Bygdestriden som endte med en kirke i ruiner

St. Jetmund kirke er mer enn én gåte. Hvorfor ble det for rundt 900 år siden bygget ei rikt utstyrt steinkirke i den vesle grenda Åheim i Vanylven? Hvem var den Jetmund som den nysgjerrige presten Hans Strøm fikk høre om rundt 1750? Hvorfor barket bygdefolket på 1850-tallet inn i en strid så hard at kirka til slutt lå i ruiner?

Historiker Håvard Klyve Parr er selv oppvokst i Vanylven. Han har brukt år på å finne svar og endt med ei bok med undertittelen «på leit etter ein helgenkonge». Han fant mange uten glorie. Boka er utgitt av Åheim Bygdeutvikling for å hente bygdas historie tilbake.

– Jeg tror de fleste vanylvinger vil kjenne til sagnet om at det var en helgen som bygde kirka. Jeg vil at boka skal være et samlende prosjekt for hele kommunen og regionen, men også at den skal være noe mer enn lokalhistorie, sier Parr.

Kirkelov

Midt på 1800-tallet raste en strid som rev kommunen i to. Våren 1862 hadde feiden også nådd Morgenbladets spalter der en innsender skrev at det hersker «en slags terrorisme i Sognet». Parr skriver om «eit ormebol av påstander».

Startskuddet for striden var kirkeloven fra 1851, som fastsatte at kirkene minst skulle romme en tredel av folket i soknet. Nesten 400 kirker ble revet i løpet av de neste 50 årene. St. Jetmunds 138 sitteplasser strakk ikke til, og innsamlinga til ei ny kirke startet. Skulle det bygges nytt eller skulle den gamle utvides? Om det skulle bygges nytt, hvor skulle den reises?

Nord-Sør-konflikt

Parr har saumfart dokumenter i Riksarkivet og illsinte debattinnlegg i rikspressen. Et Sørparti med skolemester og handelsmann i spissen sendte i 1854 brev til Kirkedepartementet for bygging der kirka og kirkegården alltid hadde vært.

Året etter gikk det et brev til amtsmannen i Bergen. Dermed var Nordpartiet etablert med lensmann og ordfører som ledende skikkelser. Folk nord i kommunen hadde mobilisert og forskjøvet det politiske tyngdepunktet nordover.

– Slik vi dag ser at valgkretser kan bli endret som del av et politisk spill, var soknegrensene blitt avgjørende i striden, sier Parr.

Stridige menn

Kirka måtte bygges på Slagnes, mente Nordpartiet, ikke på Åheim. Den måtte bygges i tømmer, ikke i stein. I et brev ble det insinuert at Sørpartiet ville ha kirka i nærheten av handelsmannens brennevinsutsalg. Sørpartiet blir i et annet brev beskrevet som «et lidet demoraliseret Parti med Præst og Landhandler i Spidsen» og at de mellom seg har en som er «under Forfølgning for Skovtyveri.» Folk skal også ha følt seg tvunget til å stemme for å unngå behageligheter.

– For å forstå striden, må vi huske på hvilken makt lensmannen og presten hadde, sier Parr.

Trassig vilje

Etter ti års strid stemmer 40 for å beholde kirka som kapell. 72 er for at den må rives. For Sørpartiet er innledningsvis plasseringen det avgjørende, ikke om kirka blir stående. Da striden er på det hardeste, tilbyr tre menn i bygda seg å kjøpe kirka for å bevare den som et minne fra gammel tid. Fortidsminneforeningen hadde også engasjert seg mot riving. Likevel blir sjette og siste vedtak om riving gjort.

29. oktober 1863 skjedde det som også har fått litterært uttrykk i en roman av Jakob Straume: «Og då brennevinet for i karane, så dei mangt annleis enn før, og dei gjekk laus på Jetmundskyrkja som sin verste fiende.»

Drept av vikinger

I 750 år hadde kirka ligget ved fjordkanten innunder en berghammer, ikke ute i et åpent landskap slik andre kirker er lagt. Et sagn forteller om helgenkongen, et annet om en som rømte for sin tro, et tredje om engelskmenn som holdt til her. Harr peker på at kirka ligger i pilegrimsleia mot Selja og klosteret der.

[ Krass kritikk mot ansettelse i Nidarosdomen ]

Selje kloster er viet helgenene Sunniva og den første britiske martyr Albanus. Da presten Hans Strøm i 1750 ville vite mer om Jetmund, fikk han svar fra den ledende historikeren Gerhard Schønning om at det dreide seg om St. Edmund. Den engelske kongen ble helgenkåret etter at han nektet å underkaste seg hedenske vikinger og ble drept rundt år 870.

– Jeg er blitt styrket i troen på at St. Jetmund kirke henger sammen med benediktinerklosteret på Selja og det religiøse maktsenteret der, sier Parr.

Bildejakt

Klosteret var en stor jordeier, og mange av gårdene i området betalte landskyld til klosteret. Selv om avstanden ut til Selja ikke er mer enn ei mil i luftlinje, ligger hele Stadlandet mellom. Pilegrimer som var på vei mellom Selje og Nidaros kunne trekke båter over land her.

En avbildning av St. Edmund eller Jetmund ble sendt til museet i Bergen rundt 1800. Parr har lett uten å finne det. Den gamle prekestolen fra 1600-tallet ble funnet i kirka på Slagnes. Der var også en vakker pieta-gruppe plassert. Jakten har også avdekket at det alterfrontalet man trodde tilhørte kirka, ikke var det rette. Parr finner det sannsynliggjort at et annet og langt bedre bevart bilde har prydet Jetmundkirka. Motivet viser blant annet kamp mellom kristne og muslimer, enda en indikator på at det må stamme fra et sted med innsikt over internasjonale hendelser.

---

BOK

• St. Jetmund kyrkje. På jakt etter ein helgenkonge.
• Håvard Klyve Parr
• Åheim Bygdeutvikling

---

Reiseleder og teolog

I 50 år lå kirka i ruiner før spørsmålet om gjenreisning kom opp. I Liabygda hadde kaptein, teolog og reisefører Lars Lied tatt initiativ til å reise ei kirke. Han leste også om kirkeruinene i Vanylven. Han dro dit og ble interessert i ruinen, og prestegården kjøpte han og satte opp i Åndalsnes.

[ Advarer mot skippertak for kirkebygg ]

Lied ble drivkraften bygda trengte. I 1931 ledet han en stor dugnad. Riksantikvar og Fortidsminneforening hadde ventet på lokalt initiativ, men nå var de lokale krefter i sterkeste laget. Først tre år etter kom det videre gang i arbeidet, nå med nødhjelp fra Sosialdepartementet. Unge arbeidsløse menn ble satt i aktivitet.

Lied kommer inn i historien igjen etter at prestegården hans i Åndalsnes brant ned til grunnen. Forsikringssummen på 4.000 kroner ga han til gjenreisningen. Sammen med låneopptak og et lappeteppe av andre gaver fortsatte det møysommelige arbeidet. Først i 1957 ble kirka igjen vigslet, 94 år etter vandalismen.

[ «Kvit, norsk mann» nominert til høythengende pris ]