Skarp kritikk mot regjeringens musikkutvalg

– Det er viktig at utvalget ikke kun tenker institusjoner og fast ansatte musikere når de skal evaluere musikkfeltet, mener Marius Øvrebø-Engemoen leder i interesseorganisasjonen for artister og musikere GramArt.

Han er en av dem som står bak uttalelsen fra Musikkindustriens næringsråd (MIR) som peker på manglende representasjon i regjeringens nye musikk-utvalg.

I utvalget er det kun én næringsaktør, og ingen fra noen av interesseorganisasjonene som representerer artister, opphavere, plateselskap, managere, forlag, arrangører eller sceneteknisk bransje, kunne vi lese i MIRs uttalelse.

Nå ber de kulturdepartementet om å utvide utvalget med flere medlemmer som kan rette opp manglene.

Lederen for utvalget er uenig i MIRs kritikk.

– Jeg er trygg på at vi vil klare å fange opp hele bredden i musikkbransjen, sier utvalgets leder, Sigrid Røyseng.

Savner representasjon

– Kulturdepartementet har nedsatt utvalget med utgangspunkt i den kompetansen vi til sammen har, forteller utvalgsleder Røyseng.

Vi har et ansvar for å sørge for at alle deler av musikkbransjen blir sett og hørt,

—   Sigrid Røyseng, utvalgsleder

Hun fikk i oppgave av tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen å lede utvalget som skal gå gjennom institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i musikkbransjen.

Utvalget består av 14 medlemmer med ulik tilknytning til musikklandskapet, blant andre Geir Luedy bak Made Management som har superstjernene Sigrid og Aurora. Thomas Tvedt fra TV-programmet The Voice og Anders Rønningen førsteamanuensis i musikkpedagogikk er også med i utvalget.

MIR skriver i sin uttalelse at det er en vesentlig svakhet at ingen fra næringsaktørenes interesseorganisasjoner er representert, da disse vil kunne bidra med vesentlig innsikt i og overblikk over næringen som skal kartlegges.

Røyseng går ikke med på premisset om at utvalget ikke har bredde som strekker seg over alle feltene i musikkindustrien.

– Vi har et ansvar for å sørge for at alle deler av musikkbransjen blir sett og hørt, derfor skal vi også bruke arbeidsmåter som gjør det mulig for alle å bidra i prosessen, understreker hun.

[ Mista mor - tror likevel Gud er god ]

Ikke mangel på kunnskap

Musikkbransjens utvikling er kartlagt i en ny rapport fra Norsk musikkbransjes eksportorganisasjon Music Norway. Her vises det til store forandringer etter pandemien på det internasjonale og nasjonale musikkmarkedet.

Daniel Nordgård har medvirket til rapporten. Han forteller at forandringer i rolle-landskapet i bransjen kan bli en stor utfordring.

– Utviklingen går mot en selvstendig artistøkonomi, der artisten selv blir næringsdrivende på et digitalt marked, påpeker han.

– Utvalget må gjenspeile at mange artister og musikere opererer på denne måten, mener Øvrebø-Engemoen i GramArt.

– Hvorfor er det viktig å inkludere dette næringsperspektivet i utvalget?

– Det er en stor del av økonomien. Vi betviler ikke utvalgets kompetanse, men vi savner representanter med dypere innsikt i de kollektive forvaltningsmodellene og de øvrige inntektsstrømmene til næringsdrivende artister og musikere, forteller han.

[ Når setrene forsvinner, gror fjellheimen igjen ]

Røyseng mener det er for tidlig å peke på hva som vil bli utvalgets mest sentrale oppgave.

– Utvalget skal svare på hele mandatet. Vi skal vurdere hva det finnes kunnskap om fra før og hvor de største kunnskapshullene er og jobbe ut fra det. Musikkfeltet er stort og komplekst. Dette er en stor oppgave, som vil bli både spennende og krevende, sier utvalgslederen.