Skrotet adopsjonsrådgiver-stilling vekker reaksjoner: – Det er en spøk

Bufdir er faglig organ på det norske adopsjonsfeltet. I en rapport om etteradopsjonstilbud fra 2021 beskrev de dagens oppfølging av adopterte og adoptivforeldre som «manglende», og anbefalte Barne- og familiedepartementet å gå inn for fem tiltak.

«Tiltakspakken vil gi kunnskap, hjelp og oppfølging til adoptivforeldre og adopterte som har vært etterlyst i lang tid», stod det i rapporten. Etteradopsjon er rådgivning og oppfølging adopterte og adoptivfamilier får etter at selve adopsjonen er fullført.

Mens Bufdir anbefalte «en helhetlig pakke», har departementet i årets budsjett gått inn for to av fem tiltak og satt av rundt en tredel av midlene.

– Det er en spøk. Bufdir anbefalte 9–11 millioner kroner for å få et forsvarlig etteradopsjonstilbud, mens departementet lander på 3,5 millioner og fjerner det ene tiltaket som miljøet har beskrevet som nyttig, sier Angelica Bråten, mangeårig adopsjonsaktivist og styreleder i organisasjonen Utad.

[ Norsk utenlandsadopsjon skal granskes: – Jeg er ikke overbevist ]

Et populært tiltak

I statsbudsjettet for 2020 ble det satt av prosjektmidler til et etteradopsjonstiltak. En såkalt etteradopsjonskoordinator skulle være et lavterskeltilbud for adopterte og adoptivforeldre som hadde ting de ville snakke om, og en slags «førsteinstans» som kunne hjelpe til med å navigere i jungelen av instanser som kunne gi riktig veiledning. Tjenesten bisto også adopterte som ville lete etter sin biologiske familie.

Stillingen var et treårig prøveprosjekt, og det var hele tiden planen at den skulle evalueres. I Bufdir-rapporten fra 2021 anbefaler de at stillingen ikke forlenges, og at oppgavene og prosjektmidlene i stedet overføres til en offentlig myndighet som Bufdir. I årets statsbudsjett har Barne- og familiedepartementet dermed vedtatt å avvikle stillingen, og heller utvikle foreldreveiledningskurs for adoptivforeldre og bistå adopterte i søk etter opprinnelse.

– Jeg er skuffa over at noe som har fått så mange gode tilbakemeldinger, og som har vært så etterlengtet i adopsjonsmiljøet, blir nedprioritert til fordel for et kurs for foreldre. Dette understreker det vi har sagt i mange år: Adopsjon har en ramme som legger vekt på foreldrenes behov og rettigheter på bekostning av de adopterte, sier Angelica Bråten.

– Kursing av adoptivforeldre vil vel også ha positive konsekvenser for barna?

– Kursing av foreldrene er ikke hensiktsmessig om det ikke er obligatorisk. Og Utad mener at det ene ikke skal utelukke det andre. Adopterte selv trenger også individuell oppfølging.

Dokumentert behov for etteradopsjon

Det er omtrent 20.000 utenlandsadopterte i Norge. At det er en gruppe som har behov for oppfølging, er godt dokumentert. En rapport fra FHI slo høsten 2021 fast at tre av fire adoptivforeldre har barn som har hatt vansker i oppveksten. Senere samme år kom en Oslomet-rapport som fant at halvparten av norske utenlandsadopterte opplever å bli forskjellsbehandlet.

I takt med økt oppmerksomhet om skyggesidene ved utenlandsadopsjon både nasjonalt og internasjonalt – og etter at flere offentlige rapporter altså har bekreftet det utenlandsadopterte selv har ropt varsko om i flere år – har norske myndigheter tatt enkelte grep.

Angélica Lauvsland Haages hadde den nevnte koordinator-stillingen fra august 2021 og frem til den ble nedlagt i januar i år. Hun forteller at pågangen det siste året var økende, og at hun fungerte som både rådgiver og samtalepartner.

– Det var et lavterskeltilbud der du kunne snakke med en med adopsjonskompetanse. Adoptivforeldre møter kanskje ikke alltid forståelse i kontakt med barnehagen og det øvrige hjelpeapparatet, og voksne adopterte har kanskje ikke mange adopterte i sitt nettverk. Dette var ikke tilstrekkelig for å dekke alle behov, men det var en start, sier hun.

At departementet har signalisert at de vil satse på etteradopsjon, får ikke Haages til å gå opp med årets statsbudsjett.

– De sier de skal styrke etteradopsjonstilbudet, men velger å legge ned et tilbud som eksisterer. Det tar tid å gjøre en sånn tjeneste kjent. At de avviklet prosjektet fremfor å «gripe sjansen og bygge videre på noe som allerede finnes», er både rart og trist, sier hun, og forteller at hun har fått mange tilbakemeldinger etter at stillingen ble bestemt avviklet.

– Det bør kanskje ikke være så overraskende at et prøveprosjekt ikke videreføres?

– Ja, det var et prøveprosjekt. Men FHI-rapporten slår fast at prosjektet er et godt utgangspunkt, en tjeneste man kan bygge videre på. Hvorfor de ikke tar til seg det rådet, skjønner jeg ikke.

[ – Mange utenlandsadopterte mangler begrepene til å forstå hva som er rasisme ]

Bufdir: den beste løsningen

Kristin Ugstad Steinrem, avdelingsdirektør for internasjonale tjenester i Bufdir, er klar på at det hele tiden var tenkt som et prøveprosjekt som skulle vurderes.

– På bakgrunn av den utredningen fra 2021, vurderte vi det som bedre å bruke midlene som var gitt til koordinatoren, til et statlig tilbud.

Selv om stillingen har vært finansiert av Bufdir, har koordinatoren vært ansatt hos adopsjonsorganisasjonen InorAdopt. Steinrem bemerker at ikke alle adopterte har noe forhold til denne foreningen og at en offentlig tjeneste kan nå ut til flere. Hun vedgår at det tar tid å bygge opp et prosjekt, men mener like fullt et fullstendig statlig tiltak er mest hensiktsmessig.

Selv om anretningen blir en annen, vil Bufdir tilby noe som ligner på koordinatoren, mener Steinrem.

– Vi har nå fått i oppdrag å lage kurs og etablere bistand til søk etter biologisk opprinnelse, samt utvikle en kompetansetjeneste for veiledning av adopterte og adoptivforeldre. Ser man det i sammenheng, vil det ligne på det koordinatoren har gjort.

Det var et lavterskeltilbud der du kunne snakke med en med adopsjonskompetanse

—  Angélica Lauvsland Haages, tidligere etteradopsjonskoordinator

Psykisk uhelse blant adopterte

Mens Bufdir i 2021-rapporten om etteradopsjons-tiltak blant annet foreslo å styrke helseoppfølgingen av utenlandsadopterte barn – og slår fast at «flere adopterte har et behov for helsehjelp utover det som finnes i dag» – er ikke dette noe departementet har prioritert i årets budsjett.

– At utenlandsadopterte har store utfordringer med psykisk uhelse, er nærmest overkommunisert i mediene. Likevel er det ikke vår psykiske helse som får prioritering. Det er utrolig provoserende. Selv om ikke etteradopsjonskoordinatoren var et psykolog-tilbud, var det en etterlengtet sparringpartner, sier Angelica Bråten i Utad.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) minner om at stillingen var et prøveprosjekt, og at et varig tilbud bør ligge hos et fagdirektorat. I departementets tildelingsbrev til Bufdir for 2023 ber de direktoratet om å utvikle en «kompetansetjeneste for adopterte og familiene» etter adopsjonen. Ministeren er klar på at dette kan anses som en forlengelse av koordinatorstillingen.

– Mitt mål er at når Bufdir skal få ansvaret, må det være tilgjengelig, lavterskel og det må fungere godt for alle. Vi skal bruke tiden fremover til å se på hvordan vi kan få til en god overgang, sier Toppe til Vårt Land.

[ Mener etterlengtet adopsjonsrapport hoppet bukk over de adopterte ]

Prioriterer etteradopsjon for første gang

Til VG uttalte barne- og familieminister Kjersti Toppe i november at utenlandsadopterte «har et stort behov for særlig oppfølging og hjelp, og vi vil fra myndighetenes side nå ta ansvar og legge bedre til rette for det».

– Bufdir var klare på at tiltakene de anbefalte var «en helhetlig pakke». Hvorfor går dere bare for to av dem?

– Noen tar lengre tid å få plass enn andre, og så handler det om hva vi kan klare å få til på det ene året. Vi anser det fortsatt som en pakke, men det betyr ikke at man ikke kan starte med deler av det, sier statsråden, og legger til at kompetansetjenesten kommer i tillegg.

– Forstår du at det kan oppleves som paradoksalt at dere har satt av 3,5 millioner når Bufdir anbefalte opp mot 12?

– Det er alltid slik at man kan bli kritisert for å ikke gjøre nok, men det er første gang en regjering har prioritert etteradopsjonstiltak. Og det er uansett viktig å være realistisk på hva man kan få til på et år. Dette er en opptrapping og ikke det endelig tilbudet. Vi har tatt tak i det mitt departement har ansvar for alene. Det andre krever at vi får til et samarbeid med andre departementer.

– Kursing av foreldre later til å være det primære tiltaket. Angelica Bråten i Utad mener dette vitner om at adopsjon som konsept vektlegger foreldre fremfor adopterte. Hva vil du si til det?

– For det første er det et tiltak som er anbefalt av Bufdir. Jeg forstår godt hva hun sier – vi må vi ikke utelukke barnet og de fleste adopterte i Norge er voksne. Det tar jeg med meg, men foreldrestøttende kurs er uansett bra for at barn skal få en god start i Norge. Jeg tror heller ikke det er enten-eller.

[ Brynjulf Jung Tjønn: «Det er få adopterte som har snakket om det i offentligheten» ]