Lubna Jaffery (Ap) om tredje kjønn, kulturliv og mangfold

28. juni ble Lubna Jaffery (Ap) presentert som ny Kultur- og likestillingsminister.

Anette Trettebergstuen hadde akkurat måttet gå av grunnet inhabilitetsspørsmål i tilsettinger som kultur- og likestillingsdepartementet hadde ansvar for.

Vårt Land møter Jaffery på kulturdepartementet en måned inn i jobben, for å snakke om politikk, men også om hvem hun er som kulturforbruker.

Må komme tilbake til tredje juridisk kjønnskategori

Noe av det siste Trettebergstuen fikk gjennomført i posisjon, var å levere et forslag til forbud mot konverteringsterapi. Jaffery takket sin forgjenger for dette da hun tiltrådte.

Nå har Jaffery fått utredningen av en tredje juridisk kjønnskategori i fanget. Den nye statsråden har tidligere uttalt til Vårt Land at hun personlig er for en slik kategori, men at det er for tidlig å si noe om hvordan jobben skal gjøres.

– Sist gang du snakket med oss, sa du at vi måtte komme tilbake til det?

– Ja, og det må vi fortsatt, forteller Jaffery.

Hun påpeker at utredningen om en tredje juridisk kjønnskategori ble levert fra Bufdir til departementet rett før sommer og ferieavvikling.

– Nå jobber folk i departementet med saken og går gjennom utgreiingen og hva Bufdir peker på. Dette er et så viktig tema, og det fortjener en grundig behandling.

Departementet skal undersøke de ulike dilemmaene, samt se på hvordan en eventuell innføring skal gjennomføres.

– Det som er viktig for meg å understreke, er at det er en grunn til at vi satte i gang den utredningen. Det var nettopp fordi vi vet gjennom undersøkelser at mange ikke-binære har krevende liv.

– Da kan en tredje kjønnskategori være med på å lette noe av den følelsen av å ikke høre til.

Ulemper ved gaveforsterkningsordningen

Da Jaffery ble presentert som statsråd, var det mange som hadde forventninger til henne. Til Vårt Land sa Eivind Gullberg Jensen, som er operasjef for Bergen Nasjonale Opera, at kulturlivet var «nede for telling».

– Jeg er veldig uenig med Gullberg Jensen i at kulturlivet er nede for telling. Norge er et land som til tross for dyrtid har brukt mye penger på kultur de siste årene.

Jeg er veldig uenig i at kulturlivet er nede for telling

—  Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister

Operasjefen pekte også på fjerningen av gaveforsterkningsordningen. Denne sørget for at gaver til kulturaktører ble forsterket med påslag fra staten.

– Når det gjelder gaveforsterkningsordningen så har jo den vært veldig fin for veldig mange, men det er helt klart at den har også vært med på å forsterke forskjellene i kulturlivet. Det var ulemper ved denne ordningen som gjorde at denne regjeringen valgte å fjerne den.

At ordningen er fjernet, betyr ikke at regjeringen bruker mindre midler på kultur, mener Jaffery. Det handler mer om hvordan midlene fordeles.

– Jeg skal ikke komme med budsjettlekkasjer i Vårt Land, men det er klart at vi bruker penger på kultur, og det skal vi også gjøre i fortsettelsen.

Lubna Jaffery vil heller ikke røpe hvordan hun jobber opp mot Finansdepartementet og Statsministerens kontor for å ivareta kultursektoren.

– Men jeg har stor selvtillit på vegne av kulturlivet. Jeg mener at kulturpolitikken er ekstremt viktig for å gjennomføre en del andre politiske ønsker vi også har, sier Jaffery, som mener at kulturen er med på å gi folk bedre liv, samtidig som den utjevner forskjeller.

Mangfold uten internasjonale studenter

Regjeringen har flere ganger rettet oppmerksomheten mot mangfold i kulturbransjen. Dette er også viktig for den nye statsråden. Tidligere i sommer snakket Vårt Land med kunstnere som nå fryktet for at nettopp mangfoldet vil svekkes grunnet innføringen av skolepenger for internasjonale studenter.

En bachelorgrad ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) vil med dette landet på omkring 1,5 millioner for dem som kommer fra utenfor EU, EØS eller Sveits. Til Morgenbladet spår Markus Degerman, som er rektor ved KHiO, at de vil miste så å si alle internasjonale studenter, som har utgjort omtrent 50 av 600 studenter.

– Hvordan skal man jobbe videre for mangfold i kulturlivet, hvis man nesten ikke får inn kunstnere gjennom skoleordningen?

