Kultur

Personen og sjokoladefabrikken

Når jeg leser en bok, vil jeg lese det forfatteren skrev. Ikke det en sensitivitetskonsulent skulle ønske at stod der.

«Det er så høl i hodet som det går an», skriver Klassekampen-redaktør Mari Skurdal.

Mer treffende er det kanskje ikke mulig å oppsummere nyheten om at sensitivitetskonsulenter har gått løs på Roald Dahls barnebøker. Britiske Puffin, et av verdens største forlag, ønsker nemlig å gjøre forfatterens fortellinger mer inkluderende og mindre støtende. Ja, målet er rett og slett at bøker som Charlie og sjokoladefabrikken, Dustene og Heksene skal kunne «fortsette å nytes av alle i dag».

Hadde det bare vært gammelmodige og arkaiske ordstillinger det ble tatt tak i. Eller kanskje noen ord som ikke lenger funker like godt for barn som de gjorde på 60- eller 80-tallet. Noen ganger kan tilpasninger av eldre verk være hensiktsmessig og nødvendig.

Men nei. Det er ord som «stygg», «tykk» og «idiot» som nå skal ut av bøkenes vokabular. Det er ord som ethvert barn vet hva betyr og som er en del av dagligtalen. Da tar man ikke verket inn i en ny tid. Man fjerner egenarten og ødelegger det.

Vasker bort kjønn

Den påfallende og nyoppståtte redselen for Roald Dahls freidige og uforskammede penn er én ting. Vel så oppsiktsvekkende er det at barnebøkene hans også vaskes for kjønn. En oversikt NRK har publisert viser for eksempel følgende.

  • «Tre fulle menn» blir til «tre fulle personer».
  • «Brødre og søstre» blir til «søsken».
  • «Små gutter og jenter» blir til «barn».
  • «Ond kvinne» blir til «ond person».
  • «Mødre og fedre» blir til foreldre.

Det kommer til å være mange personer i de reviderte Roald Dahl-bøkene. Gutter, jenter, kvinner og menn blir det åpenbart færre av. Hva vil rettighetshaverne egentlig med dette? Mener de bøkene blir mer inkluderende om man fjerner det faktum at det faktisk finnes kjønn her i verden?

Har det noen gang slått rettighetshaverne at det kanskje er dagens forfatteres oppdrag å skrive litteratur med perspektiver og innfallsvinkler man ikke finner i 60-tallslitteraturen? Roald Dahls bøker er, som alle andre bøker, produkter av sin tid. Mener man de er problematiske må man diskutere dem, ikke endre dem. Så kan dagens forfattere løfte fram nye perspektiv.

Charlie og sjokoladefabrikken

Gå til politikken

Den svenske TV-serien Kjærlighet og anarki, som kom i 2020, var tidlig ute med å diskutere denne problemstillingen. I forlaget serien dreier seg rundt, dukker det opp en såkalt sensitivitetskonsulent. «Jeg skal sørge for at ingen har det dårlig», sier vedkommende, når han skal forklare en rekke endringsforslag til en forfatter. «Burde ikke du jobbe i politikken da?», spør forfatteren tilbake.

Og forfatteren har selvfølgelig helt rett. Man skriver ikke skjønnlitteratur for at ingen skal føle seg tråkket på. Skjønnlitteraturens rolle er ikke å skåne oss.

Vil man gjøre verden til et bedre sted, er kanskje politikken et bedre sted å begynne. Savner man perspektiver, innfallsvinkler og fortellinger i litteraturen, bør man først og fremst jobbe for å få fram nye bøker.

Ingvar Ambjørnsen ringte forlaget

En som har forstått dette, er forfatter Ingvar Ambjørnsen. Han forteller til VG at han denne uken ringte sitt eget forlag, Cappelen Damm, for å sikre seg en avtale om at ingen skal få «ødelegge» hans bøker når han dør.

Den telefonen bør flere forfattere ta. Også lesere bør engasjere seg. Hvis endringene som nå skjer med Roald Dahls barnebøker blir den nye normalen, mister vi et innblikk i verden slik den så ut før. Og ikke minst blir litteraturen dårligere.

Les mer om mer disse temaene:

Thomas Espevik

Thomas Espevik

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur