Kultur

Komponisten takker ja når kirka byr

KIRKEMUSIKK: Når kirka gladelig stiller seg i musikkens og kunstens tjeneste, tror komponist Bjørn Morten Christophersen det fører til at kirkerommet i økende grad blir et kulturhus.

– En kan stille spørsmålet om konsertmusikken i kirka er i ferd med å bli større enn kirka som kirke, sier Bjørn Morten Christophersen.

Han er aktuell både i vår- og høstprogrammet på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. «Kirken i musikkens tjeneste» er tittelen på foredraget han holder søndag 12. mars. I september urframføres bestillingsverket han nå jobber med Credo, et credis – jeg tror og du tror.

Nysgjerrig på tro

I høst kom plateinnspillingen av oratoriet The Lapse of Time, som han komponerte til tekster fra Darwins «Artenes opprinnelse». I mai ble hans Krigsseilerrekviem uroppført i Oslo Konserthus. Verket flettet krigsseilernes egne brev sammen med tekster fra den gamle katolske rekviem-liturgien.

Med det nye verket han holder på med, går han helt inn i kirkerommet. Det er et rom han kjenner seg hjemme i selv om han verken vil si at han er kristen eller ikke-kristen. Som ung vurderte han å bli organist og vikarierte i perioder som kirkemusiker.

Det har gitt ham en «følelsesmessig relasjon til kirkemusikken, kirkerommet og de kirkelige handlinger». Han har et nært forhold til messeleddene, liker å lese nytestamentet, og nå jobber han med de ulike trosbekjennelser helt fra 300-tallet.

– Jeg er nysgjerrig på dette med tro og trosbekjennelsen, sier han.

– Men et soli Deo gloria på linje med Bach hører jeg ikke?

– Nei, jeg er ikke en kirkas tjener i mitt daglige liv. Men jeg er heller ingen motstander. Jeg er et undrende menneske som forholder meg til bibel og kirke med en respekt og en slags kjærlighet, svarer han.

Komponist Bjørn Morten Christophersen skal holde foredrag på Kirkemusikkfestivalen om kirken i musikkens tjeneste og skrive et credo-verk.

Mange nye verk

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival har gjennom 22 år bestilt mer enn 120 verk i ulike formater. Fjorårets festival hadde ikke mindre enn sju urframføringer. Årets festival byr foruten Christophersens verk, på to andre urframføringer. Håkon Daniel Nystedt har skrevet en Stabat Mater med elementer fra Ruths bok og Koranen i tillegg til den tradisjonelle teksten. Det Norske Jentekor og Kringkastingsorkestret urframfører en orkestrert versjon av Marcus Paus’ The beauty that still remains.

– Gjennom årene har festivalen bestilt verker av mange profilerte komponister. Uten at jeg har spurt dem, tror jeg mange av dem ikke bekjenner seg som kristne, sier Christophersen.

For noen komponister tror han det er en god mulighet til å skrive et nytt godt verk. Andre velger anledningen til å reflektere rundt kirkelige tekster.

– Uansett hvordan man forholder seg til innholdet, er Bibelen veldig sentral i vår kulturarv.

Mer musikk i høymessen

Tradisjonen med å skrive konsertmusikk for kirka er på ingen måte ny. Både Mozart og Verdis Rekviem er deler av en stor tradisjon med musikk som sprenger messens rammer.

– Noe annet er det med Bachs kantater som er skrevet for messebruk. Men i dagens moderne gudstjeneste, sprenger også de formatet, sier Christophersen.

Kirka står til tjeneste for oss og gjør det stort sett gladelig

—  Bjørn Morten Christophersen

– Hva får deg til å påstå at kirka står i musikkens tjeneste?

– Gjennom tusen år av notert musikk er mye skrevet for å være del av gudstjenester. Fra dette har konsertvirksomheten vokst fram, både for å utdype kirkeårets tekster, men også på siden av den. Kanskje har den utviklingen gått lengre og lengre. I dag ser vi at færre og færre går til gudstjeneste. Men jula, musikkbransjens høysesong, trekker folk. I tillegg til at kirkerommet er der for gudstjenestens skyld, er den der i økende grad for et kulturliv som er hektet på det kirkelige.

– Hva ser du som utfordringen?

– Det oppstår vel en friksjon mellom helligdom og kultur, en friksjon jeg tror det kristne budskap også er tjent med. Hvorfor ikke fylle høymessen med enda mer god musikk? svarer Christophersen.

---

Bjørn Morten Christophersen

  • Født 1976.
  • Komponist, arrangør og førstelektor ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.
  • På bestilling fra Kirkemusikkfestivalen i Oslo komponerer han nå Credo, et Credis som tar utgangspunkt i trosbekjennelsen og kobler den til FNs menneskerettighetserklæring og FNs klimakonvensjon.
  • Verket er for 8-stemmig kor og orgel, og er tenkt som et gjenbruksverk i kirkelig sammenheng.
  • Tidligere har han skrevet for ledende orkestre, kor og for NRK Drama.
  • Verkene hans er gitt ut på flere plater og framført blant annet i Norden, Tyskland, USA og Taiwan.

---

God latin

Bruken av latinske tekster er utbredt blant komponister. Det kan gi Christophersen en følelse av at teksten fungerer som et klanglig verktøy, mer enn at språket er valgt ut fra en innlevelse i budskapet. Hans kyniske betraktning er at selv om få forstår språket, er latin gangbart, for ikke å si salgbart, i alle land.

– I mer positiv forstand sier en del av denne musikken mye om livet oss mennesker imellom, i tillegg til vårt forhold til Gud, sier Christophersen.

Han ser at enkelte komponister går inn i tradisjonen og viderefører den, andre stiller seg i opposisjon, eller er mer reflekterende og spørrende.

– Kirka står til tjeneste for oss og gjør det stort sett gladelig. Det meste jeg hører er musikk som går i dialog med kirka og i mindre grad musikk som er laget til gudstjenestebruk, sier han.

Komponist Bjørn Morten Christophersen skal holde foredrag på Kirkemusikkfestivalen om kirken i musikkens tjeneste og skrive et credo-verk.

Som en troende

Selv om kirkemusikere selv komponerer mindre ting som salmeforspill, er det hans erfaring at når man i kirkelig sammenheng trenger større verk, bestilles det vel så mye fra komponister utenfor kirka.

– De kirkelige tekstene er stadig i bruk i mitt felt. Der er kirka fortsatt en kjempeviktig bidragsyter til kulturen. Den aller viktigste boka i musikkhistorien, er uansett Bibelen. Forholder man seg ikke til den, er det mye av musikken minst fram til 2. verdenskrig man ikke er i stand til å forstå. Kirka er i den forstand fortsatt en oppdragsgiver for komponister, sier han.

Credo et credis betyr ‘jeg tror og du tror’. Etter Christophersens verk om Darwin og Krigsseilerrekviem, fikk han ideen om å gå nærmere inn på trosbekjennelser. Han ville særlig fordype seg i den nikenske trosbekjennelsen fra 300-tallet.

– Jeg vil prøve å innordne meg den som et troende menneske mens jeg jobber med det og gir den gyldighet. Så finnes det også andre bekjennelser hvor menneskeheten prøver å samles om en tekst, forteller han.

Derfor henter han inn utdrag fra både menneskerettighetserklæringen og fra klimakonvensjonen.

– De har ikke med religion å gjøre, men menneskerettighetserklæringen er en slags menneskehetens grunnlov og, ja, trosbekjennelse. Skal man gi den gyldighet, må man velge å tro på den. Den er ikke en naturlov. FNs klimakonvensjon legger til grunn at vi tror at klimaforandringene skjer og at de er menneskeskapte. Det er jo mange nok som ikke tror på det.

I kirkas trosbekjennelse vender vi oss mot Gud. I den andre vender vi oss mot hverandre, og i den tredje mot framtida og det biologiske mangfoldet, og bekjenner at vi har ansvar for det.

– Hvis man har en gudsforståelse som at Gud er rundt oss, håper jeg å kunne knytte an til det. Vi har behov for å samle oss om noen kjerneverdier. I tittelen «jeg tror, du tror» ligger påstanden om at alle har et livssyn enten man er religiøs eller ikke, sier han.

Komponist Bjørn Morten Christophersen skal holde foredrag på Kirkemusikkfestivalen om kirken i musikkens tjeneste og skrive et credo-verk.

Da han hadde skrevet Darwin-oratoriet, opplevde han både menigheter som ikke ville ha Darwin og biologer som ikke ville sette sine bein i kirka.

– Hva er man redd for? Darwins kone var dypt religiøs. Likevel bestod kjærligheten dem imellom og respekten for hverandres livssyn. Slik kan jeg få visdom ut fra bibelske tekster uten å forholde meg til Gud som en mann med hvitt skjegg. Tekstene er viktige og gir mening for meg. Og vitenskapen må vi også velge å tro på. Flat Earth Society har blitt en ganske stor menighet, sier Christophersen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur