Teater ber om spleis på 25 millioner: – Sjokkert over beløpet

Det norske teatret (DNT) er i en kritisk økonomisk situasjon. Nå skal de samle inn 25 millioner kroner over Spleis, det største beløpet en kulturinstitusjon har bedt om gjennom denne tjenesten.

Å belage seg på folkefinansiert støtte for å kunne drifte teateret, er absolutt ikke bærekraftig, understreker teatersjefen.

– Hvis vi ikke får gjort noe med denne situasjonen, vil teatret presses til å redusere tilbud og bemanning.

DNT er ikke alene om måtte se seg rundt etter alternative måter å finansiere drift på.

Kommunikasjonssjef for Vega Scene, Ida Hauge Johannessen, opplever at støtten står på stedet hvil og at utgiftene kontinuerlig øker.

– Stigende utgifter knyttet til strøm, lønn og drift generelt, kombinert med statisk offentlig støtte, gjør oss mer avhengig av alternative inntekter enn tidligere, forteller Johannessen.

Vega Scene er en kino og teaterscene i Oslo som ønsker å tilby «kvalitetsfilm, ny nordisk dramatikk og debatt».

---

Dette er saken:

• Det Norske Teatret er i en vanskelig økonomisk situasjon. Nå starter de en innsamlingsaksjon.
• Kampanjen heter «Tett gapet», og målet er å samle inn 25 millioner kroner.
• Navnet «Tett gapet» viser til at Det Norske Teatret får cirka 25 millioner kroner mindre enn Nationaltheatret i statlig støtte.

---

Symbolsk opprør

– Er denne spleisen mer symbolsk?

– Muligens. Vi har jo ingen reell forventning om at det skal komme inn 25 millioner via Spleis, men vi håper jo selvfølgelig folk vil bidra der også. Det som er aller viktigst her, er jo å markere hva teatret mangler av økonomisk støtte, og å få på plass en offentlig støtte som sikrer teatret bærekraft for fremtiden, svarer Ulfsby.

Klassekampen har tidligere vist til at den økonomiske situasjonen blant annet skyldes langvarige ABE-kutt (regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform) samt dyrere strømpriser, dyrere materialer og etterslep fra pandemien.

I tillegg har realverdien av den offentlige støtten til teateret gått ned. I oppropet til spleisen skriver Ulfsby at de i «2023-kroner» får 27 millioner mindre enn i 1991.

Grunnen til at vi havnet i denne situasjonen, er skiftende regjeringers manglende bevilgninger over tid

—  Erik Ulfsby, teatersjef ved Det norske teatret

– Vi er den største nynorsk-institusjonen, og med ny språklov er det hvert fall ikke naturlig at en avgjørende institusjon for det nynorske språket presses til å bli mindre, mener Ulfsby.

– Hvem retter dere pekefingeren mot?

– Grunnen til at DNT havnet i denne situasjonen, er skiftende regjeringers manglende bevilgninger over tid. Så pekefingeren er nok ikke rettet ett sted, men akkurat nå må vi jo selvsagt henvende oss til sittende regjeringen og kulturministeren.

Ostehøvelkutt

Vega Scene, som åpnet i 2018, har måttet ty til folkefinansiering. Den gang så Johannessen på det som en unorsk måte å samle inn penger på. Det viste seg derimot at de var avhengige av økonomisk støtte fra mannen i gata.

– Vega Scene er bygd på blod, svette, tårer og en innstilling om at «et nei ikke betyr nei». Men da vi nærmet oss åpningen, var det ikke flere dører å banke på eller pengepotter å søke i, forteller Johannessen.

[ Gir terningkast til alt – unntatt arkitektur ]

Det har vært en bratt læringskurve, ifølge kommunikasjonssjefen. Hun peker på den stor forskjell mellom idealismen i et gründerprosjekt, og realismen som ligger i faktisk drift av teater- og kinobygg.

– Vi har ikke salkapasitet til å selge nok billetter til at vi kan ta igjen lønnsveksten, eller utviklingen i utgifter.

– Ser Vega Scene seg også nødt til å lete etter alternative inntektskilder for å få det til å gå rundt?

– Ja, det gjør vi. Vi må begynne å tenke nytt og kreativt om kommersielle inntekter, slik at kan fortsette kulturformidlingen uten å måtte ty til reklame.

Dette sier mye om situasjonen kulturinstitusjoner står i, poengterer Ulfsby.

– Når man benytter seg av ostehøvelen, legger man ikke merke til det med en gang, for da er det ost igjen. Men på et eller annet tidspunkt kjenner du bordplaten, sier han.

Sjokkert over beløpet

Kommunikasjonssjef i Spleis, Tone Mesna, forteller at det hos dem bare er syv kulturinstitusjoner som har opprettet innsamlinger med mål om å samle inn over 500.000 kroner.

For øyeblikket er det over 410 kulturinstitusjoner som samler inn penger over Spleis. Her er DNT-spleisen den med klart størst innsamlingsmål. Som nummer to kommer Det vestnorske teatret, med mål om å samle inn 500.000 kroner.

[ Deler kunstig intelligens som skjønner dialekter ]

Forsker på crowdfunding ved Universitetet i Agder, Anders Rykkja, ser på Det norske teaterets Spleis-aksjon som et tydelig nødsignal.

– Jeg ble noe sjokkert over beløpet, sier han, og legger til:

– Skal man ha midler til å sette i gang de prosjektene man ønsker, trenger man i dag folkefinansiering.

Når du ser et beløp som dette, tenker du absolutt at det er en prekær situasjon

—  Anders Rykkja, Universitetet i Agder

Rykkja forsker på bruk av folkefinansiering som verktøy for å finansiere prosjekter innen kunst- og kultursektoren, som et supplement til tradisjonelle offentlige tilskuddsordninger.

– Når du ser et beløp som dette, tenker du absolutt at det er en prekær situasjon.

– Jeg tenkte at når man går såpass hard ut, kan dette være ønsketenkning, noe man gjør i mangel på andre muligheter, legger han til.

Det er sjelden Rykkja ser innsamlingsaksjoner av dette omfanget. Han peker på Guggenheim-museet, som forsøker å folkefinansiere 10 millioner kroner til restaureringen av Jeff Coones Puppy, et beløp som er 15 millioner mindre enn det DNT etterspør.

– Tett gapet

– Utgangspunktet er at vi over tid har fått mindre tilskudd, men nokså lenge har greid å kompensere for dette med økte billettinntekter, forteller teatersjef Erik Ulfsby.

Han sier at DNT har nådd et punkt der det ikke lenger er mulig å gjøre dette. Det offentlige må ta tak i situasjonen, mener han, ellers må teatret nedbemanne og redusere i ambisjoner – noe de ikke er interessert i.

Det siste vi ønsker er å øke billettprisene og gjøre kulturen utilgjengelig for flere

—  Ida Hauge Johannessen

Vega Scene sier at økte billettpriser ikke er et alternativ for dem.

– Vi vet at renteøkningene gjør kraftige innhugg i privatøkonomien – og det siste vi ønsker er å øke billettprisene og gjøre kulturen utilgjengelig for flere, sier Johannessen.

– Vi er alle avhengige av at støtten følger prisveksten vi ser i samfunnet.