Kultur

Dette sier pr-eksperten om skolenes slagord: – Hva i alle dager?

SKOLE: Elevene skal lære «mer» og «mest». Nå får Oslo-skolenes slagord ramsalt kritikk for å være konkurransepreget.

«Vi skal lære enda mer!», «Her får du venner og lærer mest!» og «I morgen begynner nå!» er noen av slagordene, eller visjonene, til de offentlige Oslo-skolene.

Setningene får det til å gå kaldt nedover ryggen til Karl-Fredrik Tangen, som er førstelektor i markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

– Mange av lagordene bygger på en nyliberalistisk og «New Public Management»-mentalitet, der mekanismene fra konkurranse i et marked skal styre så mange områder av samfunnet som mulig, mener han.

– Rotløst

Tangen stusser over at skolene fronter seg med slike slagord, når en så rik skolehistorie ligger i bunn.

– Dette virker helt rotløst, sier han, og legger til at denne konkurranseretorikken er noe nytt i norsk skole.

STJÅLET FRA NÆRINGSLIVET:

– Før var det «bakker og berg» og «Gud signe», mindre om konkurranse, individuell vekst og snodig antropologi, og mer Gud, konge og fedreland, forteller han, og legger til:

– Dette uten at skolene virket som om de konkurrerte med hverandre og skulle styrke sine elever i konkurransen.

– Tror du elevene bryr seg om disse slagordene?

– Neppe, om de ikke dunkes i hodet med dem. Men det virker som rektorer har blitt visjon- og misjon-hjernevasket av «utdanningsledelse».

Ifølge Tangen kommer den nye retorikken fra markedsføringsland, der man snakker mye om visjoner og verdier.

– Disse rektorene har jo gått på skolelederutdanning, i Oslo, særlig på BI, der de har sånne type fag som har kopier eller speiler samme type litteratur som dem som er rettet mot jobb i næringslivet.

– Idrettens logikk

– Hvorfor er disse slagordene problematiske?

– De er kanskje problematiske for næringslivet også. Men det er verre når rektorene har blitt drillet til en tro på visjoner, som bidrar til at elever, lærere og foreldre må se en så sentral del av livet bli forflatet av skrytete og platte slagord, forteller Tangen.

– «Her får du venner og lærer mest», «her skal du lære enda mer enn mest», «her lærer du aller mest», det blir overfladisk, lite troverdig og i beste fall opplagte ting om hva skolen skal være.

Slagordene er knyttet til en ideologi om at seier er målet

—  Karl-Fredrik Tangen

Han mener skolene ikke trenger slagord for å fortelle seg selv eller omverden at det «skal skje læring».

– Flere slagord virker preget av en idé om at verden er en konkurranse der noen vinner og mange taper. Det er ikke helt usant, men den er også knyttet til en ideologi om at seier er målet, en slags idrettens logikk. Det forklarer kanskje noe av det stresset mange elever plages av i skole og livet ellers.

– Misforståelser

– Jeg har hørt misforståelser av slagordet vårt før, så jeg prøver å forklare det så godt som mulig, forteller rektor ved Berg skole i Oslo, Yngvil Hestenes.

Det er Berg skole som står bak visjonen «Vi skal lære enda mer!», et slagord skolen har hatt i mer enn ti år, ifølge Hestenes.

– Folk tror kanskje det bare handler om fag, men det handler om masse mer. Det handler om å være en god venn, samarbeidspartner, nysgjerrig og utforskende.

– Læring er jo også skolens viktigste mandat!

– Synes du selv at slagordet «Her lærer du enda mer!» kan høres litt næringslivsaktig ut?

– Nei, ikke overhodet, det skjønner jeg ikke, konstaterer Hestenes.

– Kan bli hvilepute

Jo flere slagord Vårt Land presenterer for Tangen, desto mer dystopisk blir han.

– «I morgen begynner nå!» føles som selvhjelpslitteratur eller som salgspitch til en weekendtur. Ta for eksempel slagordet «alle er venner» – tenker skolen at det bidrar til at alle blir venner? Nei, det gjør det jo ikke, sier han bestemt, og legger til:

– Disse slagordene kan jo heller fungere som en hvilepute.

– Hvordan da?

– Det du trenger aller mest, er det daglige arbeidet. De må heller diskutere hva skolen skal være, det universelle og læreplanen. Derfor blir slagord en dum måte å ta det hele ned på organisasjonsnivå.