– Jeg tror Norge er et attraktivt samfunn for mange. Vi har heldigvis mange internasjonale kunstnere som virker og jobber innenfor norske institusjoner, både i det frie og i det etablerte feltet.

Jaffery mener at den tidligere gratis utdanningen ikke har vært alene i å trekke til seg kunstnere fra rundt omkring i verden.

Jeg tror Norge er et attraktivt samfunn for mange

—  Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister

– Det er også fordi man har vært opptatt av å invitere inn.

Likevel må man lytte til feltet og se hvilke konsekvenser skolepengene har for mangfoldet, mener Jaffery.

– Men dette er ikke mitt domene å styre over. Det er helt naturlig at dette er noe som vi må snakke om med den ministeren som har ansvaret for feltet, dersom det har konsekvenser.

Vårt Land intervjuer Jaffery få timer før det blir klart at det er Sandra Borch (SP) som overtar som forsknings- og høyere utdanningsminister etter at Ola Borten Moe (SP) måtte gå av.

Kultur- og likestillingsministeren mener det er viktig å styrke støtteordningene for kunstnere generelt, som også vil gagne dem som kommer langveisfra for å virke som kunstner her i Norge.

– Det handler om å styrke stipendene og gi kunstnere mer mulighet til å leve av kunsten sin, sier Jaffery, som peker på den nylige kunstnermeldingen fra regjeringen, som skal vise «regjeringens ambisjoner for kunstnerpolitikken i årene som kommer».

Høydepunkter fra Jafferys kulturår

Når Vårt Land stiller Lubna Jaffery spørsmål om hennes egne kulturvaner, omtaler hun seg som en «flittig kulturforbruker». Hun trekker frem flere gode kulturopplevelser fra det siste året, før hun ble kultur- og likestillingsminister.

– Døden på Oslo S er noe av det sterkeste jeg har vært på. Det at de bruker Økern-senteret, og forteller denne historien som mange av oss som er født på 80-tallet har levd veldig tett på.

Stykket ble satt opp av Nationaltheatret denne våren, fikk kjempekritikker og solgte ut alt av ekstraforestillinger.

Jaffery trekker også frem Festspillene i Bergen, og særlig Lise Davidsens opptreden, der hun sang Tosca fra Puccinis kjente opera.

– Det var en gåsehudopplevelse uten like. Vi er fantastisk heldige som har en sånn fantastisk operasanger i Lise Davidsen.

Ellers forteller Jaffery at hun oppsøker mange forskjellige kultursjangre.

– Jeg går på jazzkonserter, klassiske konserter og teater. Jeg liker også Frank Znort.

Sistnevnte er en jazzgruppe som fyller utestedet Blå i Oslo hver søndag hele året.

[ Jon Fosse-støtte vekker reaksjoner: – UD er ikke noe turistbyrå ]

– Viktig å ha forbilder du kan kjenne deg igjen i

Det neste spørsmålet er det Jaffery sliter mest med å svare på under hele intervjuet.

– Hvilke tre musikkplater ville du tatt med til en øde øy?

– Oi oi oi, det burde dere sendt på forhånd, ler Jaffery.

Til slutt lander hun på Susanne Sundførs siste plate Blómi, Beyoncés siste album Renaissance og «noe av Billie Holiday».

– Hva er din beste bokopplevelse?

– En veldig viktig bok for meg er Torgrim Eggens Hilal, sier Jaffery, som forteller at hun ble tipset om denne av Anniken Huitfeldt den gang Huitfeldt var leder for AUF.

– Den handler om to personer som bor her i Oslo. En norsk gutt og en pakistansk innvandrerjente, som blir forelsket i hverandre.

Boken resonnerte hos Jaffery, som for første gang leste om en karakter som lignet på henne selv. Hun tror det er viktig at litteraturen reflekterer ulike minoriteter og utfordringer.

– Du trenger ikke bare å ha hovedpersoner som er prikk lik deg. Men det er viktig å ha forbilder både i kunsten og litteraturen som du kan kjenne deg igjen i, uavhengig av om du har innvandrerbakgrunn.

Jaffery tror den oppvoksende generasjonen er flinkere på å sette seg inn i andres perspektiver. Mangfold og forståelse for ulike minoriteter i litteraturen, enten det gjelder skeive, funksjonshemmede eller innvandrere, tror hun er viktig.

– Vennene til min datter i dag vet jo mye mer om hvordan det er å ikke være A4, på godt og vondt, tror jeg.

[ Kropp er ånd og kjærleiken kan vere politisk. Slik kan ein også tolke Susanne Sundførs album ]