– Joseph Ratzinger hadde enkle ord for dype innsikter

Innføring i kristendommen er ei bok av Joseph Ratzinger (1927-2022) fra 1968 i den perioden den seinere pave Benedict XVI virket som professor i teologi.

Hans Johan Sagrusten var menighetsprest i Nore i Numedal da han i 1999 kom over boka på en tur til Oslo. Allerede da han bladde i boka i bokhandelen, ble han grepet av den tyske teologens innsikter.

– Hva var det med boka som traff deg?

– Det var de 30 sidene Ratzinger skriver om troen på den treenige Gud. De sidene har jeg lest om igjen i mange år og sitert fra i ei diktbok i 2003. Ratzinger gjør det klart at den rene objektivitet finnes ikke; Gud kan vi bare erfare ved å gå inn i et eksperiment med Gud gjennom troen.

– Sterk oversettelse

Ratzingers bok var kommet på norsk først i 1993, og Sagrusten berømmer Gunnar Wicklund-Hansen (1933-2015) for oversettelsen.

– Han var en fantastisk oversetter. Du får følelsen av at boka nesten er skrevet på norsk, sier han.

Sagrusten mener det bare er katolikker som skriver virkelig godt om treenigheten. Han nevner også Gisbert Greshakes bok Å tro på den treenige Gud, også den oversatt av Wicklund-Hansen.

---

Religiøs klassiker

• I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøse klassikere og fortelle hva møtet med tekstene har betydd.
• I dag: Sokneprest og forfatter Hans Johan Sagrusten om Joseph Ratzingers Innføring i kristendommen (St. Olav Forlag 1993).

---

Sitatmaskin

Sagrusten kaller seg selv en repeterende leser. Ratzingers bok er full av eselører.

– I fantastiske formuleringer skriver han at troen på treenigheten springer ut av forsøk på å bearbeide historiske erfaringer av å ha møtt det fullstendig uventede. Møtet med mennesket Jesus er utgangspunktet. I tillegg erfarer vi at Gud er nær i oss ved Den Hellige ånd. Ratzinger skriver: «Vi kan bare snakke rett om Gud når vi gir avkall på å ville begripe og lar Gud bli stående som den ubegripelige.» Læren om treenigheten kan altså ikke gå ut på å ha forstått Gud. Den er et uttrykk i en grensesituasjon, en gest som fører inn i det unevnelige.

Ratzinger sier også at «på dette området kan bare den ydmyke tilståelse av å ikke vite, være sann viten». En annen formulering er at historien om treenighetslæren er «en kirkegård av vranglærer».

– Hvert av de store grunnbegrepene har en gang blitt fordømt som ubrukbare, men så «tillatt som en fattigslig stamming», skriver Ratzinger. Læren om den treenige Gud er det beste vi får til i vår kamp med å formulere det unevnelig og ubegripelige.

Revolusjon

Sagrusten opplever at selv om boka er lett å lese, skjerper den tanken.

– Dype tanker skrevet enkelt. Det er godt gjort.

Hva betyr det for oss at Gud er tre, ikke én? Ratzinger bruker ordet relasjon, og Sagrusten snakker om den revolusjonen det kan skape i våre liv.

– Det største er ikke å være uavhengig og selvstendig. Guds treenige vesen lærer oss at det største for et menneske er å være i relasjon til andre og til Gud. Det er en enkel og sterk tanke.

Dype tanker skrevet enkelt. Det er godt gjort.

—  Hans Johan Sagrusten

Første gang han ble grepet av tanken på Gud som relasjon var da han i teologistudiet leste Per-Olof Sjögrens bok Bönens väg.

– Som både Ratzinger og Greshake sier Sjögren at treenigheten ikke er en stivnet formel, men relasjon, liv og kjærlighet i forholdet mellom personene i Gud og mellom oss. Dette er gullet mitt, sier Sagrusten.