– Hvordan kan man unngå fallgruvene til et dårlig slagord?

– Jeg synes skolene burde fokusere på enkle kriterier de kan strekke seg etter. Ta for eksempel trivsel, som samsvarer med noe positivt og kanskje kan testes. I motsetning til for eksempel det kryptiske «natur og kultur for læring», for hva er det skolen egentlig mener?

– «I morgen begynner nå! » høres ut som selvhjelpslitteratur

—   Karl-Fredrik Tangen

– Positivt tilskudd

Kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten, Randi Hagen Eriksrud, kjenner seg ikke igjen i Tangens påstander. Hun forteller at slagordene er der for å skape identitet og samhold på skolene.

– I Oslo har vi 147 grunnskoler. Elevene skal først og fremst forholde seg til sin skole. Det er der de har sin hverdag, sine lærere og sitt læringsmiljø.

REAGERER:

– Jeg tenker slagord er et positivt tilskudd i det arbeidet, ikke en utfordring. En av mine favoritter er Munkerud skole som har slagordet «Helt kongle!», forteller hun.

Eriksrud opplever ikke at slagordene og visjonene er bygget på en konkurransementalitet.

– Grunnskolene våre gjør mange tiltak for å bygge nærhet, samhold og stolthet blant elevene og foresatte på skolen sin. Noen bruker slagord som en del i det arbeidet.

– Har retorikken Oslo-skolene fronter seg med blitt for markedsorientert?

– Jeg tror ikke elever og ansatte tenker på nyliberalisme og New Public management når de har slagord om venner, læring og at man går på skole for framtiden. Dette er kjente temaer for elevene våre, og som skolene jobber med i det daglige, sier hun.

Gammelt slagord

– Dette et gammelt slagord som vi ikke bruker lenger, forteller rektor ved Bakås skole, Thomas Jensen.

Han hadde helt glemt slagordet «Bakås skole er best, her får du venner og lærer mest!», men kan huske at han så det på noen av deres eldre dokumenter. Eller var det på en av skolens vannflasker?

– Vi bruker ikke dette slagordet til å lokke til oss elever

—  Thomas Jensen, rektor Bakås skole

– Slagordet har i hvert fall ikke vært levende de siste sju årene. Heller ikke i årene før det, tror jeg, forteller rektoren.

– Har du tenkt på at det er noe nyliberalistisk og New public management-aktig med det?

– Jeg tror ikke intensjonene med slagordet var slik. Personlig har jeg tenkt på det mer som et heiarop. Jeg tror de som lagde det ønsket å skape tilhørighet og stolthet, allikevel forstår jeg at det kan oppfattes slik Tangen oppfatter det når folk utenfor skolen leser det i dag.

– Vi bruker ikke dette slagordet til å lokke til oss elever. Vi samarbeider med naboskoler for at vi skal tilby en best mulig nærskole til elevene i Oslo. Jeg trodde rett og slett at slagordet ikke var i bruk.

Helt kongle!

Hvis førstelektor Tangen må velge ut et slagord han liker, blir det det samme slagordet som kommunikasjonsdirektøren i Utdanningsetaten trakk fram: «Helt Kongle», fra Munkerud skole.

– Den er litt gøy, innrømmer han.

---

Utvalgte slagord:

  • Bakås skole: Bakås skole er best, her får du venner og lærer mest!
  • Berg skole: Vi skal lære enda mer!
  • Bestum skole: God, bedre, Bestum – en lærende skole.
  • Brynseng skole: Vi sikter høyt og vinner hjerter.
  • Hallagerbakken skole: En tenkende skole.
  • Haugenstua skole: Sammen utvikler vi hele mennesket.
  • Kjelsås skole: Vi spår ikke om elevens framtid – vi jobber for den.
  • Kringsjå skole: Det er vi!
  • Nordpolen skole: Alle skal fullføre og bestå, så de sine egne mål kan nå og på egne ben kan stå!
  • Skullerud skole: #Godskole
  • Tonsenhagen: Natur og kultur for læring
  • Voldsløkka skole: Vi spiller hverandre gode.

---

Les mer om mer disse temaene:

Kristin Knutsen

Kristin Knutsen

Kristin Knutsen er journalist tilknyttet kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur