Kultur

Den nasjonale bokhylla kan miste 100.000 bøker

BIBLIOTEK: Når Nasjonalbiblioteket må kutte 20 millioner, vil det redusere din mulighet til å lese bøker skrevet før år 2000. Høyre-politiker Tage Pettersen tar saken opp i Stortinget.

Som en følge av årets statsbudsjettet må Nasjonalbiblioteket kutte over 20 millioner i budsjettet for 2023. Kuttet tilsvarer 30 stillinger. For å unngå stillingskutt, velger nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre å kutte i tilbud og tjenester.

Ett av kuttene rammer særlig de av oss som bruker Nasjonalbiblioteket på nett. Nettbiblioteket gir oss gratis tilgang til norske bøker utgitt før 2000. Fra neste år skal 100.000 av rundt 250.000 bøker tas ut av Nettbiblioteket. Slik vil man spare inn på utbetalinger til vederlagsorganisasjonen Kopinor.

Det paradoksale er at kuttet kommer når Nasjonalbiblioteket i lengre tid har vært i forhandlinger med Kopinor om å utvide ordningen.

«Foreta seg noe»

Neste uke må kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) svare på spørsmål fra stortingsrepresentant Tage Pettersen (H). Han har sendt statsråden følgende spørsmål: «Vil kulturministeren foreta seg noe for å sørge for at tilgangen til Nasjonalbibliotekets nettbibliotek «bokhylla» ikke blir kraftig redusert?»

Pettersen leste om kuttet i aviser og har fått flere henvendelser om saken.

– Nettbiblioteket er et godt brukt tilbud av studenter, forskere og andre. Dette er en svært viktig del av NBs samfunnsoppgave å tilgjengeliggjøre kunnskap og informasjon, sier Pettersen til Vårt Land.

– Hvilket svar håper du på fra kulturministeren?

– Jeg stiller ikke spørsmål om penger i første omgang. Jeg håper at NB klarer å prioritere dette innenfor sine rammer. Jeg håper ikke det er et bevisst valg fra NBs side å kutte i en del av tjenesten de vet det blir støy rundt for å få mer penger, sier Pettersen, og legger til:

– Jeg håper Trettebergstuen svarer at hun vil gå i dialog med NB. En siste utvei er å gjøre noe med det i revidert nasjonalbudsjett.

Han er selv ingen storbruker av tjenesten, og er overrasket over engasjementet han registrerer. Han tror det er mange som fortsatt ikke er aktive brukere og synes derfor dette er en god anledning til å ta vare på tilbudet og vekke mer oppmerksomhet om det.

– Hvilke muligheter har en statsråd til å gjøre noe?

– I utgangspunktet skal hun ligge unna det, og hun kan ikke styre uten å sende mer penger. Men hun kan være tydelig avsender av et budskap med forventninger, svarer Pettersen.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre har undertegnet den felles pressemeldingen fra de nordiske nasjonalbibliotekene om støtte til Ukraina. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Pensjonister er storbrukere

Nasjonalbiblioteket kan ikke spore hvor mange sider i hver bok som åpnes. Fra undersøkelser og andre målinger vet de at hoveddelen av bruken er referansesjekk og lesing av korte utdrag innenfor korte tidsrom. Bygdebøker og bøker om lokalhistorie er de mest populære, ifølge avdelingsdirektør for digital formidling, Trond Myklebust.

– Hvem er leserne?

– Entusiastiske pensjonister som er opptatt av lokalhistorikere og slekt i særdeleshet. Ellers er studenter og forskere to vesentlige brukergrupper, svarer Myklebust.

Når lesetiden er kort, ser han det i sammenheng med at bøkene som presenteres er avfotograferte papirsider og egner seg dårlig for langlesing.

– Men all teksten er søkbar og dermed er bokhyllebøkene utmerket til referansesjekking, sier han.

Stolt av unik ordning

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er stolt av Nettbiblioteket og bokhylleavtalen, og helt siden starten har det vært et mål å utvide ordningen. Han opplever at ordningen står sterkt blant brukere og bibliotek.

– Bokhylleavtalen er unik i verden, og vi er både stolte av og fornøyde med den. Det viktige prinsippet er at forfattere og forlag blir kompensert for tilgangen til materiale. Det er tilgang uten tyveri, sier han.

Nettbiblioteket het tidligere Bokhylla. Den ble først lansert som et prøveprosjekt i 2009, og gjort permanent fra 2012. Fortsatt omfatter den kun bøker utgitt før år 2000.

– Vårt ønske er å utvide, og trekke den lenger fram i tid slik at avtalen blir mer dynamisk. 2000 begynner å bli mange år siden, og vi har vært i forhandlinger med Kopinor i flere år. Dessverre har vi ikke fått gjennomslag for en utvidelse. Forlag og forfattere har ikke vært interessert i å være med. Det kan høres merkelig ut å snakke om utvidelse når vi må kutte, men avtalen blir stadig eldre. Kostnadene blir større etter hvert som vi vil tilgjengeliggjøre nyere bøker.

Myhre kan ikke nå si noe om hvordan de vil velge vekk bøker. Det arbeidet pågår gjennom dette året fram til årsskiftet.

– Hva er din kommentar til at Tage Pettersens håper kuttet ikke er et forsøk på skape støy om en populær ordning for å få penger?

– Det er ikke vår rolle å diskutere Stortingets forhandlinger. Vi jobber for departement og minister, og vi må også leve med de budsjettene vi får. Vi har klart å beskytte avtalen i 10 år med stramme budsjetter. Nå klarer vi ikke det, sier Myhre.

– Stor svekkelse

Kopinor er en organisasjon av opphavere og utgivere der Yngve Slettholm er administrerende direktør. Han påpeker at et bortfall på 7 millioner kroner utgjør en relativt liten del av Kopinors totale inntekter.

– Det mest beklagelige ved å kutte nær halvparten av titlene, er at det undergraver kanskje det viktigste prosjektet som finnes innen digital formidling av nasjonal kulturarv. Også internasjonalt har dette status som en juvel i kronen, sier Slettholm.

Han mener avtalen som ble inngått i 2012 er blitt stående som et skoleeksempel på en rettighetsavtale om digital tilgjengeliggjøring.

– Avtalen var ikke bare en seier for organisasjonene som står bak den, men også for opphavsretten. Den har vært med å gi retning for EUs utvikling på feltet, mener Slettholm.

---

Nettbiblioteket

  • Nettbiblioteket het tidligere Bokhylla og ble først lansert som et prøveprosjekt i 2009. Fra 2012 ble ordningen permanent.
  • I Nettbibilioteket kan man søke i 600 000 bøker. 250 000 av dem er åpne for lesning ut dette året.
  • Som følge av statsbudsjettet for 2023 må Nasjonalbiblioteket kutte med 20 millioner kroner.
  • Fra 2024 kutter man 100 000 titler i Nettbiblioteket for å spare inn på verdelagsmidler til Kopinor.
  • Nettbiblioteket inneholder også 2,3 millioner norske aviser 14 dager gamle eller eldre samt 64 000 tidsskrifter.

---



Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur