Kultur

Julekveld på puben

JUL: Mange utesteder holder stengt på julaften, men på London pub er det åpent hver dag hele året. For mange skeive er puben et ekstra viktig fristed i høytiden.

Romjula er noen travle utelivsdager her til lands, men på selve julaften holder majoriteten seg tradisjonelt hjemme med familien. Et knippe steder holder likevel trofast åpent også på julekvelden. Ett av disse er London pub i Oslo. Utestedet på C.J. Hambros plass åpnet i 1979, og har vært kjent som et av landets viktigste møtesteder for homofile siden tidlig på nittitallet.

Inntil i sommer var stedet først og fremst kjent i utelivs- og LHBT-kretser, men skytingen natt til 25. juni gjorde London pub til et svært mye omtalt navn i nyhetsmediene. Skuddene fra Zaniar Matapour drepte to og skadet over 20 personer i den Pride-feststemte bargata. I tillegg til London pub ble nabostedene Per på Hjørnet og Herr Nilsen rammet. Hendelsen førte til at den offisielle Pride-paraden dagen etter ble avlyst fordi PST fryktet flere angrep mot den skeive bevegelsen.

I sommer var nyhetstrykket stort på puben, men utover høsten og vinteren har stemningen normalisert seg, forteller de ansatte. For mange skeive er London pub et ekstra viktig fristed i høytider, hvor de kan møte venner og det flere omtaler som sin skeive familie.

London pub pyntet til jul.

Ensomhet

Når Vårt Land besøker London pub like før jul sitter 30 år gamle Daniel Fjell i baren for å ta seg et glass vann.

– Det er mange alvorlige og strenge ansikter ute i gatene nå i førjulsstria. Du ser det på folk at de er stressa. Da er det godt å komme inn hit. Her er det mange kule folk, de ansatte er hyggelige og det er et godt miljø.

Fjell påpeker at man ikke nødvendigvis må drikke alkohol hver gang man er på pub. Han forteller at han har slitt med ensomhet og depresjon under og etter pandemien, og da har London pub vært et kjærkomment sted å oppsøke.

– Mange er ensomme i samfunnet vårt, særlig i jula, og trenger et sted å gå til. For meg er alle venner på London pub.

30 prosent av oss er ensomme i 2022, melder Røde Kors, et tall som nesten doblet seg som følge av koronapandemien. Psykisk helse for skeive har i tillegg lenge vært svakere enn for befolkningen generelt, viser tall fra SSB. Fjell har vært åpen homofil siden han var 15 år, og er opptatt av å være stolt av den han er.

– Jeg slet mye da jeg var yngre, men man må bare være seg sjøl. Det er det Pride handler om, å følge sine egne veier og drømmer. Men jeg vil også påpeke at man jo ikke bare er homo, man er så mye annet også.

Aldersspennet på klientellet er stort, forteller bartenderen, en trendy type i begynnelsen av 20-årene, mens han skjenker Munkholm og Cola til journalist og fotograf.

I helgene og på karaoken på tirsdager er det mange unge gjester, mens det på ettermiddagene gjerne er et litt eldre publikum, forteller han. Det var det sosiale miljøet som gjorde at han søkte seg til hit da han trengte jobb ved siden av studiene, forteller han, som selv er homofil og nylig flyttet til Oslo fra hjemstedet på Vestlandet. Han ønsker å være anonym i avisa. Familien vet ikke at han jobber på «hovedkvarteret for homofile siden 1979», som puben omtaler seg som.

London pub pyntet til jul.

Alle mulige folk

Fin Serck-Hanssen er en kjent fotograf, med bilder utstilt både på Nasjonalmuseet i Oslo og kjente gallerier i London, Helsinki og København. Tidligere i år gav han ut boka Skeive ikoner i samarbeid med forfatterne Bjørn Hatterud og Caroline Ugelstad Elnæs, som markerte 50-årsjubileet for avkriminaliseringen av homofili i Norge. Hver julaften, så lenge han er i byen, drar Serck-Hanssen på London Pub.

– Jeg er ikke så glad i julestyr. Heteronormativ julefeiring med gaver, familiemiddag og stress er litt hysteri, spør du meg. For meg passer det veldig bra å ha en homojul på pub, sier han.

På julaften blir de skeive stamkundene gjerne mikset med gjester som ikke til vanlig pleier å stikke innom puben. Det kan for eksempel være svensker som ikke reiser hjem til jul og diverse andre som har fått lyst på en bytur, forteller han.

– Det er kanskje det som er aller mest ålreit med London. Det er alle mulige folk, aldere, farger, kjønn. Du kan stå alene i et hjørne om du vil, eller være med venner. Det er lite trengsel og folk er ganske avslappa. Folk tar hensyn og skubber ikke borti hverandre som på mange hetero-utesteder, sier han.

Det pleier å stå framme en skål med twist på London på julaften, erindrer Serck-Hanssen, men «det er ikke overpynta, for å si det sånn».

Når Vårt Land er innom, er puben pyntet med en god miks av blanke kuler, røde julestjerner, diskolys og regnbueflagg mellom de brune skinnmøblene, jukeboksen og den vesle karaokescenen.

London pub pyntet til jul.

Fristed

Ingvild Endestad, tidligere leder i FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, understreker viktigheten av et møtested for det skeive miljøet, særlig i jula.

– Slike klubber er viktige gjennom livet til folk, ved store hendelser i eget liv og viktige hendelser i samfunnet. For folk som ikke har behov for et slikt fristed, er det kanskje vanskelig å forstå hvor viktig puben eller klubben er for noen.

Hun har selv besøkt puben på julaften ved flere anledninger, for å møte det hun kaller sin skeive familie.

– Mange kommer hit fra forskjellige juleselskaper, noen har hatt det hyggelig, andre har kanskje ikke hatt det like fint. Kanskje har noen sittet med familie som har kommet med homofobe kommentarer, stilt spørsmål ved legningen eller kjønnsidentiteten, kanskje har de ikke anerkjent kjæresten din eller navnet ditt. Da er det godt å komme til et sted hvor folk vet hvordan det er og som ikke har de samme forventningene til deg som familien har.

Høytidsdager kan innebære et stress for mange, forteller Endestad.

– Spørsmål som «Blir jeg invitert? Har jeg et sted å være?» kan oppstå. Men på London er det åpent for alle. For mange skeive er den valgte familien vel så sterk som den familien du er født inn i.

London pub pyntet til jul.

Julebord for stamgjester

– Jeg er en travel mann, sier Avni Fetisi, daglig leder på London pub.

Han rekker likevel en prat med Vårt Lands utsendte, mellom papirarbeid og stabling av glass i baren. Denne ettermiddagen rigges det til julebord for stamgjestene. I år har de bestilt mat til 100 mennesker.

– Det er vår måte å gi noe tilbake til de faste kundene våre. Vi får så mye av dem, så det skulle bare mangle. Det er verdt det.

Fetisi har albanske røtter fra Nord-Makedonia, og er ikke homofil selv, men har jobbet på det kjente samlingsstedet for skeive i Oslo siden 1996. Dyrtid og høye priser på både strøm, mat og drikke har påvirket mange av gjestene den siste tiden, forteller han.

– Det er jo ikke sikkert alle har noen å feire jul med heller.

Julemiddagen er en fast tradisjon på puben, noen dager før jul. På selve julaften er det åpent «bare» i nattklubben-delen andre etasje fra klokka 21. Det pleier å bli fullt hus.

– Drosjene kjører gjerne all slags folk som vil ut på byen hit, siden vi er et av ganske få steder som faktisk holder åpent, sier Fetisi.

Angrepet

Natt til første juledag i år er det nøyaktig et halvt år siden skytingen i sommer. I perioden etter ble det svært mye oppmerksomhet på puben.

– Mange var jo lei seg, mange kom innom og ga meg en klem. Men det ble litt for mye noen ganger å stå i døra og forklare hva som hadde skjedd, igjen og igjen, forteller Fetisi.

Den omtalte lørdagskvelden i juni var ingen god dag på jobb, forteller bareieren, som påpeker at det kunne gått enda verre.

– Det var jo heavy det som skjedde, men vi skal være glad for at han var en amatør, tenker jeg noen ganger, sier Fetisi, og henviser til den terrorsiktede mannen som rakk å drepe to mennesker i den stappfulle gata før han ble lagt i bakken av sivile og vektere.

Negative eller hatefulle kommentarer stikker for noen av oss enda dypere etter terroren, fordi vi har måtte kjenne på kroppen at slike holdninger kan bli praksis

—  Ingvild Endestad, tidligere leder i Fri, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

Ingvild Endestad mener skytingen kan ha bidratt til at en del skeive føler på enda sterkere utenforskap i egen familie eller lokalmiljø.

– Negative eller hatefulle kommentarer stikker for noen av oss enda dypere etter terroren, fordi vi har måtte kjenne på kroppen at slike holdninger kan bli praksis, hatefulle ord kan faktisk bli handlinger. Da blir de fellesskapene utrolig viktig, sier hun.

Hun forteller at dette gjaldt både etter massakren i Orlando i 2016, hvor en terrorist drepte 53 mennesker på en LHBT-klubb, og etter skytingen ved London pub i sommer.

London pub pyntet til jul.

Daniel Fjell hadde vært på et TV-opptak og skulle egentlig videre på London den kvelden skytingen skjedde, men tilfeldigheter gjorde at han dro hjem i stedet. I likhet med mange andre i miljøet, kjenner han flere som ble berørt, og sier flere sliter etter det som skjedde.

– Det var tungt og tøft da det skjedde. Jeg ble lei meg og sjokkert. Jeg har også omtanke for de ansatte, som gjør en veldig god jobb.

For Fin Serck-Hanssen har det vært viktig å fortsette å besøke puben, til tross for hendelsene.

– For meg som ikke var direkte berørt har det føltes viktig å dra dit, å ikke la terror definere livsstilen.

Kirka og puben

Stamgjesten Fjell kommer fra Groruddalen og forteller at han er kristen. Grorud kirke og London pub er to viktige steder for ham.

Har kirka og puben samme funksjon for deg?

– Ja, på noen måter i alle fall. Begge deler gir glede og styrke i hverdagen. Jeg går i kirken for å finne ro og snakke med presten og andre hyggelige folk, og deltar gjerne på kirkekaffe etterpå. På London pub kommer jeg for å snakke med menneskene jeg kjenner der, og får noe av den samme tryggheten.

Klokka er litt over 16 på mandag ettermiddag, men det er aldri for tidlig for en liten fest på London pub. Fra anlegget runger Rihanna sine bevingede strofer; We fell in love in a hopeless place. På vei ut i desemberslapset møter vi et knippe nye mennesker i svingdøra. Shine a light through an open door, lyder det fra høyttalerne bak oss.

---

London pub

  • Utested i Oslo sentrum med fokus på homofile.
  • Har åpent hver eneste dag, hele året, inkludert julaften.
  • Fikk mye oppmerksomhet etter skyteangrepet 25. juni i år, der to personer ble drept og over 20 personer skadet. Zaniar Matapour (43) er siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger.

---

Les mer om mer disse temaene:

Sigurd Lamark

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur