Sammen med barna Julian (10) og Milja (7) har Kjersti Juul nylig besøkt de største kunstmuseene i hovedstaden – Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Henie Onstad Kunstsenter og Munch.
I fire anmeldelser har hun deretter vurdert museenes tilrettelegging for barn. Blant de mange positive reaksjonene hun har mottatt på sakene, er en fra en mormor som er glad for at hun nå bedre kan planlegge Oslo-besøket med barnebarna.
– Jeg er overrasket over hvor bra tilbudet til barn er, og overveldet over hvor mye godt arbeid det er lagt i å tilrettelegge for barn, spesielt på Nasjonalmuseet og Munch, sier Juul da Vårt Land ber henne oppsummere.
Pirrende
Arbeidet museene legger ned for å møte barna, ser Juul som en form for brobygging inn til kunsten.
– Det viktige er å pirre barnas nysgjerrighet og oppdagerglede. For dem er ikke et museum nødvendigvis et sted for stille refleksjon.
Nasjonalmuseet lykkes ekstra godt med dette, mener Juul. Hun trekker fram at museet også har en egen audioguide for barn.
– Det som slo best an på vår runde var Nasjonalmuseet, med sitt digitale verksted i form av Urskogen Silva. Munch er en klar nummer to med den multimediale og interaktive utstillingen Skygger. Dessuten har de Kaoskammeret, som nesten er som et lekeland å regne, sier Juul.
Slike tilbud gjør at den klassiske malerkunsten kan komme i skyggen. På Henie Onstad Kunstsenter ble barna umiddelbart fanget av det magiske fargespillet i den japanske samtidskunstneren Yayoi Kusamas «Hymn of life». Da barna mot slutten av besøket var kommet til Chagalls bilder, var konsentrasjonen borte og interessen uteble.
– Det er en utfordring at visuelle uttrykk og digital kunst fort fanger barnas oppmerksomhet. Det kan utkonkurrere klassisk kunst, malerier blir for statisk kjedelig målt opp mot slike sansebomber. Chagall helt til slutt ble feil, forteller hun.
---
Gode råd for besøk
• Ikke kom helt uforberedt. Sjekk museets hjemmesider på forhånd.
• Vit hvor du bør starte og følg museets anbefalte rute for barn.
• Husk at det ikke er tillatt å ha med mat og drikke.
---
Smittende atmosfære
Nasjonalmuseet er aller best fordi hensynet til barna er så godt integrert gjennom hele museet. Ikke bare med aktivitetene, men også med en egen audioguide for barn som gir besøket en fin retning.
Kjersti Juul har også latt seg fascinere over at den spesielle museumsatmosfæren smitter over på barna.
– Vi bør ikke være så redde for at de blir bråkete. De blir roligere innenfor museumsveggene, sier hun.
– Må foreldrene være kunstinteresserte?
– Absolutt ikke, men på Munchmuseet hjalp det litt at vi fortalte biografiske fakta, som at han mistet søsteren sin. Det vekket medfølelse og interesse.
Det er uansett noe med Munchs ekspressive, sjelfulle bilder som fenger barns oppmerksomhet i større grad enn mange andre, påpeker Juul.
– Man bør ikke være redd for at de ikke skjønner eller får med seg alt. De får uansett åndelig påfyll vi ikke ser rekkevidden av. De har fått med at Munch ikke malte fint, men for å få fram følelser. Det er kommet uten at jeg har sagt noe, forteller hun videre.
Nå lurer barna hennes på hvilket museum de skal på neste gang.
Her kan du lese anmeldelsene
[ Julian og Milja besøkte Nasjonalmuseet: – Vi gikk inn i et grått hus, men kom ut av et skattekammer ]
[ Julian og Milja besøkte Munchmuseet: – Sjelfullt og skikkelig gøy ]
[ Julian og Milja besøkte Henie Onstad: – På grensen til magisk ]
[ Astrup Fearnley: – Et beskjedent forsøk på tilrettelegging for barn ]
