Kultur

Da mannen døde brått, fant hun trøst i middelaldersang

Hver fredag er det aftensang i Nidarosdomens kapittelhus. For Hilde-Anette Løvenskiold Grüner og mannen var dette et sted å finne ro. Da han brått døde ble det for henne også en kilde til trøst.

På nordsiden av koret i Nidarosdomen, som et frittstående tilbygg i romansk stil, ligger kapittelhuset. Utvendig har bygget tykke murer og rundbuede vinduer. Innvendig er det ganske lite. Dette lille bygget, som ellers kanskje er lett å overse der det ligger ved siden av det mektige hovedbygget, innehar skjulte kvaliteter.

Bygget er nemlig som skapt for sang, i hvert fall om vi skal tro Irene Bergheim, en av ildsjelene som hver fredag er med å arrangere vesper, aftensang, i Nidarosdomens kapittelhus. Bergheim, som tidligere jobbet som førsteamanuensis i musikkvitenskap ved NTNU, men som nå er pensjonert, forteller engasjert om akustikken i det lille rommet.

– Det er et behagelig sted å synge, og klangen er spesielt flott om man synger enstemmig.

Turister og pilegrimer

Og akkurat det er ikke uten betydning. Vesper er en tidebønn som tradisjonelt finner sted i 5–6 tiden på ettermiddagen, og baserer seg stort sett på at man synger. Det er her enstemmigheten kommer inn. Under vesperen synger man nemlig gregoriansk, som er enstemmig liturgisk sang uten harmonier.

Det er en liten gjeng som møter opp fast, rundt 6–7 stykker, men plutselig er de langt flere. Det forteller Leiv Arild Andenes, en av de andre faste bidragsyterne. Spesielt om sommeren dukker det ofte opp både turister og pilegrimer, sier han. Fra juni til tidlig september leser de derfor opp innledningen på engelsk, i tillegg til norsk.

– Organiseringen av vesper skjer helt uavhengig av staben i domkirka, legger Andenes til.

I tillegg til å være en fast deltaker, er han ansvarlig for oppsetting av gruppas «vaktlister». Han forklarer hvordan det hele gjennomføres:

– Hver fredag har vi tre personer som er «på vakt», ved at de har ansvar enten som kirketjener, forsanger, eller tekstleser. Rollene rulleres på, sier Andenes.

Hva de synger, avhenger av hvilken tid på året det er. Tekstlesingen følger kirkeåret. Nå, under fastetiden, synger de eksempelvis ikke «Halleluja», noe de vanligvis gjør.

Gamle tradisjoner

Og de synger altså gregoriansk. Gregoriansk sang har røtter helt tilbake til 750-tallet, og sies å være den tidligste vestlige musikken som er forholdsvis godt dokumentert, ifølge musikkviter Roman Hankeln ved NTNU. I gregoriansk musikk er melodien underordnet teksten. Melodiene er derfor gjennomgående tilpasset bibelvers på latin. For å kunne kalles gregoriansk, bør det derfor egentlig synges på latin, sier Hankeln.

Gjengen i kapittelhuset synger allikevel på norsk, men dette kun for at gudstjenesten skal være forståelig for menigheten. Ellers hadde de sunget på latin, opplyser Bergheim. Uansett er melodiene gregorianske, og deltakerne forteller at de ved å synge føler at de tar del i noe som har vart lenge.

– Det er fantastisk å vite at man tar del i en tradisjon som er så gammel, sier Bergheim.

Man opplever et fellesskap som ikke bare er her på jorden. Man er sammen med de som har gått før deg, og som kommer etter deg.

—  Hilde Anette Løvenskiold Grüner, om å synge vesper.

Ble et fristed

Også Hilde Anette Løvenskiold Grüner synes det er fint å ta del i noe så tradisjonsrikt.

– Man opplever et fellesskap som ikke bare er her på jorden. Du er sammen med de som har gått før deg, og som kommer etter deg. Det er et fellesskap mye større enn bare det som befinner seg i rommet.

Hun har etter hvert fått et spesielt forhold til vesper.

For hun og ektemannen Bjørn Olav, ble vesper siden et fristed. Et sted de kunne komme sammen for å synge og be.

Men fredag den 23. juli 2021 dro Hilde Anette alene ned til Nidarosdomen. To dager tidligere hadde mannen hennes brått omkommet i en sykkelulykke.

Hun forteller videre at hun akkurat denne dagen hadde beredskapsvakt, hvilket innebærer at hun som prest har ansvar for å videreformidle dødsbudskap. Klokka halv 4, en time etter hun sist hadde hørt fra Bjørn Olav, får hun en telefon fra en Securitasvakt.

– Så sa han adressen vår. Jeg stivnet til. Det er Bjørn Olav, sa jeg. Vakten latet ikke til å skjønne hva det innebar. Det er mannen min, sa jeg.

Trøsten i sangen

Når noen dør så brått havner man i sjokk, sier Hilde Anette. Hun forteller at hun ikke orket å gå ut, at hun hadde lite lyst til å treffe folk, lite lyst til å snakke. Men kun to dager etter mannens bortgang dro hun allikevel tilbake på vesper.

– På vesper kunne jeg gå uten å måtte snakke med noen. Det var et sted jeg kunne komme for å be, hvor jeg kunne hvile i de andres sang.

Hun forteller at hun fant trøst i sangen, i det å slippe å måtte snakke.

– Sangen er så fin. Det er noe tidløst over sangen, noe som stammer fra tidenes morgen. Den bærer oss og rører ved oss på en helt annen måte enn det bare ord gjør, sier hun.

Det var et sted jeg kunne komme for å be, hvor jeg kunne hvile i de andres sang

—  Hilde Anette Løvenskiold Grüner

Siden dette skjedde under pandemien fant vesperen denne gangen sted inne i selve Nidarosdomen, og ikke i det langt mindre kapittelhuset. Det at de befant seg inne i selve domkirken er også noe Hilde Anette beskriver som spesielt.

– Det er et historisk rom, med en spesiell atmosfære. Et rom som har huset mye sorg og mye glede.

Hun sier hun ikke kan få fremsnakket vesper nok.

– Jeg føler meg veldig privilegert som har fått oppdage denne kilden og få lov til å være med der.

– Jeg kjenner på noe hellig gjennom sangen, men det gjør jeg alltid, hellig og alminnelig, det går hånd i hånd, avslutter presten.

---

Vesper i Nidarosdomen

  • Hver fredag kl. 18 arrangeres det vesper i Nidarosdomens kapittelhus, arrangementet er åpent for alle.
  • Vesper er en av de tradisjonelle tidebønnene.
  • I Nidarosdomen synger de gregorianske sanger.
  • Gregoriansk sang er et stort enstemmig sangrepertoar, hovedsakelig på latin.
  • I Nidarosdomen synger de gregorianske melodier tilrettelagt på norsk.

Kilder: Nidarosdomen.no og Store Norske Leksikon

---


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur