Kultur

Mener Josefs kjortel ikke er et uttrykk for femininitet

KJØNN: Bibelen utfordrer flere steder de rådende kjønnsnormene, men Josefs fargerike kjortel er neppe det beste eksemplet. Det mener bibelforsker.

«Skeivhet og overskridelse av normgrenser er sentralt i kristen tro.» Det hevder teolog og prest Frida Ohlsson Sandahl i en debattartikkel på vl.no. I sin argumentasjon viser hun blant annet til det gjeve klesplagget som Josef får av sin far Jakob i 1. Mosebok.

Hun går så til historien om kong Davids datter Tamar, som også er kledd i en vakker kjortel da hun blir voldtatt av sin halvbror. Begge plaggene benevnes på hebraisk som ketonet pasim. Sandahls poeng er at Tamars kjortel er feminint kodet fordi det i hennes sammenheng er et plagg som bare kan bæres av en prinsesse som er jomfru. Når Josef bærer et slikt feminint plagg, mener Sandahl det innebærer en større risiko for trakassering.

«En erfaring mange transpersoner har. Dessuten river de av Josef klærne, og brødrene vil at Josef skal dø. Åpen mishandling som går på feminine uttrykk,» skriver Sandahl.

Anne Katrine de Hemmer Gudme

Enig i sak

Vårt Land har bedt teologer kommentere Sandahls anliggende. Anne Katrine de Hemmer Gudme er professor ved Teologisk fakultet på UiO. Hennes faglige interesse er gammeltestamentlig religion i dens kulturelle og historiske kontekst. Hun er helt på linje med Sandahl i hennes hovedanliggende.

– Transpersoners erfaringer er viktige, men det er andre tekster som i høyere grad illustrerer det hun ønsker å få fram. Bibelen bekrefter ikke alltid de rådende kjønnsnormene, men utfordrer dem, sier hun.

Gudme går like til skapelsesberetningen, der Gud skaper mennesket i sitt bilde som han og hun.

– Når det å være skapt i Guds bilde både er å være han og hun, peker det på at det guddommelige har en flerkjønnethet. Skulle jeg argumentert, ville jeg ha brukt en slik tekst, sier Gudme.

Plagg for mann og kvinne

Hun er ikke enig i Sandahls tolkning av Josef-teksten fordi hun mener det ikke stemmer at klesplagget er et uttrykk for femininitet.

– Årsaken til at Josefs brødre blir sinte, har ikke med en feminin koding å gjøre. Det forklares med faren Jakobs tydelige forskjellsbehandling av Josef som han elsket høyest av brødrene, sier hun.

Ordet ketonet brukes også i beskrivelsen av yppersteprestens kledning i 2. Mosebok. Men det er bare Josef og Tamars plagg som omtales som ketonet pasim. Det mener Gudme gjør det like sannsynlig at det er et maskulint som et feminint plagg. Når ordet forekommer så få ganger, mener hun argumentasjon blir spinkel.

– Det vi kan si er at plagget er et uttrykk for sosial status, sier Gudme.

– Hvilke andre tekster utover skapelsesberetningen er aktuelle?

– Hos profeten Jesaja finner vi beskrivelser av Gud med feminine attributter som en som har et moderliv og en som kan passe barn ved sitt bryst.

Livmor

Gudme konstaterer at vår kultur er på vei ut av en fastlåst måte å se kjønn på. En slik åpenhet overfor kjønnskategorier og en flytende grense mellom mann og kvinne, mener hun å finne flere steder i GT.

– Når Jahve forsikrer folket om at han aldri vil svikte dem, brukes bilde av en kvinne som viser barmhjertighet for det barn som har vært i hennes morsliv. Blant mange maskuline bilder av Gud som kriger og dommer, finner vi også bildet av en mor som passer barna sine, ikke bare i armene, men også i livmoren.

Gudme jobber med ei bok om kroppen i Det gamle testamente og har nettopp skrevet et helt kapitel om livmoren.

– Det hebraiske ordet for livmor er ræhæm. Avledet derfra er ord som barmhjertig og dra omsorg for. Det brukes ofte om menn og om Gud. Livmoren er det stedet i kroppen der barmhjertigheten sitter, sier Gudme.


Ingunn Aadland

Feminine Josef

Førsteamanuensis Ingunn Aadland på Menighetsfakultet peker på at det er mer å finne om den feminine Josef i legendene. De ble samlet og utgitt i flere bind rundt 1910 av Louis Ginzberg. Aadland mener, som Gudme, at andre GT-tekster er mer aktuelle.

– Du behøver ikke gå lenger enn til Josefs far, Jakob, som blir hjemme hos sin mor og koker suppe. Verken Josef eller Jakob opptrer helt i tråd med maskuline idealer.

Aadland følger Sandahls argumentasjon langt på vei, og er med på at vår lesning av Bibelen er heteronormativt preget.

– Når man aktiverer nye perspektiv, vil man kunne se andre ting i tekstene. Det bør vi gjøre. Men det er også det som gjør bibellesning gøy. Da kan man kanskje oppdage nye sider ved både Jakob og Josef, sier hun, og nevner også Jona som ligger og sutrer under en busk.

– Vil du, som Sandahl, si at skeivhet og overskridelse av normgrenser er sentralt i kristen tro?

– Det er absolutt ikke utenfor horisonten. Det handler jo om hvilke perspektiv vi kommer til tekstene med. Bibelen er en autoritativ størrelse og virker stabiliserende i en kultur. Det betyr også at det ligger mye makt i å definere hva Bibelen sier. Det er viktig å gi rom for ulike leserperspektiv, som utfordrer, og som kan åpne opp for ny innsikt, mener Aadland.

Josef havner også i et dilemma overfor Potifars hustru da hun forsøker å være sammen med ham. At han sier nei og går sin vei, får uheldige konsekvenser.

– Hva er det egentlig som utgjør en hegemonisk maskulinitet? Er det å være vakker en del av det? Saul, David og Absalon blir alle eksplisitt beskrevet som vakre. Det ser ut til å være en del av maskuliniteten. Fordi Josef er vakker, stiller det ham på et sårbart sted. Han blir trakassert av Potifars hustru slik Tamar blir det fordi hun er vakker. Forskjellen er at for Josef gjelder det i en kort fase av hans liv. Josef ender på toppen som den nest viktigste mannen i Egypt, men Tamar ender på bunnen. Hun må forbli i brorens hus fordi livet hennes er ødelagt, påpeker Gudme.

---

Debatten

  • Skeivhet og overskridelse av normgrenser er sentralt i kristen tro, skrev Frida Ohlsson Sandahl i en debattartikkel i Vårt Land 22. februar.
  • Med eksempler fra Bibelen hevder hun at «det overskridende er ikke noe nylig påfunn eller en moderne undergraving av evige sannheter».

---

Viktig samtale

Ole Jakob Filtvedt er professor i Det nye testamente ved MF. Også han mener Sandahl bidrar til å reise en viktig samtale om kjønn, sex og identitet i Bibelen. Han vil imidlertid skjelne klarere mellom ulike spørsmål som er i spill.

– Ett spørsmål er om Bibelen rommer tekster som kan skape gjenkjennelse, trøst og håp for mennesker som av ulike grunner kjenner at de ikke passer inn i gitte kjønnskategorier eller kulturelt aksepterte måter å leve ut sin kjønnsidentitet på, sier han og håper og tror det er tilfelle.

Ole Jakob Filtvedt, Professor i Det nye testamente, MF

Hva Bibelens forfattere kan ha ment, og hvordan de først ble lest, er et litt annet spørsmål. Han tror enkelte bibeltekster kan bidra til «å tøye, fortolke og utfordre bestemte ideer om hva det vil si å være mann og kvinne.»

– Et litt annet spørsmål er hvorvidt de samme tekstene på grunnleggende vis utfordrer forestillingen om at mennesker, her på jorden, er og blir enten mann eller kvinne. Det er jeg nok ikke så sikker på at de gjør.

Filtvedt mener det virker rimelig å si at teksten om evnukkene i Matt 19 kan tolkes som en form for normoverskridelse.

– Men at den samme teksten, eller begrepet evnukk, bidrar til å fremme og legitimere ideen om «kjønnsbekreftende kirurgi», framstår mer spekulativt, påpeker han.

– Dette er en samtale som er såpass viktig, særlig for dem det gjelder personlig og direkte, at det er verdt å reflektere nøye over de ulike spørsmålene som er i spill – både hvordan de henger sammen, og hvordan de skiller seg fra hverandre.

Filtvedt er for øvrig overrasket over at Sandahl ikke nevner Matteus 22:30: «For etter oppstandelsen tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen.»

– Den hører med til denne samtalen, mener professoren.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur