– Edvard Masoni ville kvitte seg med formyndarrolla som norske styresmakter, prestar og misjonærar hadde overfor samefolket, seier professor Jon Todal ved Samisk høgskule i Kautokeino.
Den nokså ukjente samiske misjonæren blir no trekt fram i den ferske boka Edvard Masoni. Ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder, som Todal og Lovisa Mienna Sjöberg har skrive.
Masoni fremja ei rekke idear som på slutten av 1800-talet og byrjinga av 1900-talet var svært moderne. Han var for kvinneleg stemmerett i misjonsorganisasjonane og opptatt av at samane måtte organisere seg. Han var talsmann for idear som så seint som i 1989 skulle resultere i opprettinga av Sametinget.
– Masoni var opptatt av at alle menneske er like for Gud. Det går som ein raud tråd gjennom livet hans, seier Todal.
Som minoritetsperson måtte den samiske misjonæren kjempe for dette synspunktet, i ei tid då leiande norske kristne kunne uttale at «nordmenn står over samane på alle samfunnsområde». Fornorskingspolitikken som rådde rundt det førre hundreårsskiftet, såg Masoni på som eit overgrep – han nytta omgrepet «folkemord» før ordet fekk det juridiske innhaldet det har i dag.
– Han opplevde at samane var kolonialiserte. Han sette det i samanheng med korleis amerikanske urfolk hadde det, og med vestleg kolonialisering i Asia og Afrika. Det er dette som er så interessant med han. Masoni var ein misjonær som var svært anti-kolonial, seier Todal.
[ Ny vind i segla for Anne-Cath. Vestly ]
Tatt til fange og nær drepen i Kina
Sjølv om Masoni brukte mykje tid og energi på å tale samefolket si sak, er han likevel ein nesten gløymt figur i samisk historie. Det har samanheng med det som låg han aller tyngst på hjartet: evangeliet om Jesus Kristus. Det religiøse engasjementet hans var endå sterkare enn det politiske.
– Han såg på alle kulturar som likeverdige, med unntak av religion. Såleis meinte han at det var éin ting Kina mangla, og det var at folk ikkje hadde høyrt om Jesus, seier Todal.
Masoni reiste til Kina som misjonær for Kinamisjonen – noverande Norsk Luthersk Misjonssamband – allereie i 1898. Der hamna han midt i boksaropprøret, som retta seg mot kristne spesielt og vestleg politisk og kommersiell innverknad generelt. Ulikt alle dei andre norske misjonærane, valde Masoni å bli verande i Kina. Han blei han teken til fange og nær drepen. Livshistoria hans er dramatisk.
Dramatikken kjem på toppen av det uvanlege ved at ein norsk same reiser ut som misjonær til Kina. Det har i det store og heile ikkje vore dagleg kost med samiske misjonærar i norsk historie.
– For den politiske samerørsla har ordet «misjonær» hatt ein negativ klang. Eg veit berre om éin samisk misjonær til: ein samtidig med Masoni som heitte Sara Amanda Xavier. Ho var utsendt frå eit amerikansk misjonsselskap, seier Todal.

På kant med misjonen
Den negative klangen kan vi finne att i Masonis forhold til Norsk Samemisjon, som han var i sterke diskusjonar med. Han meinte at Samemisjonen dreiv ytremisjon på eit allereie kristent folkeslag. Læstadianismen stod sterkt i samebefolkninga, og Masoni ønskte heller predikantar frå eigne rekker.
Samemisjonen var ikkje den einaste organisasjonen Masoni kom på kant med i løpet av livet. Også Kinamisjonen, som han hadde reist ut for, tok avstand frå han etter kvart. Då hadde Masoni med stort engasjement reist rundt på bedehusa i Rogaland og talt imot vekkingspredikantar han meinte forkynte ein usunn kristendom. Hovudmotstandaren var Sven Foldøen, som var kjent for å mane til omvending også der kristentrua allereie var på plass. Det kom aldri til fysisk slåstkamp mellom dei to, men nyheitsrelevansen – og underhaldningsverdien – i tvekampen var stor nok til at Stavanger Aftenblad brukte mykje plass på dette stoffet på begynninga av 1900-talet.
– Det er dette Masoni er mest kjent for i ettertid. Det var jo ein uvanleg ting å gjere og det blei mykje bråk. Splittinga på bedehuset blei stor. Forkynninga hans verka polariserande, seier Todal.
– Var Kinamisjonen si avstandstaking ein del av grunnen til at Masoni blei gløymt i ettertid?
– Heilt klart! Samtidig blei han ofte nemnt i ulike misjonsbøker som ein skurk.
For den politiske samerørsla har ordet «misjonær» hatt ein negativ klang
— Jon Todal, professor
Outsider til sin død
Som om ikkje det skulle vere nok at Kinamisjonen vende seg mot han, hadde Masoni tidlegare brote med Det Norske Misjonsselskap. Heller ikkje denne misjonsorganisasjonen har dermed sett på den samiske misjonæren som ein av sine heltar, ifølgje Todal.
I tillegg blei han heller ikkje blei løfta fram av det samiske miljøet, eller av lokalmiljøet han hadde vakse opp i. Ranaværingane i Helgeland såg med ein viss skepsis på familien han kom frå, som ikkje dreiv reindrift.
Masoni var med andre ord ein outsider på alle vis. Sjølv grava hans på kyrkjegarden i Åkra i Sunnhordland merkar seg ut, der etternamnet hans kling ein smule framandt blant dei andre slektene som ligg gravlagd der.
Todal trur at Masonis historie kan rette opp det historiske synet som er skapt av samar som undertrykte og passive.
– Han såg aldri på seg sjølv som noko offer, seier professoren om den samiske fattigguten som etter kvart skulle ta både teologistudium på Misjonshøgskulen i Stavanger og medisinstudium i USA.
– Og han prøvde alltid å skrive fram det samiske miljøet. Blant anna gjekk han inn for samisk språk i skule og konfirmasjon, ved sida av norsk.
Masoni hadde ein enorm produktivitet, og han skreiv ei rekke artiklar blant anna i misjonsorgan som Kineseren og i samiske aviser som Waren Sardne.
– Standpunkta han tok i samepolitikken, er oppsiktsvekkande moderne og tydelege. Han la vekt på at samane var eit folk, og dei ikkje trong medkjensle, men rettar, seier Todal.
– Historia hans hjelper oss å forstå at engasjementet for samerettar ikkje starta med Alta-aksjonane i 1981.
---
Edvard Masoni (1870–1930)
- Samisk misjonær
- Fødd inn i ein fattig familie i Rana på Helgeland
- Studerte teologi og medisin
- Reiste til Kina som misjonær første gong i 1898. Overlevde bokseropprøret
- Boka Edvard Masoni. Ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder (Pax), skriven av Jon Todal og Lovisa Mienna Sjöberg, kjem ut i desse dagar
---