hjelper deg å unngå følgeskader» og som minner om at muggskader ofte ikke dekkes av eventuell forsikring. Mattsson jobber tett på flere fagmiljø i Norge og Sverige med ansvar for historiske bygg. Det som skjer i Andebu, finner han stadig flere steder, til og med på gamle finnetorp der det tidligere sjelden har vært slike problem.

– Det er ikke holdbart å fjerne muggsopp om man ikke samtidig gjør noe med selve årsaken til symptomene, sier han.

Hver fjerde kirke

I nærheten av kirka bor Ole Christian Torkildsen. Som spesialrådgiver i KA har han det siste halvåret arbeidet med tilstandsanalyser av 40 middelalderkirker i stein, og er nå i innspurten med en rapport til departementet om utfordringer med skader på disse kirkene. Rapporten vil ligge til grunn for prioriteringer i bevaringsprogrammet for kulturhistorisk viktige kirkebygg.

– 10 av de 40 kirkene har utvendig algevekst eller muggsopper i det vi kaller nest alvorligste tiltaksgrad, TG2. Så store som utfordringene er i Andebu kirke, vil forhåpentligvis midler til utbedring av fuktproblemene i kirken bli prioritert, sier Torkildsen.

Klimaskall er betegnelsen på alle bygningers pustende «skalljakke». Tak, vegger, vinduer og takrenner må sørge for avrenning til drenering. I Andebu kirke peker Torkildsen på en stor utfordring med utette støpejernsvinduer fra 1880-tallet grunnet manglende kitting. Slike vinduer produseres ikke lenger, samtidig som de er krevende å vedlikeholde eller reparere.

Ned mot bakken står den gamle steinkirka med sine kistemurer på et fundament som stikker ti centimeter utenfor veggene. Denne kanten kan samle vann som kapillært suges tilbake og inn i veggen. Torkildsen peker på at terrenget nå også ligger for høyt inn mot kistemuren på deler av kirka, som igjen kan medføre nye fuktutfordringer.

Kirkefremmede

Mens vi tidligere har forbundet muggskader med fuktig høst og vinter, har et våtere klima gjort slike skader til en utfordring hele året. Skader oppstår i murbygg, særlig om sommeren, og de kan komme i løpet tre til fire uker. Grunnen til det er tørketålende muggarter som trenger mindre fuktighet enn mange andre arter. Konsekvensen er skader på overflater og materialer samt fore til et dårlig inneklima. Disse muggsoppene er fargeløse og de er derfor vanskeligere å oppdage enn svertesopp som vokser på våte murflater.

– Setter du lykta rett på veggen, ser du den ikke. Om du imidlertid legger lykta inntil og lyser bortover, vil du se den, omtrent slik du best studerer helleristninger, forklarer Mattsson.

Automatiske systemer for styring av inneklima, mener han er bra, men de gir ingen trygghet. I Andebu så maleriet på veggen ut slik det skulle. Man måtte på baksiden for å finne muggen. Slike mikroklimatisk kritiske områder er det mange av i ei kirke. Et styringssystem har kanskje to målepunkter og kan derfor ikke fange opp og håndtere alle kritiske områder.

– Selv i nærheten av målepunktet kan mikroklimaet være ganske annerledes. Jeg har ingen klokkertro på at teknikk løser problemet. Tverrfaglighet, biologisk kunnskap og sunn fornuft må til, mener Mattsson.

Moses og Aron

Da vil man forhåpentligvis slippe å gå så langt som Herren befalte Moses og Aron: «De skal skrape huset ned innvendig, helt rundt, og murpussen som er skrapt av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted. Så skal en ta andre steiner og sette inn i stedet for de gamle og ta ny mørtel og pusse huset med.»

Johan Mattson mener beskrivelsen i 3 Mosebok 13:49 er god: « … og flekkene på klesplagget eller på skinnet eller på det som er vevd eller strikket eller på noe som er er gjort av skinn, er grønnlige eller rødlige, da er det spedalskhet. Det skal vises fram for presten.»

– En interessant faglig detalj er at de nye muggsoppskadene vi ser nå, som skyldes klimaendringer, mangler pigment. Dermed kan vi fastslå at dagens problem er forårsaket fra andre arter enn det man var plaget av i bibelsk tid. For øvrig kan man forutsette at fagutdannede mykologer har bedre kunnskap om muggsopp enn dagens prester, tilføyer han.

---

Andebu kirke

• Kirka er oppført på 1100-tallet.
• Fikk sitt første pipeorgel i 1909 bygd av Brødrene Torkildsen.
• Neste orgel, fra Norsk orgel- og harmoniumfabrikk, kom i 1974.
• Dagens orgel fra 2008 er bygget av nederlandske Reil.

---