Magnar Mangersnes er død

«Alle som er glad i norsk kirkemusikk bør stoppe opp i takknemlighet.»

Domkantor Kåre Nordstoga er en av mange som gir uttrykk for sin respekt for en av kirkemusikkens mest markante skikkelser.

Kantor i Knarvik kyrkje, Odd Leif Mjøs, sier dette om sin læremester i avisa Nordhordland:

«Han var audmjuk og kompromisslaus på same tid. Beskjeden og sta. Samstundes som han arbeidde med dei største korverk og orgelverk, hadde han umåteleg respekt for det enkle i kyrkjer og bedehus.»

I mer enn en mannsalder var Magnar Mangersnes en ledende kraft i kirkemusikken her i landet. Han stiftet Bergen Domkantori 1971 og var domkantor ved Bergen domkirke til 2008.

Mange vil også huske at han slåss for å holde på utover pensjonsalderen med både Domkantoriet og Oratoriekoret. Den musikalske flammen i ham lot seg ikke uten videre slukke av offentlige aldersgrenser.

Et kall

For Mangersnes handlet det om å fullføre det kallet han kjente. Da han fylte 70, sa han her i avisa: «Det er bare én ting som driver meg, og det er å få lov til å formidle noen av de ufattelige rikdommene i kirkemusikken».

Selv om Bach var hans store ledestjerne, bestilte han stadig nye verk fra samtidskomponister. Med ultimate krav til kvalitet og imponerende høy aktivitet, har han betydd mye for å levendegjøre kirkemusikk fra Palestrina helt fram til vår tid. Det ga ham en avgjørende innflytelse på kvalitetsnivået i norsk kirkemusikk.

Den brede virksomheten med konserter i inn- og utland, og en rekke plater, TV- og radioinnspillinger, var med på å løfte musikklivet langt utover hjembyen. Domkantoriets første plateinnspilling var Missa Verbi av Egil Hovland (1976). 1979 fikk koret Spellemannprisen for platen Folketoner i glass og ramme. Komponister som Kjell Mørk Karlsen og Knut Nystedt fikk også høre sine verk i nye innspillinger.

---

Magnar Mangersnes

• Født på Manger (nå Radøy), Hordaland 31. oktober 1938.
• Døde i Bergen 9. januar 2023
• Domkantor i Bergen fra 1971 til 2008.

---

Fri tale

Hans kompromissløse holdning til kvalitet gjorde at han aldri var noen støttespiller for Ten Sing og barnegospel. Han gikk ikke av veien for å snakke rett ut om det han oppfattet som alminneliggjøring av det hellige. Den kritikken rettet han også mot den kirke han tjente i hele sitt liv. Han mente Bachs orgelkoraler er «mettet av teologisk dybde» og savnet den dybden i sin tids teologi. Samtidig erkjente han at «det største og mest gripende ofte er det mest enkle. Det kan være ufattelige dimensjoner over den mest barnlige tenkning.»

Mangersnes vokste opp på Radøy nord for Bergen med far som var klokker og skolestyrer, og mor som var menighetssøster. Sang, musikk, bedehusliv og kirkegang preget familiens liv. Hans første kirkemusikalske oppdrag var å gå med salmelisten til organisten. På orgelkrakken satte han seg allerede som åtte-niåring.

Han hadde sin debutkonsert som organist i Bergen 1966. 1971 tiltrådte Mangersnes som domorganist og domkantor i Bergen domkirke. Magnar Mangersnes har mottatt en rekke priser og utmerkelser, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2000. Magnar Mangersnes døde 9. januar etter lang tids sykdom. Han begraves fra Bergen domkirke 20. januar.

[ Dropper salme: «Dette kan vi ikke synge i 2023» ]